Urinlekkasje
Stressinkontinens, urgeinkontinens eller blandingsinkontinens

Lekkasje ved svangerskap og etter fødsel
Lekkasje av urin, luft eller avføring er vanlig hos kvinner etter svangerskap og fødsel. Ved vaginal fødsel strekkes muskulaturen rundt skjeden, urinrøret og endetarmen opptil tre ganger sin egen lengde. Det er ingen annen muskel i kroppen som er i stand til. Det er derfor helt naturlig med lekkasje etter fødsel og skal normalisere seg etter ca. 8 uker. Flere kvinner opplever å ha plager med lekkasje lengre enn disse ukene.
Dessverre er lekkasje et tabubelagt tema blant unge kvinner og derfor er det få som velger å oppsøke hjelp. Vi oppmuntrer alle gravide kvinner til å ta kontakt med en fysioterapeut for vurdering av bekkenbunnen, både før og etter fødsel. Veiledning i enkle øvelser, kan i mange tilfeller være tilstrekkelig får unngå store lekkasjer og andre svangerskaps relaterte plager.
Stressinkontinens
Stressinkontinens er urinlekkasje som skjer ved fysisk aktivitet, brå bevegelser, tunge løft, hopp, løp, hoste eller nys. Hele 25% av norske kvinner opplever å være plaget med stressinkontinens på et tidspunkt i livet.
Som oftest skyldes dette svak bekkenbunnsmuskulatur. Når du løfter tungt, hopper eller nyser oppstår det et økt buktrykk. Muskulaturen i bekkenbunnen skal være med å støtte urinrøret når dette økte trykket presser på blæren. Urinlekkasje kan da skje når muskulaturen er for svak til å motstå dette trykket.
Lekkasje kan oppstå i etterkant av fødsel, kronisk hoste, overvekt, mangel på østrogen, urinveisinfeksjon, hjerneslag, demens samt andre tilstander med redusert kognitiv tilstand.
Urgeinkontinens
Urigeinkontinens er definert som en plutselig ufrivillig trang til å late vannet, uten evne til å holde igjen. Ofte store mengder urin, hyppig vannlating og behov for å gå på toalettet flere ganger om natten. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Dette kommer som oftest av en forstørret prostata. Som oftest er årsaken uklar, men urgeinkontinens kan oppstå ved dårlig samspill mellom muskulatur i blære og bekkenbunn.
Blandingsinkontines
Noen kan oppleve blandingsinkontinens – som vil si en kombinasjon av stressinkontinens og urgeinkontinens. Du vil da kunne oppleve plutselig trang til å gå på toalettet, hyppig toalettbesøk både dag og natt, men også vansker med å holde på urin ved host, nys og løp.
Undersøkelse for urinlekkasje
Atlasklinikken i Bergen har fysioterapeut med spesial kompetanse innenfor bekkenbunnsplager.
Det sitter alltid av god tid, og undersøkelsen skjer på dine premisser. Hun bruker vanlig benk, og ikke noe spekulum. De aller fleste syns at undersøkelsen er uproblematisk. Det er ønskelig, at du i forkant av undersøkelsen utfyller et spørreskjema. Den tar utgangspunkt i vanlige symptomer og plager kvinner kan kjenne på. Dette er for å gi oss en enda bedre kartlegging av dine plager. Undersøkelsen begynner med en samtale rundt svarene dine, og ikke minst hva du ønsker å få ut av undersøkelsen og behandlingen.
En typisk undersøkelse består av å vurdere din evne til å aktivere bekkenbunnsmuskulaturen ved å gjøre et «knip». Mange opplever dette som vanskelig og det er ikke uvanlig at kvinner presser og/eller inkluderer mage, sete og lårmuskulatur. Når du føler du har kontroll på selve knipet, vil du få målt styrke og utholdenhet ved manometri. Målingen gjøres gjennom en probe, som føres inn i skjeden. Proben er som en myk tampong. Ved manometri får du konkrete målinger, som vil brukes videre til å vurdere effekt av treningen.
Behandling av urinlekkasje
Uavhengig av grad av problematikk vil behandlingen alltid ta utgangspunkt i symptomene dine, funn fra undesøkelse, retningslinjer og hva som er viktig for deg.
Behandling for stressinkontinens er i første rekke opptrening av bekkenbunnsmuskulatur og det er internasjonal enighet om at trening skal være prøvd før en vurdere operasjon. Det kan ofte ta opptil 4-6 mnd med intensiv trening før en opplever effekt.
Ved behov for operasjon, er den vanligste operasjonen TVT/TOT (tensjonsfri vaginal tape). Et bånd føres da opp bak symfysen og legges under midtre del av urinrøret. Formålet med operasjonen er å stabilisere urinrøret. Ved behov for operasjon vil du typisk behøve en undersøkelse av en gynekolog samt en urodynamisk utredning ved uroterapeut. Dette gjøres via henvisning fra fastlege.
Behandling for urgeinkontinens kombinerer bekkenbunnstrening med blæretrening. Blæretrening er et tilpasset treningsprogram, hvor du skal «holde deg» og over tid øke tiden mellom vannlatning.
Ved lett til moderat grad av urgeinkontinens, kan transkutan tibialisstimulering være en aktuell behandlingsmetode. Tibialisstimulering i behandling av overaktiv blære er godt dokumentert, men den konkrete virkningsmekanismen er ikke kjent. Tanken er at tibialisstimulering hemmer blæren og at ved å bruke aparatet over tid vil normalisere trangen til å gå på toalettet.
Apparatet lånes ut av hjelpemiddelsentralen. Vår fysioterapeut hjelper med å bestille apparatet og veileder deg i hvordan du skal bruke det. Elektrostimulering skal benyttes i 20 minutter, 1-2 ganger daglig i 3 måneder, noen ganger lengre.
Medikamentell behandling kan også forsøkes dersom kombinasjonen av blære-, og bekkenbunnstrening sammen med elektrostimulering ikke er tilstrekkelig.
Lignende plager relatert til kvinnehelse:
Andre plager våre fysioterapeuter behandler:





