Smerter i rygg, nakke, kjeve, arm, skulder, bryst, mellom skulderbladene, kne, fot/ankel, migrene, isjias, hodepine, svimmelhet og idrettsskader er noen av tingene en kiropraktorer kan hjelpe med.

Kiropraktorer i Norge har direkte refusjon med HELFO på samme måte som hos fastlegen, dette beløpet er fratrukket egenandelen. Refusjonstaksten fra HELFO er per i dag kr. 147,- og kr. 68,- for henholdsvis første og påfølgende konsultasjoner. Frikort for egenandelstak 2 inngår dessverre ikke.

Det er ingen grense for når en kan motta kiropraktorbehandling. Vi på Atlasklinikken behandler alt fra nyfødte barn til godt voksne og eldre pasienter med eller uten beinskjørhet.

De aller fleste gravide kan få behandling hos en kiropraktor. Behandlingen tilpasses alltid den enkelte og trimesteret man er i.

Lyden som kan høres ved en ledd-korreksjon er frigjøring av gasser (nitrogengass) inne i leddet. Disse leddene har en kapsel rundt seg hvor det som regel er et visst trykk. Lyden som frigøres kan sammenlignes med å åpne en flaske mineralvann. Denne lyden er helt ufarlig og ledd-korreksjoner er en effektiv og trygg behandlingsmetode når den blir utført av en autorisert kiropraktor, og som regel gjenopptar trykket etter ca. 20 minutter. Det er derfor ikke lyden man er ute etter når man behandler, men et klart formål om å gjennoppta funksjon i og rundt leddet.

Akutte ryggsmerter er vanlig og ufarlig. Dessverre kan dette føre til videre problemer i fremtiden. Svakheter kan oppstå etter en skade, forskning viser også at mange får lettere tilbakefall. Akutte smerter som raskt avtar bør ikke vektlegges for mye. Men det er vitenskapelig dokumentert at kommer man til behandling tidlig i forløpet så bedrer man prognosen og reduserer risiko for tilbakefall. Hurtig utredning og behandling er avgjørende. Man bør undersøkes og behandles og så komme i gang med noen øvelser helst innenfor den første måneden. Selv om smerten går over ligger problemet der ennå. Dette vil på sikt øke risikoen til å få kroniske plager. Overforsiktighet i form av unødvendig sengeleie og passivitet frarådes på det sterkeste da det er dokumentert at dette hindrer optimal leging av skaden.

Dette er veldig individuelt og avhengig av alder, slitasje, skadetype, livsstil osv. Noen trenger en behandling for å bli smertefri, mens andre trenger uker eller måneder før ønsket effekt oppnås. Barn har ofte raskere effekt av behandlingen enn voksne. Dette fordi voksne trenger lengre tid i reperasjonsfasen enn hva barn normalt gjør. Voksne har en tendens til å gå for lenge og overse plagene før de oppsøker hjelp. Smerter er en dårlig indikator for behov av behandling ettersom man kan gå med plager latent i dager, uker, måneder og år uten at det gir symptomer. Smerter er følgelig det siste som kommer i en skadesituasjon, og heldigvis det første som forsvinner på vei tilbake mot optimal funksjon.

Ved akutte skader og smerter er det som regel bedre å bruke is. Is er smertelindrende, reduserer hevelse og kan også senere stimulere til økt sirkulasjon som er viktig for å skape et sunt vev. Føles det varmt, rødt og irritert så bruk is. Her kan du også lese om hva du kan gjøre selv ved akutte smerter.

Nei, men det er alltid en viss risiko forbundet med all type behandling. Forskning har derimot vist at risikoen for alvorlige komplikasjoner ved nakke ledd-korreksjoner er 1:5 890 000. Det er ikke dokumentert om alvorlige bivirkninger forbundet med Gonstead teknikken som kiropraktorene på Atlasklinikken utfører. For å sette det i perspektiv så er det 2 ganger større risiko for å bli truffet av lynet. Risikoen er derfor vesentlig lavere enn hva som er forbundet med enhver medikamentell behandlingsform.

Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten rapporterer kiropraktorbehandling for å være en trygg og effektiv behandlingsform med milde og forbigående plager. De vanligste forbigående bivirkninger inkluderer lokal ømhet, trøtthet samme dag som man mottar behandling. Dette er til sammenlikning, de samme bivirkninger man får etter en treningsøkt. Risiko for alvorlige bivirkninger etterfulgt av nakkemanipulasjon er estimert til 1 per 5,89 millioner og 1 per 1-100 millioner for korsryggbehandling. Risikoen ser derfor ut til å være vesentlig lavere enn hva som er akseptert i enhver medisinsk sammenheng. Det er forøvrig ikke rapportert om alvorlige bivirkninger ved bruk av Gonstead metoden som praktiseres av kiropraktorene på Atlasklinikken.

Hvis man driver med selvmanipulering så er det ett tegn på at ryggsøylen er overbevegelig og man bør oppsøke en kiropraktor for å finne ut hvor årsaken til dette kan ligge. Når man strekker seg for selv å lage en ”knekk” så kan det på sikt være skadelig for kroppen og muligens øke risikoen for slitasje.

Nei, tvert imot så vil man på sikt få en ryggsøyle som fungerer mest mulig optimalt og minske risikoen for overbelastninger og slitasje. En dyktig kiropraktor vil bare jobbe med ledd som virkelig trenger behandling og med spesifikke ledd-justeringer. Det medfører at man unngår å gjøre ledd overbeveglig i motsetning til når man driver med selvmanipulering eller får ukvalifisert personell til å manipulere globale deler av ryggen.

Det er ikke slik at ett ledd hopper ut av posisjon og så korrigerer en kiropraktor dette tilbake. Det som skjer er litt mer komplisert. En kiropraktor jobber med å få en optimal funksjon i nerve-, muskel- og skjelettsystemet. Når vi finner ledd som ikke fungerer optimalt så bruker vi spesifikke ledd-justeringer for å stimulere sensorer (proprioseptorer og mekanoreseptorer) for å lære opp kroppen til å fungere best mulig. Leddkapsel og leddbånd, skiver samt muskler krever ofte mer en bare en behandling for å fungere optimalt.

Det kommer av at de sensorene, som beskrevet i spørsmålet over, ikke fungerer og dermed sier ikke leddet i fra når det er på vei mot ytterstilling. Hjernen oppfatter derfor ikke ”faren” før det er for sent og smertesignaler blir sendt opp fra lokale strukturer som blir overstrekt/irriterte. Har man en slik rygg som ofte ”sklir ut” ved mindre belastninger, så tyder det bare på at man trenger litt lenger oppfølging hos kiropraktoren. Dette sammen med enkle øvelser for å lære leddene opp igjen til å sende riktige signaler opp til hjernen slik at muskulaturen kan kontrollere og beskytte ryggen mot tilbakevende plager.

Det er som regel alltid et muskulært komponent ved en skade/irritasjoner. Muskler har ingen egen hjerne så det må alltid komme signaler fra nervesystemet før musklene trekker seg sammen. Kroppens normale reaksjon ved en skade/irritasjon, er å stramme musklene for å beskytte. følgelig vil det altid være en muskulær komponent innvolvert ved en ledd-låsning. Ved å behandle spesifikke ledd som er involvert vil man sørge for at hjernen får riktige signaler og dermed vil muskulaturen i området begynne å fungere slik den skal. det er litt som at musklene er kroppens forsvar i fare situasjoner, er nervesystemet under fare grunnet en lokal irritasjon, vil den sette inn hele hæren (muskler) for å beskytte området. det hvite flagget blir reist når faresituasjonen er under kontroll, altså ryggen beveger seg optimalt.

Det er ganske stor forskjell på oss, men for den vanlige mann i gata så kan det være vanskelig å se ulikhetene. Vi alle bruker teknikker som kan ligne på hverandre, men det er store forskjeller innenfor filosofien om behandling og viktigheten av årsakssammenhenger. En Naprapat har en 4-årig utdanning og er offentlig autorisert behandler i Norge. En manuellterapeut er en fysioterapeut med 2-årig videreutdanning innenfor manuellterapi. Tidligere har denne utdanningen vært en form for hospitering samt kursmoduler her i Norge, men man har nå startet en utdanning i Bergen. I utlandet kan man ta en videreutdanning innenfor manuellterapi på 1 år fulltid etter en 3-årig fysioterapiutdanning samt turnus. Osteopati kan beskrives som et system for undersøkelse og behandling av muskelskjelettsystemet og bindevevsnettverket. Osteopaten undersøker, tolker og behandler unormale/økede spenninger i disse. Osteopater er offentlig autorisert helsepersonell. En offentlig godkjent kiropraktorutdanning er 6-årig og gjennomføres ved et godkjent universitet og er en av flere av de nevnte profesjoner som har offentlig autorisasjon. Som autorisert helsepersonell er man bundet av kravet til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven.