Piriformis-syndrom

Piriformis-syndromet er en tilstand som gir smerter på baksiden av bekkenet og i sete hvor stråling nedover i benet kan forekomme. Smerten har opphav ved at muskelen piriformis presser på isjiasnerven (sciatic nerven som vist på bilde). Syndrom er en samling av symptomer og tegn som karakteriserer en plage/sykdom, og piriformis-syndromet oppstår der isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom piriformismuskelen. Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort og kraftig muskulatur, men kan også forekomme hos dem som er mindre aktiv eller ikke driver med idrett.

Det kan være vanskelig og skille mellom piriformis-syndromet og vanlig isjias som vi kjenner som skiveprolaps hvor mellomvirvelskiven presser på isjiasnerven i ryggen. Grunnen til dette er at begge tilstander gir de samme symptomene fordi det er den samme nerven som irriteres. Det som skiller de to derimot, er hvor nerven blir klemt og opphavet. En typisk isjiasplage oppstår gjerne etter langvarig ryggsmerte som etter hvert flytter seg nedover i det ene benet. Ved piriformis-syndromet klemmes nerven i bekkenet, og det er vanlig at smerten starter i baken og ikke i ryggen. Men selv om isjiassmerter fra rygg ofte presenteres ved parallell ryggvondt og smerter i fot, kan faktisk denne lidelsen også presenteres med smerter i fot alene, dette kaller vi nevrogen intermitterende klaudikasjon og forekommer typisk hos eldre med slitasjeforandringer i rygg hvor kanalen der nerveroten passerer blir komprimert (spinal stenose).

Musculus piriformis

Muskelen piriformis er en del av muskulaturen i hoften og hører delvis til de «indre» hoftemusklene. Muskelen har en langstrakt trekantet form og strekker seg fra den fremre flaten på korsbenets utside og fester seg på lårbenets trochanter major (store lårbensknuten på utsiden av hoften). På norsk kalles muskelen for «den pæreformede muskelen». I stående stilling kan muskelen bevege foten ut til siden og rotere hoften utover, mens med bøyd hofteledd over 60 grader, kan den rotere hoften innover. Muskelen har med andre ord flere funksjoner og en ansett som en viktig stabilisator.

Årsaker til piriformis-syndrom

Fagfolk er i tvil rundt årsaken til piriformis-syndromet. Man antar likevel at det kan være en sekundær tilstand til en lokal betennelse, skade eller overaktivitet i form av krampe som medfører at nervepassasjen blir trang. Derfor skilles vi ofte mellom primær og sekundær piriformis-syndrom. 

En primær tilstand er medfødt hvor isjiasnerven passerer gjennom piriformismuskelen på en noe uvanlig måte. Normal sett vil isjiasnerven passere like i underkant av piriformismuskelen, men hos omtrent 20 % passerer deler av eller hele isjiasnerven gjennom piriformismuskelen. Hos denne beskjedne gruppen har man sett en 15 % økning i risiko for å utvikle piriformis-syndrom.

Sekundært piriformis-syndrom er helt klart det mest vanlige, hvor smerten trolig har opphav fra en form for skade mot piriformismuskelen som i ettertid fører til økt trykk mot isjiasnerven. Det er flere måter skaden kan oppstå på, blant annet ved overbelastning ved gjentatt aktivitet, slik som lange gåturer, løping og/eller hard eller ny type styrketrening. Andre årsaker kan være ved at man over lang tid belaster området ved å sitte på et hardt

underlag eller mot en «tykk» lommebok i baklommen. Det kan også oppstå etter mer kraftfulle traumer som fall, brudd, osv. hvor man lander på baken. Konsekvensen av slike traumer elle roverbelastning antas å forårsake en irritasjon/skade i muskelen som gir muskelsammentrekningen og fører til trykk på isjiasnerven.

Vanlige symptomer ved piriformis-syndrom

Lokalisering av smertene er ofte upresis, den kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken, og/eller i nedre del av leggen. Mest typisk derimot, foreligger den verkende smerten fra sitteknuten, eventuelt med utstrålende smerte ned til baksiden av låret og i få tilfeller, helt ned i leggen. Smertene forverres ofte ved kraftig bruk av piriformismuskelen, for eksempel når du går fort eller sitter på huk; eller ved at sitter lenge med bøyde hofter, for eksempel på kino eller ved bilkjøring. Smerten avtar som regel når du reiser deg opp og beveger deg. Idrettsutøvere kan noen ganger oppleve det som om hamstringmuskulaturen på baksiden av lår føles for kort, og de får ikke opp maksimal fart ved spurter eller klarer å strekke ut benet ved hekkeløp osv.

Undersøkelse av piriformis-syndrom

Piriformis-syndrom er alltid på differensialdiagnosen til våre terapeuter (fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor) når du presenterer med smerter i seteregionen med eller uten strålesmerter til ben. En førstegangskonsultasjon vil derfor gjennom samtale og undersøkelse avdekke eller avkrefte diagnosen. Strekk, stram og/eller kompresjonstester vil ofte enkelt kunne avdekke syndromet. Riktig diagnose er avgjørende for hvilke behandling som iverksettes, og behandlingen for piriformis-syndrom er ofte ganske enkel og rett frem. Ved behov for ytterligere undersøkelser kan kiropraktor henvise til røntgenbilde, ultralyd, CT eller MR for å gi mer informasjon om hvilke strukturer som er involvert. Men dette er sjeldent nødvendig her, og benyttes bare hvis man ikke responderer på konservativ behandling.