Kiropraktisk autorisasjon

I 1989 ble kiropraktorene en av landets autoriserte helsepersonellgrupper. Som autorisert helsepersonell er man bundet av kravet til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. Personer uten autorisasjon som kiropraktor har ikke adgang til å bruke samme tittel, eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Autorisasjon gis til søkere som har bestått utdanning som kiropraktor ved utdanningsinstitusjon sertifisert av ECCE (European Council on Chiropractic Education) eller CCEI (The Councils on Chiropractic Education International), og som har fullført obligatoriske 1-årig turnustjeneste etter endt studeforløp. ECCE er et selvstendig akkrediteringsorgan for europeiske utdanningsinstitusjoner som tilbyr kiropraktorutdanning. ECCE sikrer at utdanningen som tilbys ved institusjonene er av høy kvalitet og i henhold til angitte akademiske standarder for helsefagutdanninger. Helsedirektoratet har satt som krav at det kun er personer utdannet innen EU/EØS fra ECCE-akkrediterte skoler som kvalifiserer til lisens og autorisasjon som kiropraktor i Norge.

Det er en forutsetning for fullt medlemskap i Norsk Kiropraktorforening at vedkommende har utdannelse fra en ECCE godkjent skole, fullført 1-årig turnustjeneste og at vedkommende er autorisert i Norge. For å kunne kvalifisere for norsk autorisasjon (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK) som kiropraktor må man etter fullført utdannelse gjennomføre et år turnustjeneste i Norge under veiledning av en autorisert kiropraktor. Sykemeldings-, rekvisisjon- og henvisningsrett for kiropraktorer er betinget av at de har gjennomført kurs i trygdefaglige emner i regi av Universitet i Oslo.

Kiropraktorer i Norge er i en særstilling hva angår plikter og rettigheter som helsepersonell. Kiropraktorer er i Norge en del av det offentlige helsevesen, med rett til henvisning til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten, samt rettigheter som sykmelder. Det er derfor en forutsetning at man har en god forståelse av oppbyggingen av det norske helsevesenet og utfordringer og plikter knyttet til ens egen rolle som primærkontakt.