Sengevæting er plagsomt for både barn i form av frustrasjon og forlegenhet, og for foreldre i form av økt arbeid med å skifte på seng og klær. Man antar at så mange som 10-15% av barn sliter med sengevæting, og det er dobbelt så hyppig hos gutter som hos jenter. Det er også en sterk familiær sammenforekomst mellom sengevæting hos foreldre og barn, hvor mellom 44% og 77% av barn utvikler samme problemer hvis henholdsvis en eller begge foreldre hadde de samme plager. Etter 3 års alderen er det forventet at barn sover gjennom natten uten sengevæting, og sjelden stilles diagnosen før 4-års alderen når blærekontroll er fullt utviklet.

Hvem skal man oppsøke for diagnose

De fleste foreldre oppsøker naturligvis helsesøster, lege og spesialister for å finne en årsakssammenheng til barnets symptomer. En rekke underliggende årsaker kan inkludere obstruksjoner, neurologiske lidelser, infeksjoner eller diabetes, og skal alltid utelukkes i forkant av annen behandling. Likevel er det sjeldent at man finner en underliggende årsak; og grunnet manglende kunnskap har man til i dag ingen klar formening om hva som forårsaker sengevæting. Barn kan derfor gå en årrekke med disse plagene uten å få hjelp. Dette bidrar selvfølgelig til økt frustrasjon hos foreldre som sitter igjen med mange ubesvarte spørsmål og begrenset med tiltak for å hjelpe sitt barn.

Over tid vil dette følgelig gå ut over barnets selvbilde. Barnet vegrer seg for å delta i sosiale sammenkomster i frykt for å miste blærekontroll, mens foreldre frykter at barnet skal bli mobbet om uhellet skulle inntreffe eller andre får vite om problemet.

Hvem kan hjelpe barnet mitt?

Per i dag opplever mange varierende resultater av medisinsk behandling. Disse inkluderer blant annet antivanndrivende medisinering, urinalarm, bekkenbunnsøvelser hos fysioterapeut og motivasjon fra foreldre. Kiropraktikk har likevel i lang tid vist seg ved små studier å ha en god klinisk effekt på et mindre antall pasienter. Per i dag er det dessverre for få forskningsstudier på feltet til å kunne gi noen konklusjon om effekt.  Det etterlyses derfor størres studier som kan etterprøve de resultatene som foreligger (Glazener, 2005 and Huang, 2011; Cochrane).

Hvordan kan en terapeut på Atlasklinikken hjelpe?

Skulle undersøkelse vise mye stivhet i rygg og bekken, vil man se raske resultater etter kiropraktorbehandling. Det er også en stor gruppe som får bedring grunnet råd gitt for å trene opp blærekontroll etc. Din terapeut vil i første omgang gjennomføre en grundig historie med foreldre og barn for å prøve å kartlegge mulige årsaker. Videre vil det bli gjennomført en undersøkelse for å kartlegge funksjon. I mange tilfeller ser vi på Atlasklinikken at problemet i muskel- og skjelettsystemet ligger i korsbenet grunnet et traume i form av fall på baken, mens i sjeldnere tilfeller finner kiropraktoren problemet i øvre nakke. Årsaken til at mange barn responderer på nettopp disse områdene er usikkert, samme måte som man ofte ikke finner en underliggende medisinsk årsak til problemet.

Kiropraktorbehandlingen er for øvrig en svært skånsom behandlingsform og sjeldent vil barnet merke noe ubehag ved ledd-korreksjonsbehandling. Behandlingen er ikke sammenlignbar med manuell behandling for voksne. Bivirkningene er få og omhandler ofte mild forbigående lokal ømhet og trøtthet samme dag som man mottar behandling. Det er ikke rapportert om alvorlige bivirkninger forbundet med manipulasjonsbehandling på barn. Kiropraktoren som primærkontakt vil i tilfeller hvor det foreligger sekundær sengevæting grunnet psykologiske problemer, som mobbing på skole eller interne familiære problemer, ofte samarbeide med psykolog og barnelege.

Osteopater benytter også teknikker som kan bidra til å lindre stivhet i bekken og rygg, da osteopatene jobber mye med bindevev i mage- og bekken regionen. Ofte kan man finne spenninger i bekkenet som direkte kan trykke på blæren. Dette kan i noen tilfeller forstyrre funksjonen slik at blæren tømmes ukontrollert.

Hva kan du som foreldre gjøre?

Foreldre har videre også en viktig rolle med å bidra til at barnet avvennes sengevæting. Motivasjon er likevel trolig den viktigste faktoren, her kan man følge en månedsdagbok hvor barnet får stjerne i boken for hver tørre natt, og i slutten av måneden blir barnet belønnet med en gave skulle man innfri antall stjerner man er blitt enige om. I tillegg bør barnet gjenoppta rutiner og unngå stimulerende aktiviteter en halv time før leggetid. Disse inkluderer å legge seg tidlig, unngå væskeinntak på kveldstid, tv eller videospill. Foreldre kan i stedet for eksempel lese favoritthistorier for barnet før leggetid.

Dette bør man gjøre hvis sengevæting vedvarer

•    Oppsøk lege for å avkrefte underliggende sykdomsårsak
•    Kontakt Atlasklinikken for undersøkelse om det kan være aktuelt med behandling
•    Vis forståelse og omsorg for barnet som ofte er redde og forlegen i slike tilfeller
•    Vær nøye med kveldsrutiner som leggetid, væskeinntak og oppskakende aktiviteter
•    Motiver barnet til å delta på sosiale aktiviteter
•    Prøv en månedsdagbok med belønning for tørre netter.