Atlasklinikken | Kiropraktikk, Fysioterapi, Akupunktur, Osteopati og Massasje

Er du vår nye resepsjonsmedarbeider i Oslo?

Wed, 11 Mar 2026 08:22:53 GMT

Vi søker resepsjonsmedarbeider i deltidsstilling på vår avdeling i Oslo

Atlasklinikken er et etablert tverrfaglig helsesenter med klinikker i Oslo og Bergen . Vi har et sterkt fokus på kompetanse, kunnskap og resultater gjennom vårt akademi. Vi har godt innarbeidet infrastruktur, hvor våre resepsjonister administrerer den daglige driften. Vi søker nå etter en resepsjonsmedarbeider til en deltidsstilling på vår avdeling i Oslo.

Høy faglig kompetanse står sentralt hos oss, og Atlasklinikken er i dag ledende innen helsefaglig klinisk forskning. Våre terapeuter har bidratt i media med klinisk folkeopplysning i tillegg til en god del mediedekning på grunn av sitt forskningsarbeid. Spesielt har noen av våre kiropraktorer som er akademisk aktiv med ph.d arbeid, publisert flere vitenskapelige artikler. Terapeutene hos oss blir derfor ofte benyttet som eksperter innen sine respektive fagfelt ved forespørsler fra ulike nyhetsmedier.

Atlasklinikken har videre opparbeidet seg et tett samarbeid innen det helsefaglige forskningsmiljø og jobber tett med flere legekontorer. I tillegg har vi et svært tett samarbeid med nasjonale og internasjonale helseforsikringsselskap samt tilknytning til Høyskolen Kristiania i Oslo.

Arbeidsoppgaver

Sentralbord
Resepsjon
Administrering av timesystem
Kasseoppgjør og lettere regnskapsarbeid
Ansvar for innkommende og utgående post og e-post
Forefallende kontorarbeid
Fungere som administrativ avlaster for terapeuter
En aktiv holdning til innovative fremtidige løsninger for bedriften

Ønskede kvalifikasjoner for en resepsjonsmedarbeider:

Relevant erfaring som resepsjonist / helsesekretær
Datakyndig, vi bruker programvaren Aspit
Ønsker å bidra til aktivitet på våre sosiale medier
Gode norskkunnskaper
Evne til å yte god service
Den rette kandidaten er fleksibel, strukturert, ansvarsfull og selvstendig
Fleksibel på å jobbe noe dagtid (8-16)

Kontaktdetaljer

Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø i trivelige lokaler i hjertet av Oslo.

Lønn etter avtale. Snarlig tiltredelse.

Søknad med CV, attester og referanser sendes til: ole@atlasklinikken.no

Er du vår nye Osteopat i Bergen?

Tue, 20 Jan 2026 09:17:00 GMT

Vi søker osteopat til vår klinikk i Bergen

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen . Gjennom snart 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for muskel- og skjelettdiagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I den forbindelse så søker nå Atlasklinikken avd. Bergen en/ei motivert og engasjert osteopat til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Bergen sentrum sammen med hyggelige kollegaer. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Atlasklinikken er i dag ledende innen helsefaglig klinisk forskning. I tillegg til å ha fått god mediedekning på grunn av sitt forskningsarbeid, har flere av våre medarbeidere publisert internasjonale vitenskapelige artikler på hodepine, nakkeplager, svimmelhet, ryggsmerter og ernæring i anerkjente internasjonale medisinske tidsskrifter. Dette arbeidet med kunnskapsdeling fortsetter, og du kan nå bli en del av dette.

Vi har godt innarbeidet infrastruktur, hvor vår administrasjon håndterer mye av den daglige driften. Vi har godt samarbeid med helseforsikringsselskapene og legekontor. Atlasklinikken kan også tilby regnskapsfører om ønskelig og står for alt innkjøp av topp moderne utstyr samt journalsystemer.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig osteopat som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En osteopat som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Klinikken legger til rette for et høyt antall nye pasienter inn, men det er osteopatens ansvar å ivareta pasienten med den høyeste faglige standard.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Vi søker kiropraktor i Bergen

Mon, 19 Jan 2026 08:19:10 GMT

Vi søker kiropraktor til vår klinikk i Bergen

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen . Gjennom 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for muskel- og skjelettdiagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I forbindelse med at vår turnuskiropraktor skal flytte hjem til Stavanger, så søker nå Atlasklinikken avd. Bergen en motivert og engasjert kiropraktor til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Bergen sentrum sammen med hyggelige kollegaer, og i en by som er verdig å stå på UNESCOs liste over verdensarv med sine naturomgivelser. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Atlasklinikken er i dag ledende innen helsefaglig klinisk forskning. I tillegg til å ha fått god mediedekning på grunn av sitt forskningsarbeid , har flere av våre medarbeidere publisert internasjonale vitenskapelige artikler på hodepine, nakkeplager, svimmelhet, ryggsmerter og ernæring i anerkjente internasjonale medisinske tidsskrifter. Dette arbeidet med kunnskapsdeling fortsetter, og du kan nå bli en del av dette.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig kiropraktor som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En kiropraktor som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Klinikken kan dokumentere for et høyt antall nye pasienter inn, men det er kiropraktorens ansvar å ivareta pasienten med den høyeste faglige standard.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Vi søker fysioterapeut til vår klinikk i Oslo

Sun, 18 Jan 2026 12:52:18 GMT

Er du vår nye fysioterapeut i Oslo?

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen. Gjennom snart 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for muskel- og skjelettdiagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I den forbindelse så søker nå Atlasklinikken avd. Oslo en motivert og engasjert fysioterapeut til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Oslo sentrum med Rådhuset som nærmeste nabo og ikke minst, sammen hyggelige og kompetente kollegaer. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Vi har godt innarbeidet infrastruktur, hvor våre resepsjonsansatte administrerer den daglige driften. Vi har godt samarbeid med helseforsikringsselskapene og legekontor. Atlasklinikken kan også tilby regnskapsfører om ønskelig og står for alt innkjøp av topp moderne utstyr samt journalsystemer.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig fysioterapeut som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En fysioterapeut som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Klinikken legger til rette for et høyt antall nye pasienter inn, men det er fysioterapeutens ansvar å ivareta pasienten med den høyeste faglige standard.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Vi søker fysioterapeut i Bergen (Besatt)

Fri, 19 Sep 2025 09:18:11 GMT

Vi søker fysioterapeut til vår klinikk i Bergen

Grunnet stor pågang av nye pasienter så søker nå Atlasklinikken avd. Bergen en motivert og engasjert fysioterapeut til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Bergen sentrum sammen med hyggelige kollegaer, og i en by som er verdig å stå på UNESCOs liste over verdensarv med sine naturomgivelser. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Vi har godt innarbeidet infrastruktur, hvor våre administrasjon håndterer mye av den daglige driften. Vi har godt samarbeid med helseforsikringsselskapene og legekontor. Atlasklinikken kan også tilby regnskapsfører om ønskelig og står for alt innkjøp av topp moderne utstyr samt journalsystemer.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig fysioterapeut som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En fysioterapeut som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Klinikken legger til rette for et høyt antall nye pasienter inn, men det er fysioterapeutens ansvar å ivareta pasienten med den høyeste faglige standard.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.
Fysioterapeuten må være villig til å utføre manuell behandling av muskel- og skjelettplager som en sentral del, i tillegg til rehabilitering gjennom aktiv medvirkning fra pasienten.

Høres dette interessant ut? Kontakt vår Daglig Leder og kiropraktor, Ole Sommerseth, på e-post (ole@atlasklinikken.no) eller ring han for en uformell prat på tlf. 408 81 915, for å høre mer om denne unike muligheten. Søknader behandles fortløpende. Du er også velkommen til å kontakte vår Klinikksjef Christian Lyng for å avtale et besøk eller en uformell prat rundt stillingen, miljø og pasientgrupper, tlf: 401 82 565.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Cervikogen svimmelhet

Fri, 06 Jun 2025 05:16:22 GMT

Cervikogen svimmelhet (nakkesvimmelhet) er en tilstand der individer opplever følelser av svimmelhet eller ubalanse som stammer fra problemer i nakkeregionen. Begrepet cervikogen refererer og brukes ofte som et begrep innen medisinsk terminologi for å beskrive symptomer eller tilstander som stammer fra nakken. Cervikogen svimmelhet er en type svimmelhet som ofte er forbundet med nakkesmerter og kan utløses eller forverres av spesifikke nakkebevegelser eller -stillinger. Selv om det ikke er like vanlig, kjent eller anerkjent blant helsepersonell som andre former for svimmelhet , kan det påvirke daglige aktiviteter og livskvalitet betydelig.

Underliggende mekanismer - cervikogen svimmelhet

Nervene i ryggsøylen inneholder en rekke proprioseptorer, som forenklet kan beskrives som sensoriske reseptorer som gir informasjon om kroppens stilling og bevegelse. Disse reseptorene spiller en avgjørende rolle i å opprettholde balanse ved å sende signaler til hjernen om hodets og nakkens posisjon. Når disse signalene forstyrres på grunn av dysfunksjon i nakkeregionen, kan det føre til en mismatch av sensorisk informasjon, noe som resulterer i svimmelhet eller en følelse av ustøhet. I tillegg er det en tett relasjon mellom nakkeregionen og det vestibulære systemet (balanseorganer i det indre øret). Denne sammenhengen kan føre til at problemer i nakken kan påvirke balanse og romlig orientering.

Årsaker til cervikogen svimmelhet

Flere faktorer kan bidra til utviklingen av cervikogen svimmelhet:

Nakkeskader: Traumer som whiplash fra bilulykker kan skade nakkestrukturer, noe som fører til svimmelhet.
Degenerative forandringer: Tilstander som cervikal spondylose eller leddgikt kan endre nakkens normale funksjon og påvirke balansen.
Dårlig holdning: Langvarig dårlig holdning, spesielt i aktiviteter som involverer forovervendt hodestilling, kan belaste nakkemuskler og ledd.
Muskelspenning: Stramhet eller spasmer i nakkemusklene kan forstyrre proprioseptiv input.

Forskning indikerer at degenerasjon (slitasjeforandringer) av nakkeskive kan føre til svimmelhet på grunn av tilstedeværelsen av mekanoreseptorer. Mekanoreseptorer er spesialiserte sanseceller i kroppen som reagerer på mekanisk stimuli som trykk, strekk, berøring eller vibrasjon. De spiller en viktig rolle i å formidle informasjon om kroppens posisjon og bevegelse inkludert fart av bevegelse til hjernen. Disse reseptorene kan, når de stimuleres av inflammatoriske cytokiner, sende unormale signaler til hjernen, noe som resulterer i svimmelhet.

Hvordan diagnostiserer vi cervikogen svimmelhet?

Diagnostisering av cervikogen svimmelhet innebærer en omfattende tilnærming:

Klinisk historie: Vurdering av forholdet mellom nakkesmerter og svimmelhet, og identifisering av eventuelle utløsere eller mønstre.
Fysisk undersøkelse: Vurdering av nakkens bevegelsesomfang, muskelømhet og leddfunksjon. Undersøkelsen retter seg vel så mye mot utelukkelse av andre årsaker som for eksempel lidelser i det indre øret eller nevrologiske tilstander, se differensialdiagnoser under.

Det finnes ingen definitiv test for cervikogen svimmelhet; derfor er diagnosen ofte basert på kliniske funn og utelukkelse av andre tilstander. Våre behandlere vil benytte ulike tester i vurdering av leddposisjonsfeil som ofte vil hjelpe med diagnostiseringen.

Differensialdiagnoser for cervikogen svimmelhet

Flere tilstander kan etterligne symptomene på cervikogen svimmelhet:

Benign paroksysmal posisjonsvertigo (BPPV), også kjent som krystallsyken : Denne er karakterisert av korte episoder med svimmelhet utløst av hodebevegelser.
Ménières sykdom: Involverer episoder med vertigo, hørselstap og tinnitus.
Vestibulær nevritt: En lidelse i det indre øret som forårsaker plutselig, alvorlig vertigo.
Vestibulær migrene: Migrene som presenterer seg med vertigo og balanseforstyrrelser.

Nøyaktig diagnose er avgjørende for å sikre riktig behandling. Å skille mellom disse tilstandene krever ofte en kombinasjon av kliniske vurderinger og spesialiserte tester. Ved mistanke om lidelser i det indre øret eller nevrologiske tilstander vil våre behandlere henvise til nevrolog eller Øre-Nese-Hals spesialist.

Behandling for cervikogen svimmelhet

Dessverre finnes det ikke spesifikke medisiner som er direkte rettet mot cervikogen svimmelhet. Nettopp fordi denne primært skyldes mekaniske problemer i nakken. Manuell behandling derimot, har vist seg å være effektiv i behandling av cervikogen svimmelhet. Teknikker som retter seg mot passive leddmobiliseringer eller ledd-manipulasjon har vist fordeler i å redusere svimmelhetsfrekvens og forbedre nakkefunksjonen. Flere randomiserte kontrollerte studier har vist en betydelige forbedringer i svimmelhetsrelatert funksjonshemming og cervikalt bevegelsesomfang sammenlignet med placebobehandlinger. Disse terapiene tar sikte på å gjenopprette normal leddmekanikk, forbedre proprioseptiv input og lindre muskelspenninger i cervikalregionen. Videre akn det noen ganger også være hensiktsmessig å gi øvelser som hjelper øynene. Dette for å fjerne hindringer for riktig balanse siden øynene og nakken samarbeider for å opprettholde balansen.

Hvorfor velge Atlasklinikken?

Atlasklinikken spesialiserer seg på vurdering og behandling av cervikogen svimmelhet og har publisert vitenskapelige artikler på tema. Vårt tverrfaglige team bruker evidensbaserte manuelle teknikker skreddersydd til individuelle behov. Ved å fokusere på å gjenopprette nakkesøylens funksjon og forbedre proprioseptiv input, tar vi sikte på å lindre svimmelhetssymptomer og forbedre den generelle livskvaliteten.

Relaterte plager:

Vi søker Osteopat i Oslo (Besatt)

Wed, 28 May 2025 09:17:23 GMT

Vi søker Osteopat til vår klinikk sentralt i Oslo sentrum

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen. Gjennom snart 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for muskel- og skjelettdiagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I forbindelse med at en av våre osteopater søker nye utfordringer så søker nå Atlasklinikken avd. Oslo en motivert og engasjert osteopat til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Oslo sentrum med Rådhuset som nærmeste nabo og ikke minst, sammen hyggelige og kompetente kollegaer. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig osteopat som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En osteopat som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Er du vår nye resepsjonsmedarbeider i Bergen? (Besatt)

Mon, 03 Mar 2025 09:57:55 GMT

Vi søker resepsjonsmedarbeider i deltidsstilling på vår avdeling i Bergen

Arbeidsoppgaver

Sentralbord
Resepsjon
Administrering av timesystem
Kasseoppgjør og lettere regnskapsarbeid
Ansvar for innkommende og utgående post og e-post
Forefallende kontorarbeid
Fungere som administrativ avlaster for terapeuter
En aktiv holdning til innovative fremtidige løsninger for bedriften

Ønskede kvalifikasjoner for en resepsjonsmedarbeider:

Relevant erfaring som resepsjonist / helsesekretær
Datakyndig, vi bruker programvaren Aspit
Ønsker å bidra til aktivitet på våre sosiale medier
Gode norskkunnskaper
Evne til å yte god service
Den rette kandidaten er fleksibel, strukturert, ansvarsfull og selvstendig
Fleksibel på å jobbe noe dagtid (8-16)

Kontaktdetaljer

Vi kan tilby et godt arbeidsmiljø i trivelige lokaler i hjertet av Bergen sentrum.

Lønn etter avtale. Snarlig tiltredelse.

Søknad med CV, attester og referanser sendes til: ole@atlasklinikken.no

Fysioterapeut – 6 ukers kontroll av mor etter fødsel

Fri, 14 Feb 2025 17:30:21 GMT

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Smerte i rygg og bekken i løpet av et svangerskap er svært vanlig. Dette skyldes de mange endringene i kroppen som oppstår under graviditeten. Dette er hemmende, men ufarlige smerter, som stort sett normaliserer seg innen 6 måneder etter fødsel. Det er derfor ikke unormalt å kjenne på vondter de første månedene i barseltiden.

Husk på at det aldri er for seint å oppsøke hjelp!

Under svangerskapet og fødselen gjennomgår bekkenbunnsmuskulaturen stor belastning. Ved vaginal fødsel strekkes muskulaturen rundt skjeden, urinrøret og endetarmen opptil tre ganger sin egen lengde. Dette er det ingen annen muskel i kroppen som er i stand til. Det er helt naturlig med lekkasje etter fødsel, men dette skal normaliseres etter rundt 8 uker. Kvinner kan også føle på tyngdefornemmelse og nedpress i underlivet etter fødsel. Dette kan skyldes en svekkelse av bekkenbunnens evne til å støtte opp livmor, blære og/eller tarm. Omtrent 40% får fremfall etter fødsel, men langt fra alle opplever symptomer. Forskning viser at bekkenbunnstrening har god effekt på både lekkasje og fremfall etter fødsel.

I Norge får alle kvinner tilbud om 6 ukers kontroll hos fastlegen. Flere opplever dette som tilstrekkelig, men mange kvinner opplever endringer i bekkenbunnen etter fødsel, og da kan en etterfødselsundersøkelse hos fysioterapeut være veldig nyttig.

Etter fødsels kontroll gjøres fysioterapeuter

En etter fødsels kontroll gjøres hos fysioterapeuter med spesialkompetanse innenfor kvinnehelse, som kan utføre vaginal undersøkelse. Dette for å kunne gjøre grundig vurdering av bekkenbunnsmuskulaturen din. Undersøkelsen er ikke bare for dem som har plager, men for alle nybakte mødre som ønsker en vurdering og hjelp til å komme seg etter fødselen. Vi anbefaler å gjøre en etter fødselskontroll når det har gått 6 uker. Dette fordi rifter har en tildelingstid på 6-8 uker.

Slik utfører vår fysioterapeut kvinnehelseundersøkelse og behandling:

Det settes alltid av god tid, og undersøkelsen skjer på dine premisser. Fysioterapeuten bruker vanlig benk, og ikke noe spekulum. De aller fleste synes at undersøkelsen er uproblematisk. Det er ønskelig, at du i forkant av undersøkelsen utfyller et spørreskjema. Den tar utgangspunkt i vanlige symptomer og plager kvinner kan kjenne på. Dette er for å gi oss en enda bedre kartlegging av dine plager. Undersøkelsen begynner med en samtale rundt svarene dine, og ikke minst hva du ønsker å få ut av undersøkelsen og behandlingen.

En typisk undersøkelse består av å vurdere din evne til å aktivere bekkenbunnsmuskulaturen ved å gjøre et «knip». Mange opplever dette som vanskelig og det er ikke uvanlig at kvinner presser og/eller inkluderer mage, sete og lårmuskulatur. Fysioterapeuten vil deretter vurdere muskulær aktivering ved å palpere (kjenne) med en finger vaginalt. Bekkenbunnen har en tykkelse på rundt 1,5 cm, som vil si lengden av en halv finger, derfor vil ikke fysioterapeuten behøve å gå lengre inn enn det.

Når du føler du har kontroll på selve knipet, vil du få målt styrke og utholdenhet ved manometri. Målingene gjøres gjennom en probe, som føres inn i skjeden. Proben er som en myk tampong. Ved manometri får du konkrete målinger, som vil brukes videre til å vurdere effekt av treningen. Ut ifra målingene kan fysioterapeuten tilpasse videre behandling samt bekkenbunnstrening.

Det er viktig å presisere at 6-ukers kontroll hos fysioterapeut ikke erstatter 6-ukers kontroll hos fastlege og evt. kontroll hos jordmor. Undersøkelsen oppleves for mange kvinner som et godt tilskudd, da det blir gjort en grundig vurdering av bekkenbunnen. Undersøkelsen vil bli tilpasset dine ønsker å behov. Det vil kun bli gjort en vaginal undersøkelse, om dette er noe du selv ønsker. Fysioterapeuten vil også kunne gi oppfølging av delte magemuskler, bekken-, korsryggsmerter og keisersnitt. Ønsker du å komme tilbake til trening og fysisk aktivitet vil det bli tilpasset et rehabiliteringsprogram etter dine mål og hvor treningsvant du er.

Bekkenbunnen er første prioritet ved en etter fødsels kontroll, så lenge du ønsker det. Undersøkelsen kan selvfølgelig brukes til å vurdere andre ting som:

Vedvarende eller nyoppståtte smerter i korsrygg eller bekken
Smerter i bekkenbunnen etter fødsel
Vurdere styrke samt veiledning i trening etter fødsel
Keisersnitt
Delte magemuskler

Keisersnitt

Hvert år forløses rundt 16% med keisersnitt i Norge. Keisersnitt er en omfattende bukoperasjon, som involverer åpning av flere lag i magen, som er viktig for bevegelse og funksjon. Det å komme seg etter en operasjon er aldri lett. Sammen med å ta vare på en nyfødt baby kan være svært krevende. Likevel er det lite eller ingen oppfølging i det offentlige, så lenge såret gror som det skal. For noen er dette tilstrekkelig, mens andre opplever oppfølgingen og informasjonen som mangelfull.

Kroppen bruker betydelig lengre tid på å komme seg, sammenlignet med en vaginal fødsel. Derfor er keisersnitt langt fra den lette utvei. Det er viktig å gi kroppen tid til å komme seg etter operasjonen. Ikke begynn med øvelser før du er klar. Når dette er, oppleves som svært individuelt. Noen er klar etter et par uker, andre trenger lengre tid. Det er viktig å komme gradvis tilbake i aktivitet. Utover at kroppen har vært igjennom en operasjon, har kroppen også behov for å komme seg etter et svangerskap.

Retningslinjer for aktivitet etter keisersnitt

På nåværende tidspunkt omhandler retningslinjene kun at kvinner som har utført keisersnitt, skal unngå å løfte tyngre enn barnets vekt, de første 6 ukene. Man anbefales videre å unngå øvelser og bevegelser som skaper direkte strekk og bevegelse av såret opptil 12 uker. Et eksempel på dette er sit-ups som øvelse, men også når man skal reise seg opp fra liggende til sittende i sengen.

Aktivitet vil derimot bidra til å øke sirkulasjonen og redusere hevelsen. Det vil også bidra til å få

tarmene i gang. Å gå rundt inne i huset eller på sykehuset er nok de første dagene. Viktig å lytte til kroppen og ta det rolig i begynnelsen. Ikke forvent at du er der hvor du slapp før svangerskapet eller til og med keisersnittet. Fokus på oppreist holdning, dype pust ned i magen og gradvis øke mengden og tempo, når kroppen syns at det er greit.

Det anbefales å gjøre arrvevmobilisering etter uke 6, eller lengre om såret ikke har grodd tilstrekkelig. Massasje bidrar til å løse opp arrvevet, forbedre blodsirkulasjonen og redusere eventuelle spenninger. Vi anbefaler derfor å få veiledning av fysioterapeut med spesialkompetanse i kvinnehelse. Arret under såret er bare 55% helet i uke 8. Det er derfor viktig å vente med mageøvelser om du kjenner smerte. Dette er veldig individuelt, og derfor er det vanskelig å gi antall uker, men de fleste er ikke klar før uke 12.

Slik utfører vår fysioterapeut keisersnittundersøkelse og behandling:

Vaginal undersøkelse: vurdering av funksjon samt styrke og utholdenhet av bekkenbunnen
Veilede i opptrening av bekkenbunnsmuskulaturen
Veileder i arrvevsmobilisering når såret har grodd fint (uke 6-8)
Veiledning i puste-, og kjerneaktiverende øvelser
Veiledning i gradvis økning av fysisk aktivitet og veien tilbake til trening

Undersøkelsen tilpasser hver enkelt, hva du har behov for og hvilke spørsmål du sitter igjen med etter svangerskapet, fødselen og i den nye tilværelsen.

Råd for å unngå triggere som kan gi smerte i operasjonssåret

Unngå å forflytte deg gjennom en sit-ups bevegelse, forflytt deg heller gjennom sideleie for å redusere bevegelse i såret (de første 12 uker)
Host og nys øker buktrykket som igjen øker press på såret, støtt gjerne med en pute inn mot såret (første 6 ukene). Host og dype pust i magen er viktig for å forhindre komplikasjoner etter operasjon som lungebetennelse
Forsøk å holde en oppreist holdning, bakoverlent stilling kan gi smerte i såret. Eksempel: Vaske håret i dusjen. Ta heller av dusjhode sånn at du kan kontroller strekket i såret
Ta deg god tid når du er på toalettet. Trykk og press øker buktrykket
Vent med husarbeid som støvsuging og vasking, få gjerne hjelp om du har en partner
Ha en liten pute med deg i bilen, noen kvinner opplever at direkte trykk fra setebeltet kan være ubehagelig
Begynn å beveg deg innendørs før du går turer med babyen i vogn. Hold deg så mye du kan på flatt underlag. Oppoverbakke øker belastning på såret, og kan gi smerter
Du kan fint bære barnesete, men unngå gjerne dersom det er mulig

Husk på at det er like viktig for kvinner som har født med keisersnitt å utføre bekkenbunntrening. Dette fordi det har vært samme hormonell påvirkning samt belastning under svangerskapet. Ved akutt keisersnitt har de fleste kvinner vært igjennom store deler av vaginal fødsel i forkant av forløsningen.

Delte magemuskler (diastase)

Delte magemuskler (diastase) skjer som en helt naturlig del av svangerskapet. Selve delingen skjer i bindevevet «linea alba» som ligger mellom de ytre magemusklene «six-packen». Delingen av magemusklene sørger for at det gis plass til babyen som vokser i magen, og er derfor helt nødvendig.

Etter fødsel er det vanlig å kjenne på at musklene ikke fungerer som normalt. Det kan være vanskelig å komme seg opp på sengekanten som før. Mange kvinner tenker at de ikke har kontakt med magemusklene etter svangerskap og fødsel. Regelen er at så lenge du kan stå oppreist på to bein, så har du kontakt med magemusklene. Det er derimot helt normalt at muskulaturen er svakere, og at det kan føles annerledes.

Det skjer mye med bindevevet bare et par uker etter fødsel, men det er helt vanlig at det tar opptil 12 måneder for denne delingen å trekke seg tilbake. Derfor skal det ikke stilles diagnosen «delte magemuskler» tidligere enn 12 måneder.

Hele 60% har delte magemuskler på 6 ukers kontroll.
30% har delte magemuskler 12 måneder etter fødsel.

Mange kvinner er engstelig for å gjøre feil både under og etter graviditeten. Flere har tidligere hørt at man skal unngå sit-ups, for å ikke øke delingen. Nyere forskning gjort av norske fysioterapeuter viser derimot at muskulaturen styrkes, uten endring av delingen. Det betyr derimot ikke at alle skal gjøre sit-ups, for det finnes mange bedre øvelser, for å styrke magemuskulaturen. Vi har dessverre ingen påvirkningsevne på størrelsen på diastasen. Åreknuter, strekkmerker og allerede eksisterende mellomrom i magemuskulaturen, er det eneste som gjennom forskning har vist seg å muligens ha en sammenheng med hvor liten eller stor denne delingen blir.

Terapeuter eller kvinnene selv kan derfor ikke påvirke hvor stor eller liten denne delingen blir. Hverken før, under eller etter svangerskapet.

Det er altså helt trygt å trene kjerne og mage under og etter svangerskap. Men det er ikke noe poeng i å utføre sit-ups, om du ikke klarer det. Det er også en pågående «diskusjon» om gravide bør ligge på rygg etter uke 16, da det kan øke trykket på den store venen som ligger i bukhulen. Det viktigste er å finne øvelser som er tung, men klarer å utføre, og uten at det skaper ubehag eller smerter.

Det har lenge vært tenkt at delte magemuskler er skyld i plager i korsrygg, bekken og bekkenbunn i barseltiden. Det har så langt ikke blitt funnet noen sammenheng mellom dette i forskning.

Slik utfører vår fysioterapeut diastaseundersøkelse og behandling

Vurdere styrke av kjerne, bekken-, og ryggmuskulatur
Veilede pasienten i å komme gradvis tilbake i fysisk aktivitet og tilpasse opptrening
Vurdere om det er snakk om delte magemuskler på sikt, for mer presise målinger behøver du vurdering med ultralyd (dette har vi dessverre ikke på klinikken)
Oppfølging etter keisersnitt

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Kvinnehelsefysioterapi

Mon, 01 Jul 2024 04:56:15 GMT

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Atlasklinikken i Bergen har fysioterapeut med spesialkompetanse i kvinnehelse. Vår fysioterapeut tar imot kvinner over 18 år, gravide, etter fødsel, overgangsalder og eldre kvinner. Fysioterapeut med spesialkompetanse i kvinnehelse tilbyr vaginal undersøkelse og behandling, ved indikasjon for dette. Det er ikke bare de som har født som kan ha nytte av dette. Mange sliter med symptomer fra ung alder.

Bekkenbunnplager

Vanlige plager/symptomer du kan få undersøkt:

Symptomer på smerte i underlivet (vulvodyni, vaginisme).
Urinlekkasje, overaktiv blære (stressinkontinens, urgeinkontinens eller en kombinasjon av disse).
Fremfall (Underlivsprolaps), følelse av nedpress – eller noe som detter ut av skjeden.
Rift eller arr fra fødsel eller operasjon.
50% aktiverer feil – noen ønsker veiledning til riktige øvelser (forebyggelse)
Undersøkelse etter fødsel (6- ukers kontroll av mor).
Endometriose og adenomyose.

Undersøkelse av bekkenbunnen

Vår fysioterapeut setter alltid av god tid, og undersøkelsen skjer på dine premisser. Hun bruker vanlig benk, og ikke noe spekulum. De aller fleste syns at undersøkelsen er uproblematisk. Det er ønskelig, at du i forkant av undersøkelsen utfyller et spørreskjema. Den tar utgangspunkt i vanlige symptomer og plager kvinner kan kjenne på. Dette er for å gi oss en enda bedre kartlegging av dine plager. Undersøkelsen begynner med en samtale rundt svarene dine, og ikke minst hva du ønsker å få ut av undersøkelsen/behandlingen.

En typisk undersøkelse består av å undersøke spenninger i muskulatur, veiledning i å aktivere bekkenbunnen, men også om du klarer å gi slipp. Har du smerter eller følelse av tyngdefornemmelse, undersøkes dette også.

Vår fysioterapeut anvender manometri som måler hviletrykk, styrke og utholdenhet med en probe. En probe er som en myk tampong som føres inn i skjeden. Her får du et konkret tall som gjør det lettere å følge med på effekten av treningen.

Svangerskapsrelaterte plager

Smerter i rygg og bekken i løpet av et svangerskap er svært vanlig. Dette skyldes de mange endringene i kroppen som oppstår i løpet av graviditeten. Har du fra tidligere vært plaget med smerter i rygg og/eller bekken, kan det være lurt med en undersøkelse tidlig i svangerskapet. Mindre veiledende endringer kan ofte være med på å gjøre en stor forskjell etterhvert som magen vokser. Men husk at det aldri er for sent å oppsøke hjelp. Bekkenløsning og bekkenlåsning er vanlige plager hos gravide, og kan ofte virke skremmende for mange.

Alle gravide har faktisk bekkenløsning. Dette skyldes hormoner som gjør leddbåndene i bekkenet fleksible, slik at barnet kan passere under fødsel. En naturlig bekkenløsning gir ikke smerter. Hos noen gravide kan det oppstå en redusert bevegelse i et av bekkenleddene, som vil medføre en feilbelastning over tid, som er smertefull. Det vil da gjøre vondt å gå, snu seg i sengen og reise seg fra stol. Samtidig kan amming, bæring, usikkerhet, stress og lite nattesøvn være med å slite ut de beste av foreldre.

Behandling

Behandlingen tar utgangspunkt i plagene dine, funn fra undersøkelse, retningslinjer og hva som er viktig for deg. Våre behandlere står klar til å hjelpe deg med forebyggende behandling, fødselsforberedende behandling, treningsveiledning og ergonomi.

Har du spørsmål angående undersøkelsen eller om vår fysioterapeut kan hjelpe deg med dine plager, så ta gjerne kontakt på mail eller ring inn til klinikken vår i Bergen.

Forsikring (privat eller via jobb)

Har du helseforsikring? Atlasklinikken har samarbeid med alle helseforsikringsselskap, som vil si at du kan få undersøkelse og behandling dekket av din forsikring.

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Supraspinatustendinitt

Tue, 17 Jan 2023 12:40:45 GMT

Skulderplager ligger på tredjeplass over de hyppigste muskel- og skjelettplagene. Ofte oppstår plagene uten traume mot skulderen, men med tiltakende smerter og redusert funksjon over tid. Tendinitt refererer til en senebetennelse, som i prinsippet er kroppens måte å forsvare seg mot en skade eller overbelastning. Supraspinatustendinitt er altså en inflammasjonstilstand i denne senen. Generelt anses tendinitter som en akutt tilstand med debut innenfor 3 måneder. Senen som er involvert, er bindeleddet mellom beinstruktur og muskelen, og dersom en inflammasjon (betennelse) oppstår vil det kunne gi smerter ved bruk av muskulatur. I dette tilfellet vil en slik betennelse bidra til å redusere bevegelsesutslag i arm og skulder, som kan gjøre enkle hverdagslige gjøremål kompliserte.

Musculus supraspinatus

Muskelen supraspinatus ligger på oversiden av skulderbladet og strekker seg fra midten av skulderbladet mot yttersiden av skulderen. Den er en av de fire musklene vi finner i rotatorcuffen, gruppen muskler som bidrar til å holde skulderbladet stabilt. Supraspinatus har som hovedfunksjon å igangsette løft av armen ut til siden og bidrar i utadrotasjon av skulderen.

Årsaker til tendinitt

Tendinitter oppstår akutt etter skade mot, eller overbelastning av skulderen, og kan videreutvikle seg til langvarige plager (tendinoser) ved overbelastning over tid, gjerne >3 måneder. Overbelastning kan skje fra både statisk og dynamisk stress. Enkelte er mer utsatt for supraspinatustendinitter, som kan ses i sammenheng med genetikk og aktivitetsnivå. Særlig yrkesgrupper som utsettes for mye belastning på skuldre, som idrettsutøvere innenfor kast og slag, vindusvaskere eller frisører er alle utsatt for supraspinatustendinitt. Andre underliggende sykdommer som revmatisme kan også bidra til økt forekomst av tendinitter.

Vanlige symptomer ved supraspinatustendinitt

Personer som opplever plager fra supraspinatus lokaliserer ofte smertene på yttersiden og/eller mot framsiden av skulderen. Ofte presenteres det ved:

Problemer med å eksempelvis gre håret, kle på seg jakke, nå opp i høye skap eller løfte tungt over skulderhøyde
Nedsatt evne til å løfte armen ut fra siden og over hodet
Smerter ved direkte press mot skulder som ved å ligge/sove på den
Nedsatt kraft i overarm og skulder kan forekomme, ofte smertebetinget
Varme og hevelse over skulderen kan forekomme

Undersøkelse av supraspinatustendinitt

Ved supraspinatustendinitt vil ofte en førstegangskonsultasjon hos en av våre terapeuter (fysioterapeut, osteopat eller kiropraktorer) anbefales, dette for å tillate god nok tid til en fullverdig undersøkelse. En slik undersøkelse inkluderer anamnese (sykehistorie) og en grundig fysisk undersøkelse som også inkluderer evt. differensialdiagnoser samt utelukker eventuelle andre skader. På generelt grunnlag, så anbefaler vi at du oppsøker kompetent helsepersonell raskt slik at man får satt riktig diagnose, noe som er avgjørende for hvilke behandlingsforløp man effektuerer. Ved behov kan kiropraktor henvise til røntgenbilde, ultralyd, CT eller MR for å gi mer informasjon om hvilke strukturer som er involvert.

Behandling på Atlasklinikken

Supraspinatustendinitt behandles vanligvis effektivt med konservativ manuell behandling samt øvelser. Ved tilfeller hvor resultater av konservativ manuell behandling uteblir, vil vi henvise deg til spesialist (ortoped, idrettsmedisiner) om nødvendig. Behandlingen hos oss fokuserer på å opprettholde omfanget av bevegelse og å unngå stivhet i skulder, samt veileder og underviser i moderne smertevitenskap og belastningsstyring som begge har som formål å ufarliggjøre smertene man ofte opplever, samt legge til rette for en effektiv rehabiliteringsprosess.

I tillegg har våre terapeuter god kompetanse på belastningsstyring og rehabilitering av plagene. I den akutte fasen, bør hovedfokus være på å redusere smerte og inflammasjon, unngå bevegelser som utløser sterke smerter, redusere tap av muskelmasse og kraft. Det kan i denne perioden være hensiktsmessig med et tilpasset program samt råd om aktivitetsnivå basert på den individuelles historikk, behov og mål. Videre behandlingsforløp etter den akutte fasen retter seg inn mot en rehabiliteringsfase for å gjenvinne funksjon og styrke. Behandling kan bestå av:

Styrketrening med gradvis eksponering av belastning
Tøyninger
Manuelle teknikker
Leddmobiliserende teknikker
Undervisning omkring skademekanismer, smerte, betydning og omfang, hvor et sentralt fokus rettes mot det å komme ut av smerte og tilbake til normal hverdag, herunder ufarliggjøring av skadens betydning.

Andre vanlige skulderplager:

Forskningsprosjekt på akutte nakkesmerter

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Mon, 03 Oct 2022 12:08:42 GMT

Kiropraktor Robert James Cooper ved Atlasklinikken i Oslo er med i et landsomfattende forskningsprosjekt i regi av Universitetet i Oslo og Akershus Universitetssykehus HF, sammen med 35 andre klinikker i Norge. Prosjektgruppen skal undersøke effekten av kiropraktisk manipulasjon, kiropraktisk sham-manipulasjon, Ibuprofen (NSAID) og placebo medisin for akutte nakkesmerter.

Vi ser etter pasienter med akutte nakkesmerter som kan tenke seg å delta i prosjektet som er å anse som verdens største kliniske studie.

Inklusjonskriterier:

Nakkesmerter som har oppstått i løpet av de siste 14 dagene
Du har ikke mottatt kiropraktorbehandling i løpet av de siste 3 månedene
Alder mellom 18 og 59 år

Prosjektet har tre trinn. Først gjennomgår vi noen spørsmål og en undersøkelse for å se om du kan inkluderes i studien, og deretter er det er behandlingsperiode på 14 dager. Avslutningsvis vil du følges opp over 24 uker med noen spørreskjemaer.

Nakkeplager er på topp sammen med korsryggplager, hvor rundt 450.000 nordmenn er daglig plaget, mens 40 % av befolkningen vil oppleve nakkeplager innenfor den siste måneden. Kostnadene fra muskel- og skjelettsystemet er svært høy og er stipulert til om lag 280 milliarder kroner per år i form av helsetap, tapt verdiskapning og behandlingskostnader, hvorpå hele 82 % av disse kostnadene er knyttet rygg- og nakkeplager. Med andre ord kan nakkeplager defineres som en muskel- og skjelettpandemi, hvor helsevesenet dessverre mangler kunnskap omkring effektive behandlingsalternativer.

Studien vil kunne dokumentere behandlingseffekt og gi pasienter, helsepersonell og beslutningstakere (politikere) kunnskap som vil effektivisere helse Norge. Studien vil tette avdekkete alvorlige kunnskapshull og effektivisere samarbeid mellom kiropraktorer, fysioterapeuter og leger som er en nødvendighet for å ivareta og bidra til sikkerhet for pasienter og kvalitet i helse- og omsorgstjenesten samt styrke tilliten til helsepersonell.

Deltagelse, som inkluderer full undersøkelse og behandling, er gratis og for de som følges opp. Kontakt Robert James Cooper hvis du lurer på noe eller ønsker å delta. Konsultasjon vil foregå etter avtale ved Atlasklinikken.

Kontaktdetaljer: kiropraktor Robert James Cooper tlf: 22331050 / 459 15 346 / rob@atlasklinikken.no

Velkommen!

Nakkehodepine - en glemt eller ignorert hodepine?

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Fri, 16 Sep 2022 07:46:49 GMT

Nakkehodepine blir ofte forvekslet med migrene . Behandlingen er ikke den samme og derfor er det viktig å skille mellom de to hodepineformene. Vår kiropraktor, Karen Engevik, har skrevet en spennende artikkel om nakkehodepine på forskning.no.

Cervikogen hodepine , som ofte betegnes som nakkehodepine, er den hodepinen vi best kjenner årsaken til. Det internasjonale hodepineselskap definerer den som en sekundær hodepine, hvor funksjonsforstyrrelser, som stivhet i nakken, fremprovoserer smerte i den ene siden av hodet.

Hodepinen er lokalisert til utelukkende den ene siden av hodet, med mild til moderat pressende smerte fra nakkeregionen opp til hodet og tidvis frem mot øyet. Smertene oppleves ikke som pulserende, men konstant. Fordi nedsatt eller forstyrret funksjon i nakke spiller en sentral rolle, er denne hodepinen ofte assosiert med nakkesmerter. Redusert bevegelse av nakken er et vanlig funn og hodesmerten fremprovoseres av nakkebevegelse og stress på øvre nakkestrukturer.

Les hele artikkelen her .

Ny daglig vedvarende hodepine i koronaperioden

aleks@atlasklinikken.no (Aleksander Chaibi) — Fri, 22 Jul 2022 09:00:18 GMT

Pandemihodepine: Hva - Hvorfor – Hvor lenge?

Som spesialister på hodepinediagnostisering og behandling gjennom klinisk forskning har vi på Atlasklinikken erfart at mange av våre pasienter har presentert med daglig «uspesifikk» hodepine i perioden Korona (Covid-19) har vart. Dessverre får pasienten sjeldent svar på hvorfor de har hodepine og hvilken hodepinetype det er. Vi ønsker derfor her å gi en sannsynlig forklaring på hva denne "Koronahodepinen" kan være.

Historie omkring virus og hodepine

Viruspandemien fra 1890, kjent som "russisk eller asiatisk influensa", har omfattende dokumentasjon på påfølgende daglig vedvarende hodepine, kjent som «new daily persistent headache» (NDPH), tidligere kjent som akutt daglig kronisk hodepine. Forskningslitteraturen dokumenterte NDPH første gang i 1980 og diagnosen siden lagt inn i den internasjonale klassifiseringen av hodepinelidelser (ICHD-3). Vi antar derfor at den daglige hodepinen som pasienter rapporter i denne pandemien er relatert til denne hodepinediagnosen.

Ny daglig vedvarende hodepine

Ny daglig vedvarende hodepine (NDPH) er et primært hodepinesyndrom som kan ligne kronisk migrene og kronisk spenningshodepine (tensjons-hodepine), eller elementer av begge typer. Den nøyaktige underliggende årsaken er ukjent og vi vet faktisk svært lite om denne hodepinediagnosen, som alene stilles av en erfaren hodepinespesialist gjennom intervju med pasienten. Det er ingen blodprøver eller MRI bilder som kan diagnostisere NDPH.

NDPH er unikt ved at oppstartsøyeblikket alltid huskes tydelig av pasienten. Hodepinen er daglig og uopphørlig fra svært kort tid etter utbruddet (i løpet av maksimalt 3 dager). Det er vanligst at personer som utvikler NDPH ikke har en historie med en primær hodepinelidelse som migrene eller tensjons-hodepine/spenningshodepine.

Hodepinesmerten er for det meste lokalisert på begge sider av hode og kan i prinsippet forekomme hvor som helst i hodet med mild til alvorlig smerteintensitet (moderat intensitet i de fleste tilfeller), det er intensitet på mellom 4-6 på en 0-10 skala, hvor 0 = ingen smerte og 10 = verst tenkelige smerte.

Årsak

I de fleste studier så beskrives infeksjon, stressende livshendelse og ekstrakraniell kirurgisk prosedyre som utløsende faktor for NDPH. Spesielt Infeksjoner er i denne sammenheng relevant da de forårsakes av bakterier, virus , sopp og parasitter.

Forekomst av NDPH

I en studie fra Norge som inkluderte 30 000 personer fra den generelle befolkningen ved bruk av de strengere ICHD-II-kriteriene, var 1-års prevalens av NDPH på 0,03 % i aldersgruppen 30–44 år. Studien var ledet av prof. Russell som vår kiropraktor Aleksander Chaibi forsker sammen med.

Følgesymptomer med NDPH

Andre medfølgende symptomer hos NDPH-pasienter inkluderer søvnforstyrrelser, svimmelhet, tåkesyn, nakkestivhet, konsentrasjonsproblemer, føleforstyrrelser som nummenhet eller prikking, sløvhet samt andre ikke-spesifikke symptomer. Humørsykdommer er også betydelig mer utbredt i NDPH sammenlignet med friske personer. I en studie av psykiatrisk komorbiditet blant NDPH-pasienter ble det sett alvorlig angst hos 65 % og alvorlige depressive symptomer hos 40 %.

Medisinsk behandling

NDPH er kjent som en av de mest behandlingsrefraktære primære hodepinetypene. Det har til nå bare blitt utført noen få studier som har gjennomgått farmakologisk (medisinsk) NDPH-behandling. Dessverre har ikke disse studiene avdekket spesifikk veldefinerte medisinske strategier. I klinisk praksis behandler de fleste hodepinespesialister NDPH basert på den fremtredende og kjente hodepinefenotypen, enten migrene eller spenningstype. Men selv aggressive høy-doserte medisinske behandlinger er vanligvis ineffektive eller bare delvis effektive. Som en konsekvens av ineffektive medisinske behandlinger, så er NDPH-pasienter derfor også utsatt for overforbruk av medisiner .

Ikke-medisinsk behandling

Gjennom våre tverrfaglige helsesentre og vår posisjon som ledende innen klinisk forskning har våre kompetansesentre forsøkt ulike tilnærminger mot NDPH. Dette inkluderer fysioterapi , kiropraktikk , osteopati og/eller akupunktur , som alle har dokumentasjon for både migrene og tensjons-hodepine. I fravær av vitenskapelig dokumentasjon på NDPH så vil tilnærmingen her, som ved medisinsk behandling, være eksperimentell ved at man har utfordringer med å sette prognose på en gitt behandling. Tilnærmingen vil derfor være rettet mot ulike forsøk, det være seg aktivitet, funksjonsrelatert behandling eller gjenopprette kroppens egen regulering, ved å balansere det sympatiske – og det parasympatiske nervesystemet, på/av- systemet i kroppen gjennom akupunkturbehandling. Parallelt vil våre terapeuter fokusere på ufarliggjøring, kunnskapsformidling og normalisering av aktiv medvirkning, det er, aktiviteter som pasienten trives med både for å oppnå kontinuitet men også for å tillate optimal intensitet.

Prognose

NDPH har to undertyper: en selvbegrensende form, som vanligvis går over i løpet av noen få måneder og en resistent form, som er motstandsdyktig mot aggressiv behandling. NDPH-prognose ble opprinnelig antatt å være godartet. I den opprinnelige studien på NDPH fant man at 78 % av NDPH-pasientene var smertefrie uten behandling innen 24 måneder.

Atlasklinikken har et sterkt fokus på kompetanseutvikling gjennom vitenskapelig klinisk forskning som flere av våre terapeuter aktivt jobber med, men også gjennom målrettet intern- og ekstern kunnskapsformidling. Vi håper derfor at denne artikkelen har belyst noen av spørsmålene du måtte ha vedrørende hodepine i koronaperioden. #Koronahodepine

Kilder

Vanast W.J. New daily persistent headaches: definition of a benign syndrome. Headache. 1986. 26:317
Grande RB, Aaseth K, Lundqvist C, Russell MB. Prevalence of new daily persistent headache in the general population. The Akershus study of chronic headache. Cephalalgia. 2009. 29(11):1149–1155.
Li D. and Rozen T.D. The clinical characteristics of new daily persistent headache. Cephalalgia. 2002. Feb;22(1):66-9. doi: 10.1046/j.1468-2982.2002.00326.x.
Uniyal R., Paliwal V.K., Tripathi A. Psychiatric comorbidity in new daily persistent headache: A cross-sectional study. Eur J Pain. 2017. Jul;21(6):1031-1038. doi: 10.1002/ejp.1000.
Headache Classification Committee of the International Headache Society (IHS). The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition. Cephalalgia. 2018. Jan;38(1):1-211. doi: 10.1177/0333102417738202.
Yamani N. and Olesen J. New daily persistent headache: a systematic review on an enigmatic disorder. J Headache Pain. 2019. Jul 15;20(1):80. doi: 10.1186/s10194-019-1022-z.
Rozen T.D. Daily persistent headache after a viral illness during a worldwide pandemic may not be a new occurrence: Lessons from the 1890 Russian/Asiatic flu. Cephalalgia. 2020. Nov;40(13):1406-1409. doi: 10.1177/0333102420965132.

Vi søker ny akupunktør i Oslo

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Wed, 06 Apr 2022 08:14:12 GMT

Vi søker ny akupunktør til vår klinikk i Oslo sentrum

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen. Gjennom snart 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for diagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I den forbindelse så søker nå Atlasklinikken avd. Oslo en motivert og engasjert akupunktør til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Oslo sentrum med Rådhuset som nærmeste nabo og ikke minst, sammen hyggelige og faglig kompetente kollegaer. Du får derfor her en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig akupunktør som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En akupunktør som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Vi søker ny akupunktør i Bergen

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Wed, 06 Apr 2022 08:13:17 GMT

Vi søker motivert og engasjert akupunktør til klinikken i Bergen

Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter med klinikker sentralt i Oslo og Bergen . Gjennom snart 15 år har Atlasklinikken hatt et svært stort fokus på kompetanse, kunnskap og resultater som har resultert i at vi har innarbeidet et velrenommert rykte inn mot den generelle befolkning som et kompetansesenter for diagnostisering og behandling. Som en konsekvens at dette langvarige og målrettete arbeidet ser vi nå et kontinuerlig høyt trykk av nye pasienter.

I den forbindelse så søker nå Atlasklinikken avd. Bergen en motivert og engasjert akupunktør til å bli en del av teamet. Du vil her få muligheten til å jobbe i en etablert og stilfull tverrfaglig klinikk i hjerte av Bergen sentrum sammen med hyggelige kollegaer, og i en by som er verdig å stå på UNESCOs liste over verdensarv med sine naturomgivelser. Du får her også en gylden mulighet til faglig utvikling gjennom vårt kliniske og akademiske kunnskapsfokus.

Ønskede kvalifikasjoner:

En selvstendig akupunktør som tar ansvar for å utvikle og skape nye relasjoner til nærmiljøet samt samarbeidspartnere.
En akupunktør som har evne, vilje og ønske til å utvikle seg, men samtidig bidra inn til det tverrfaglige miljøet på klinikken, da med ny fagkunnskap og engasjerende og lystig humør.
Kommunikasjonsferdigheter står sentralt i all behandling hos oss, derfor setter vi svært gode kommunikasjonsferdigheter, både skriftlig og muntlig som en viktig egenskap.
Har en sterk drivkraft i å utvikle sin egen og klinikkens praksis og renommé.
Har et sterkt ønske om faglig kompetanseutvikling, både internt på klinikken men også eksternt ut mot befolkningen, pasienter og samarbeidende fagprofesjoner.

PS! Send SMS hvis du ikke kommer gjennom på telefon, da vi sikkert er opptatt med å behandle våre takknemlige pasienter.

Vi ser frem til å høre fra deg!

Manipulasjonsbehandling mot akutte nakkesmerter

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Thu, 20 Jan 2022 07:20:26 GMT

Manipulasjonsbehandling for akutte nakkesmerter har overlegen positiv effekt på smerte i forhold til betennelsesdempende medisiner (Ibuprofen/Ibux), men siste ord er ikke sagt. Det eksisterer en rekke kunnskapshull og Aleksander mener det kreves mer robuste randomiserte, kliniske studier som tar hensyn til metodologiske svakheter for å oppnå så valide resultater som mulig.

Forskning er litt som å flytte et fjell en millimeter, det er ingen som kan endre klinisk praksis over natten, endring krever tålmodighet og nøyaktighet. Litt som sjakk, mener Chaibi.

Les hele debattinnlegget til vår kiropraktor Aleksander Chaibi, som nå er publisert i Tidsskriftet for Den norsk legeforening.

Økt og bedre samarbeid mellom fastleger, kiropraktorer og fysioterapeuter

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Thu, 20 Jan 2022 07:19:48 GMT

I Norge oppsøker en tredel av de med nakkesmerter henholdsvis fastlege, fysioterapeut eller kiropraktor. Tall viser at omtrent halvparten av landets fastleger ofte foreskriver ibuprofen (ibux), selv om denne medisinen mangler vitenskapelig evidens. Og selv om nakkesmerter rammer halvparten av befolkningen hvert år så henviser bare et fåtall av fastlegene manuell behandling. Aleksander ønsker å se en økning i de åtte prosentene henvisningene fra fastleger i år 2022, og mener det kan være et ambisiøst nyttårsforsett!

Vår kiropraktor, Aleksander, inviterer derfor til økt og bedre samarbeid mellom fastleger, kiropraktorer og fysioterapeuter i DagensMedisin intervju.

Les mer her.

Skisesongen nærmer seg! Unngå skader ved hjelp av våre enkle råd

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Mon, 08 Nov 2021 14:53:03 GMT

Unngå skiskader ved hjelp av Atlasklinikkens enkle råd.

Skisesongen nærmer seg med stormskritt. Noen har kanskje prøvd skiene allerede og det er lett å bli ivrig på de første turene i sesongen. Langrenn er en svært god treningsform og veldig bra for ryggen vår. Vi bruker hele kroppen i ski-bevegelsen, vi unngår slag som ved løping samt at vi kommer ut i frisk luft og nydelig natur samtidig som vi kommer relativt langt på kort tid.

Ryggplager og langrenn

Det er ikke uvanlig å føle seg sliten i korsrygg, brystrygg og nakke etter de første skiturene på senhøsten. Dette kommer av bevegelser vi ikke er vant til å gjøre og at vi trenger en gradvis tilnærming for å unngå overbelastninger. Derfor anbefaler våre terapeuter at du starter med rolige og ikke for lange turer og gradvis øker både intensitet og varighet samt at du varierer terrenget.

Skiutstyr

Sjekk at utstyret er i orden. Toppen av staven bør gå til midten av skulderen når vi står rett opp og ned. Mange bruker for høye staver som medfører at de hever skuldrene som igjen kan føre til nakkeplager og hodepine. Pass også på at skiene passer din kroppsvekt og lengde, dette får du hjelp til i en sportsbutikk.

Hva kan våre terapeuter hjelpe med?

Ryggen vår er bygd opp av 24 virvler med mellomvirvelskiver som gjør at vi kan være bevege ryggen i forskjellige plan. I langrenn bruker vi som nevnt hele kroppen og det er viktig at hele ryggen vår beveger seg optimalt slik at bevegelsen blir så naturlig som mulig. I tillegg er god bevegelse av hele ryggen skadeforebyggende, la derfor våre kiropraktorer undersøke din rygg slik at du er klar for årets skisesong.

God tur!

Ny forskning på akutte nakkesmerter

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Tue, 02 Nov 2021 09:45:41 GMT

Ny forskning fra en av våre kiropraktorer

Vi har gleden av å presentere en ny vitenskapelig forskningsartikkel fra vår produktive kiropraktor, Aleksander. Denne gangen har han sett på nakkesmerter som opptil 50 % opplever i løpet av det siste året. Visste du forresten at 400.000 nordmenn har nakkesmerter i dag, og i morgen, og på julaften?

I Norge så oppsøker 1/3 av dem med nakkesmerter henholdsvis Fastlege, Fysioterapeut eller Kiropraktor. Fastlegen foreskriver ofte Ibux/Ibuprofen, selv om denne medisinen mangler vitenskapelig evidens.

Vår kiropraktor Aleksander Chaibi, har derfor sett på forskningslitteraturen hva gjelder manuell behandling for akutte nakkesmerter, og han og medforfatterne har etter gjennomgang av over 2000 artikler, funnet at det foreligger evidens for behandlingseffekt.

Likevel så retter de samtidig en pekepinn mot kvaliteten på studiene som har alvorlige metodefeil og de spriker i forhold til hverandre. Slike metodeutfordringer gjør dessverre analysen vanskelig, og de konkluderer derfor med at både Leger, Fysioterapeuter og Kiropraktorer må "step it up" for å tette disse kunnskapshullene på det som nå kan anses som en muskel- og skjelettpandemi, nettopp for å kunne hjelpe alle dem som trenger målrettet og dokumentert behandling.

Du kan lese artikkelen som er publisert i det anerkjente internasjonalt medisinsk tidsskriftet, Journal of Clinical Medicine .

Våre forskere har bidratt i ny forskningsartikkel om høyaktuelt tema for kvinnelige idrettsutøvere

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 06 Sep 2021 12:01:01 GMT

Kvinnelige idrettsutøvere kan utvikle redusert benmineraltetthet (økt risiko for benbrudd) og amenoré (manglende menstruasjon) på grunn av lavt energiinntak. Dette kan og bør, føre til startnekt for profesjonelle idrettsutdøvere. Østrogener (p-piller), som er en gruppe steroidhormoner, blir anbefalt som behandling, men forskningsgruppen, med vår kiropraktor Aleksander Chaibi i spissen, har ikke funnet effekt av denne behandlingstypen. Tatt bivirkningene i betraktning som inkluderer ømhet i brystene, hodepine, oppblåsthet, kvalme og humørsvingninger, så har våre forskere, i en ny forskningsartikkel (meta-analyse), anbefalt at gjenoppretting av vekt og energibalanse bør anses som førstelinjebehandling. Behandlingsstrategien bør følges opp av et tverrfaglig team bestående av lege, sportsfysiolog, ernæringsfysiolog og mental trener, i tråd med den Internasjonale Olympiske Komités (IOC) anbefaling. Hvis menstruasjonssyklusen ikke er gjenopprettet etter 1-år med denne tilnærmingen, så kan legen vurdere østrogenplaster som tilleggsbehandling for å potensielt forhindre videre ødeleggelser av beinmineraltetthet.

Du kan lese den fullstendige forskningsartikkelen her.

Spenningshodepine

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 02 Jul 2021 08:53:13 GMT

Spenningshodepine (tensjons- eller spenningshodepine) er den vanligste formen for hodepine. Det er ofte en bilateral (tosidig) smerte, men kan være ensidig og blir beskrevet som et bånd (ofte pressende eller strammende i karakter) rundt hodet som nesten alltid starter i bakhodet, men den kan også forekomme på en side. Hodepinen forverres ikke ved rutinemessig fysisk aktivitet slik som ved migrene og man opplever ikke kvalme eller oppkast. Noen pasienter kan oppleve lydskyhet og lysskyhet, men dette oppstår ikke samtidig slik det ofte gjør i migrene. Det oppstår ut over dagen og gjerne i krevende perioder av livet. Smerten er ikke mer intens enn at man kan fortsette med det man holder på med.

Årsaker til spenningshodepine

Den mest vanlige utløsende faktor for denne hodepinen er søvnmangel og stress. Emosjonelle plager kan også øke hyppigheten av denne tilstanden. Årsaken til spenningshodepine er usikker, men den kan bero på en stramming av muskler i nakke og utenpå hodet.

Behandling av spenningshodepine

Alle våre terapeuter behandler spenningshodepine. Forskningen viser at behandling hos osteopat eller kiropraktor har god effekt på denne hodepinetypen, og at den ofte er svært lett å behandle. Man ser også at fysioterapi, osteopati, akupunktur og massasje kan lindre symptomer ved denne muskel- og skjelettplagen. Dersom terapeuten ser det hensiktsmessig å involvere annet fagpersonell, vil vi som en tverrfaglig helseklinikk benytte en annen behandlingsform internt eller en tilleggsbehandling.

Prolaps og isjias

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 29 Jun 2021 16:24:46 GMT

Mellom ryggvirvlene finner man brusk-/mellomvirvelskivene. Disse består av harde bruskringer (annulus fibrosus) samt et noe mykere kjernemateriale (nukleus pulposus). Hvis bruskskivene sprekker kan kjernematerialet presse seg ut mot ryggnervene. Når dette skjer så oppstår det en prolaps. Skiveprolaps (prolapsus disci) betyr at den indre delen (nukleus pulposus) av mellomvirvelskivene i ryggraden har gått ut av sin normale stilling slik at det kan bli irritasjon på en nerverot eller ryggmargen og gi smerter ned i foten.

Mest kjent er betegnelsen isjias, som er en bestemt form for nerverotsmerter der skiveprolapset presser på en eller flere nerverøtter som er en del isjiasnerven. Isjias kan forekomme i alle aldersgrupper, men er mest vanlig i 20-40 års alderen. Isjias betegner smerte i benet, oftest utstrålende, på grunn av irritasjon av en eller flere nerverøtter og deres forlengelser som fører til benet. Smertene fra prolapset og nerverotsirritasjonen oppstår som regel plutselig og nærmest uten noen som helst forvarsel men som regel oppstår en prolaps som et resultat av en langvarig prosess ofte der nedsatt funksjon i området har pågått lantent over lengre tid. Langvarig nedsatt leddfunksjon vil ofte føre til at mellomvirvelskiven utsettes for økt belastning og vil over tid gradvis svekkes. Belastningen gjør skiven delvis mer og mer slitt, og til slutt tåler den ikke mer belastning. Mange pasienter kan merke smertesymptomer og stivhet i ryggen lenge før den akutte forverringen. Noen pasienter forteller også at de i lengre tid har opplevd slitenhetsfølelse, stivhet og raskere tendens til krampe i muskulaturen før de utstrålende smertene begynner.

Utbredelse og varighet av Isjias

Mellom 5-10% av pasienter med ryggsmerter har isjias
Gravide er mer utsatt for å få isjias
Isjias er svært plagsomt og ofte langvarig; 80% blir bra uten operasjon i løpet av 3 måneder.
Bare 5% av pasienter med skiveprolaps og isjias blir operert

Vanligste symptomer ved prolaps

De typiske symptomene er som nevnt ryggsmerter og utstråling til en av bena. Andre symptomer kan være nedsatt sensibilitet (nummenhet, prikking, kribling), styrke (vanskelig å gå på tærne eller hælene) og nedsatte reflekser. Våre kiropraktorer vil ved en nevrologisk undersøkelse kunne kartlegge dette nærmere. Symptomer som nedsatt sensibilitet rundt anus eller nedsatt kontroll på enten tarm eller blære skal alltid undersøkes snarest mulig hos primær- og/eller spesialisthelsetjenesten og aller helst hos legevakt omgående. Om man opplever nedsatt sensibilitet rundt anus/skrittet og/eller nedsatt kontroll på enten tarm eller blær kan dette være tegn på Cauda Equina syndrom og det er derfor nødvendig at dette undersøkes snarest mulig hos primær- og/eller spesialisthelsetjenesten og aller helst hos legevakt omgående.

Inntil for få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfelle. Faktisk er det slik at prolaps i ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av Norges befolkning til enhver tid har prolaps. Nedsatt funksjon i leddet er trolig en medvirkende faktor til dette, men enkelte ganger ser man at funksjonsforstyrrelser i bekkenet kan være medvirkende faktor. Studier der man har tatt MR-undersøkelser av nakke og korsrygg hos asymptomatiske (uten smerter eller plager) pasienter viser at en stor andel av disse pasientene har skiveprolaps og/eller skiveprotrusjon. Et funn av prolaps, protrusjon eller skivebukning på MR-undersøkelse bør derfor tolkes som et normalfunn dersom man ikke har sykehistorie og kliniske funn som samsvarer med dette.

Det som skiller mellomvirvelskiven fra andre strukturer, er at den har dårlig blodtilførsel. Den er derfor helt avhengig av bevegelse for å få næring gjennom hydrering av skiven. God funksjon i ryggen vil derfor bidra til at næringstilførselen til mellomvirvelskiven opprettholdes.

Har man god plass og funksjon i ryggmargskanalen kan man fint ha en prolaps uten å føle noe smerte i ryggen. Behandling hos kiropraktor vil i de fleste tilfeller redusere smerten betraktelig og normalisere funksjonen i korsrygg slik at skiven trekker seg tilbake til normal posisjon. Videre rehabilitering for kjernemuskulatur er svært viktig i tiden fremover for å redusere risikoen for tilbakefall. Dette kan du gjøre selv når du har ryggsmerter. Våre fysioterapeuter vil kunne hjelpe deg med rehabiliteringsøvelser og lage et individuelt tilpasset treningsprogram for deg.

Det finnes fire forskjellige grader av prolaps

Protrusjon/disc bulge er en irritasjon av nukleus (kjernen), hvor det ytterste laget på skiven har forstrukket seg. Det er ofte her vår kiropraktor finner grunn til å behandle rygg- og nakkelidelser. En protrusjon kan noen ganger gi utstrålende smerte til bena og forveksles derfor ofte med prolaps.
Neste steg er prolaps/disc herniation. Skiven sprekker, og den innerste kjernen lekker ut og presser mot nerveroten som ofte gir sterke ned i låret, leggen og/eller foten. Mange pasienter beskriver denne smerten som «tannverk i beinet», «elektriske støtsmerter», «brennende smerte» og «stråling». Denne betegnelsen blir i de aller fleste tilfeller brukt, og alt for ofte når det i realiteten foreligger en protrusjon. Behandling hos kiropraktor vil i første omgang dreie seg rundt prolaps området.
Skiveekstrusjon (utdrivning) er en mer alvorlig skade enn prolaps. Der ytterste laget av skiven har da revnet, som igjen gjør at innerste lag (gelatin) renner ut. Når kjernen i mellomvirvelskiven kommer i kontakt med kroppens blodomløp og immunforsvar vil kroppen ofte reagere med en kraftig betennelsesreaksjon. Dette vil ofte føre til irritasjon av nerveroten og området rundt som vil føre til at nerven blir mer sensitiv for stimuli. Noen pasienter kan oppleve at tidligere stimuli som ikke gav smerte plutselig blir smertefullt, dette kalles hyperestesi eller dysestesi.
Skivesekvestrasjon som er den mest alvorlige formen av prolaps skjer når kjernen (gelatin) separeres fra hoveddelen av skiven, ofte kan skiven da presse på flere nerverøtter som er svært seriøst.

Kjeveplager

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 28 Jun 2021 19:11:05 GMT

Kjeveplager omtales ofte som Temporo Mandibulær dysfunksjon (TMD) og er en fellesbetegnelse som omhandler alle symptomer og problemstillinger som involverer kjeveleddet, tyggemuskulatur og/eller andre tilhørende strukturer. Smerter og ubehag i kjeve er mer vanlig blant befolkningen enn tidligere antatt. Rundt 10 % av befolkningen plages av smerter eller ubehag i kjeven, og det kan ha flere forskjellige årsaker som våre terapeuter kan undersøke og behandle. Nyere forskning viser at omtrent 5% av befolkningen oppsøker behandling for TMD.

Hvorfor får man kjevesmerter?

Kjeveleddet har en helt unik oppbygning grunnet at det er det eneste leddet i kroppen som kan bevege seg 3 dimensjonalt og all bevegelse på en side vil påvirke motsatt kjeveledd. I de aller fleste tilfeller der det er nedsatt funksjon i kjeve finner man også funksjonsforstyrrelser i nakke. De to øverste nakkevirvlene er som oftest involvert i kjeveproblematikk. Disse virvlene i nakken deler nerveforbindelse med ansiktsnervens sensoriske fibre (trigeminus nerven). Nedsatt funksjon i nakken kan dermed gi kjevesmerter isolert sett og i kombinasjon med kjeveleddet. Andre årsaker til kjeveplager kan være dårlig holdning/arbeidsstilling, stress, tanngnissing (bruxisme) og traume. Forskning har funnet at kjeveplager kan oppstå etter en ulykke, for eksempel etter en whiplash skade eller etter et slag mot hodet og/eller haken. Kjeveplager kan i sjeldne tilfeller også skyldes annen sykdom som for eksempel revmatiske lidelser og trigeminus nevralgi. En grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse hos våre terapeuter vil kunne avdekke dette. I disse tilfellene vil en kiropraktor kunne henvise deg videre til fastlege, spesialist eller billedundersøkelser.

Symptomer på kjeveplager

Symptomer forbundet med kjeveproblematikk er smerter og nedsatt bevegelse ved bruk av kjeven i form av snakking og tygging, her kan man også oppleve klikkelyder. Da kjeven er tett knyttet opp mot nakke og ansiktsnervene kan kjeveplager også gi nakkesmerter, hodepine og øresus for å nevne noen.

Andre symptomer på kjeveplager kan være:

Gnissing/biting av tennene (bruxisme)
Problemer med og/eller smerter ved åpning og/eller lukking av munnen
Slitenhetsfølelse i kjevens tyggemuskulatur og ansikt, ofte om morgenen.
Svimmelhet (les mer)
Smerter i tennene¨
Bihulesmerter
«Dotter»/trykk i ørene

Hvordan undersøker og behandler vi kjeveplager?

For å kartlegge kjeveproblematikk vil teapeutene på Atlasklinikken gjøre en grundig undersøkelse av rygg, brystrygg, nakke og kjeve. Ved funn av nedsatt funksjon i nakke og kjeve vil behandlingen fokuseres på å normalisere bevegelsen i ledd ved bruk av leddkorreksjoner, tøyninger og muskulær behandling i kjeve. Anspent muskulatur i kjeven bidrar ofte til økte plager og er viktig å behandle for å få varig effekt. Våre osteopater har lang erfaring med muskulær behandling av kjeveplager.

Kink i nakken

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 28 Jun 2021 06:19:52 GMT

Nakkekink kan ha mange forskjellige årsaker, hvor det ofte er en usikkerhet rundt årsaken. Traumer og irritasjon i nakke og rygg kan føre til nakkekink. Problemet oppstår ofte akutt og man kan våkne med dette om morgenen. Det er sjeldent at et akutt kink i nakken har en ytre årsak. Akutte kink oppstår ofte på grunn av at det har pågått en underliggende prosess der det over tid har oppstått feilfunksjon i ledd og muskler i nakken. Denne underliggende prosessen kan pågå over tid uten at dette forårsaker symptomer. Erfaringsmessig kan for eksempel ugunstige arbeidsstillinger, ensidig statisk arbeidsbelastning, stress, feil sovestilling, trekk; spesielt fra den ene siden og feil løfteteknikk være utløsende årsaker til akutt kink i nakken. Selv om de akutte nakkesmertene som oftest er ufarlige, er de ofte veldig intense og grunnet dette blir en del pasienter følgelig redde og engstelige for hva det kan være.

Symptomene ved nakkekink

Vanlige symptomer er store smerter og ømhet langs muskulatur på fremsiden og baksiden av nakken. Man har store smerter og ofte markerte muskelspenninger i nakke- og skulderområdet som fører til at hodet blir låst i en fremover- og sideveisbøyd posisjon. Denne posisjonen kalles ofte for tortikollis. Pasienter med akutt kink i nakken vil ofte presentere med hodet bøyd til den ene siden og dreid, slik at haken peker mot den andre siden. Nedsatt bevegelse av nakken og smerter ved bevegelse av nakken, en høyere skulder på en side av kroppen, samt hodepine og strålesmerter ut i armene er også symptomer som ofte oppleves ved akutt kink i nakken. De intense smertene er ofte verst de første 1‐2 dagene for deretter å avta gradvis. Likevel kan stivheten i noen tilfeller vedvare over flere uker/måneder. Dersom kink i nakken er et stadig tilbakevendende problem, er det viktig å grundig undersøke funksjonen i nakke og resten av ryggsøylen for å finne mulige årsaker til problemet. Erfaringsmessig ser våre kiropraktorer at pasienter med tilbakevendende kink i nakken ofte har feilfunksjoner andre steder i ryggen som gjør at nakken får mye belastning og må kompensere over tid.

Behandling av nakkekink

Ofte vil behandling hos kiropraktor gi umiddelbar lindring samt redusere lengden på symptomene. Forskning viser at rask behandling hos kiropraktor vil redusere nakkesmertene og du vil raskere oppnå normal funksjon og smertefri tilværelse enn ved ikke å behandle. Skulle det være nødvendig å henvise deg videre til utvidet undersøkelse som ved røntgen-, MR- og CT-undersøkelser, eller du skulle trenge sykemelding grunnet dine store smerter kan våre kiropraktorer skrive ut henvisning og/eller sykemelding dersom det er nødvendig. Kiropraktoren vil også gi deg forebyggende råd og veiledning samt treningsøvelser som skal bidra til økt stabilitet i området

Migrene

Sun, 27 Jun 2021 15:10:14 GMT

Det finnes flere former og typer av migrene. Den formen befolkningen kjenner best gir ofte ensidig, pulserende, sterk hodesmerte som varer i 4-72 timer. Nylig forskning antyder at migrene er en nevrologisk sykdom. Det er en forbigående ubalanse i nervesystemet som også har følgesymptomene nedsatt evne til effektiv tenkning, kvalme, lys-, lyd- samt luktømfintlighet. Ved diagnosen migrene med aura, vil synsforstyrrelsene i forkant være fremtredende, mens føleforstyrrelser i ansikt og tunge, ustødig gange og talevansker noen ganger kan forekomme. Noen få personer vil også kunne oppleve disse nevrologiske symptomene uten at hodepinen kommer påfølgende. Migrene, til forskjell fra tensjonshodepine, forverres også ofte ved fysisk aktivitet.

Les mer om hva som utløser migrene i denne artikkelen skrevet av Aleksander Chaibi

Les mer om omfang og diagnostisering i denne artikken skrevet av Ole Sommerseth

Migrene med aura

Rundt 1/3 av pasienter med migrene har aura. Aura beskrives som forbigående nevrologiske symptomer som utvikler seg gradvis over 5-60 minutter. Den aller vanligste typen aura er visuelle symptomer (sikksakk lys, bølgete og farget lys, sorte prikker o.l.) og oppstår i mer enn 90 % av pasienter med migrene med aura. Mindre vanlig aura symptomer er det vi kaller for sensoriske symptomer (prikking og/eller nummenhet, svakhet i muskulatur o.l.) og tale- eller språkforstyrrelser, som ofte oppstår samtidig som visuelle aurasymptomer. Det som kjennetegner alle disse aurasymptomene er at de er forbigående og varer i alt fra 5-60 minutter i forkant av hodepinefasen under et migreneanfall.

Hvordan stiller en kiropraktor migrene-diagnose?

Når en pasient oppsøker en kiropraktor på Atlasklinikken er det første han gjør å kartlegge pasientens hodepinediagnose. Det er mye feildiagnostiseringer ute og går, noe som oftest skyldes mangel på kunnskap. Vi bruker den tiden som trengs for å snakke med pasienten slik at vi kan kartlegge symptombildet og fastslå hvilken hodepinetype du har. Vi forsøker å finne ut om hodepinen kan relateres til en bestemt hendelse, som for eksempel en bilulykke, eller om den kan knyttes til andre ting som fysisk og psykisk stress, familiære forhold, kosthold og så videre.

Hvorfor du bør søke behandling for migrene

Det finnes over 300 forskjellige hodepine diagnoser. Det er derfor svært viktig at autorisert fagpersonale med erfaring innen hodepinediagnostisering undersøker deg for å stille rett diagnose og videre iverksette riktig og effektiv behandling. Tidligere studier antyder at så mange som 1 million nordmenn har eller har hatt migrene. Vi ser for øvrig at mange pasienter som er diagnostisert med migrene og ikke responderer på medikamentell behandling, muligens kan ha andre hodepineformer og bør følgelig få dette undersøkt hos erfarne autoriserte fagpersoner. Andre kan ha et høyt medisinforbruk som resulterer i en tilleggs hodepine vi kjenner som medikamentell fremkalt hodepine.

Atlasklinikken samarbeider med flere legesentre og spesialister innen hodepine, og rådfører seg ved behov ved blant annet Akershus Universitetssykehus, der vår kiropraktor Aleksander også tok sin doktorgrad. Mange ønsker heller ikke å ta migrenemedisiner, det kan være fordi de er gravide, det er en konflikt med medisiner de tar for en annen sykdom, eller de velger å avstå av andre årsaker. Opp mot 15% av migrenepasienter opplever heller ikke noen særlig effekt av migrenemedisinen.

Undersøkelse for migrene hos kiropraktor

Det neste steget er en grundig fysisk undersøkelse. Vi undersøker hele muskelskjelett apparatet for å kartlegge om det finnes funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparat. Andre ganger vil det være nødvendig å utføre en full nevrologisk undersøkelse for å kartlegge samt diagnostisere riktig hodepineform. Dersom vi finner en mulig årsak til hodepinen gjennom denne prosessen iverksetter vi en behandlingsplan.

Behandling av migrene

Behandlingen hos kiropraktor er svært skånsom og man hører ofte en klikkelyd i leddet når ledd-korreksjoner blir utført. Denne lyden er frigjøring av gass i leddet grunnet et helt naturlig vakuum som vi finner i alle ledd. Selv om det kan føles unaturlig for deg, kan vi betrygge deg med at det er en naturlig lyd. Det er dessverre noen som er redde for kiropraktorbehandling fordi de feilaktig tror det er farlig eller gjør vondt. Det er utrolig sjeldent at det oppstår bivirkninger utover lokal ømhet og trøtthetsfølelse på behandlingsdagen ved behandling hos kiropraktor og det er ikke vanlig at det gjør vondt.

Etter korsrygg– og nakkesmerter er hodepine den tredje største plagen en kiropraktor ser. Effekten av behandling hos kiropraktor på migrene skjer ved å stimulere nervereseptorer med spesifikke korreksjoner av ledd. Forskning antyder at behandlingen hemmer smertesignaler via nervebaner til hodet som utløser migreneanfall. Videre oppfølging med trening og livsstilsendringer er også svært viktig. Dette for å redusere tilbakefall som ofte kan relateres til livsstil og stress i hverdagen. I tilfeller hvor annen behandlingsform vil være mer effektiv, vil kiropraktoren henvise deg til fysioterapi, osteopati, akupunktur eller massasje, som alle tilbys på Atlasklinikken.

Svimmelhet

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 25 Jun 2021 17:44:08 GMT

Etter hodepine er svimmelhet den mest hyppige nevrologiske lidelsen hos mennesker. Det forekommer hyppigere hos damer og eldre. Forskning viser at 20-30 % av befolkningen sliter med svimmelhet, og det øker gjerne med alderen. Ordet svimmelhet brukes til å beskrive mange forskjellige opplevelser. Oftest dreier det seg om en opplevelse av å miste følelsen med kroppens stilling og bevegelse i rommet. Man kan oppleve at kroppen, eller omgivelsene beveger seg når de egentlig er stille. Det siste kalles vertigo i medisinsk fagspråk. Man kan også ha en mer ubestemt følelse av dårlig balanse; nesten besvime, øresus, flimring for øynene osv. Andre symptomer grunnet svimmelhet kan være feber, kraftig hodepine, hjertebank, brystsmerter eller pustevansker. Skulle noen av disse symptomene inntreffe bør man kontakte lege eller kiropraktor. Da ordet svimmelhet brukes til å beskrive så mange forskjellige opplevelser inkludert krystallsyke kan også årsakene være mange. For å finne årsaken til svimmelheten, er det derfor avgjørende å identifisere hvilke type svimmelhet det dreier seg om.

Mekanismen bak svimmelhet

Man antar at svimmelhet oppstår som følge av en forstyrrelse i signalene til/i hjernen/lillehjernen, eller i kroppens balanse-/likevektsapparat i det indre øret. Da balansen er avhengig av sanseinformasjon fra øyne, balanseorganer i det indre øret og kroppens muskler og ledd er det opplagt at svimmelhet kan være et symptom på mange forskjellige årsaker. Mest vanlig er svimmelhet med ukjent årsak noe som heldigvis er ufarlig. Det vil som oftest være forbigående, eller med intervaller uten plager.

Vanlige årsaker til svimmelhet:

Stress, uro og angsttilstander
Bivirkninger fra medikamenter
Alkoholmisbruk
Nevrologiske sykdommer
Øresykdommer
Hjerte-/karsykdommer eller åreforkalkning
Sukkersyke eller stoffskiftesykdom
Blodmangel
Høy alder

Hvordan diagnostiser en kiropraktor tilstanden?

Sykehistorien til pasienten er avgjørende når diagnosen skal stilles. Din kiropraktor vil foreta en grundig undersøkelse av muskel-skjelettsystemet, samt ta blodtrykk og en full nevrologisk undersøkelse der det er indikert. En grundig undersøkelse av nakkefunksjon er alltid nyttig, ettersom hele eller deler av årsaken til problemet kan ligge hos de fleste pasienter med svimmelhet (kalt cervikogen svimmelhet ). Det er også viktig å undersøke resten av ryggsøylen for å avdekke funksjonsforstyrrelsene som kan ha innvirkning på nakkefunksjon og svimmelhet. Viser det seg at undersøkelsene ikke gir diagnose vil din kiropraktor som primærkontakt henvise deg videre til utredning hos spesialist. Dette kan være:

Audiometri – hørselstest
CT eller MR av hjerne eller indre øre (tinningbein)
EEG – registrering av elektrisk aktivitet i hjernen ved elektroder som festes til hodebunnen.
Ulike spesialtester innen balanse og hørsel

Behandling på Atlasklinikken

Når type svimmelhet er kartlagt kan terapeuten gi effektiv og trygg behandling for å gjenopprette normal funksjon i de deler av nerve-, muskel- og skjelettsystemet som forstyrrer balanseapparatet. Feilfunksjoner i nakke vil også kunne forsterke andre svimmelhetstilstander. Behandling av svimmelhet og feilfunksjon i nakke kan være en viktig del av et tverrfaglig rehabiliteringsopplegg som inkluderer kiropraktikk, osteopati, fysioterapi og akupunktur. Man må selv ta ansvar for å være forsiktig med tobakk og alkohol samt redusere eventuell bruk av beroligende midler og sovetabletter i rehabiliteringsperioden. Til nå har få medisiner vist seg å være effektive mot svimmelhet. Behandling hos kiropraktor søker å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. I behandlingen av den enkelte pasient legges det vekt på å se pasienten i et helhetsperspektiv etter en totalvurdering. Våre terapeuter anvender en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem, dette inkluderer:

Spesifikke skånsomme leddkorreksjoner
Tøyninger
Muskulære teknikker
Nevrologiske teknikker
Stabiliserende trening
Øvelser, råd og veiledning

Whiplash

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 25 Jun 2021 07:32:37 GMT

Whiplash, også kalt nakkeslengskade, er definert som symptomer fra nakke grunnet bløtdelsskade. Forekomsten av nakkeslengskader er trolig mye høyere enn tidligere antatt. På bakgrunn av tidligere studier er det sannsynlig at antall nakkeslengskader pr år i Norge ligger på ca. 30 000 nye tilfeller.

Norsk helsevesen har valgt å anvende skadegrader fra Quebec Task Force (1995). Det betyr at nakkeskader skal inndeles i fire grader: WAD I – IV. Grad I og II omfatter lette forstrekninger av bløtdeler i muskel/skjelettsystemet som leddbånd og muskler som ikke lar seg påvise ved nevrologiske eller radiologiske undersøkelser. Prognosen er god og de aller fleste blir bedre etter kort tid. Grad III omfatter skader på nervesystemet, mens grad IV involverer skader i muskel/skjelettsystemet som bruddskader, forskyvninger i ledd eller alvorlige skader i leddbånd som kan føre til instabilitet. Grad III og IV defineres som en alvorlig nakkeskade og ikke som en nakkeslangskade.

Kiropraktorer er primærkontakt i det norske helsevesen og kan henvise til videre utredning hos spesialist samt henvise til røntgen, MR og CT når dette er indikert. Slike undersøkelser kan bidra til å kartlegge graden av nakkeslengskade.

Slik oppstår nakkeslengskade

Typiske symptomer er smerter og stivhet i nakke, eventuelt også hodepine og svimmelhet. Det er viktig å tenke på at det ikke bare er nakken som utsettes for store krefter i en nakkeslengskade. Flere pasienter og forskning rapporterer også at plager kan oppstå i kjeveleddene, brystryggen og korsryggen som følge av en slik skade. Våre kiropraktorer vil gjøre en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse for å finne årsaken til smertene. Nakkesleng forbindes typisk med påkjørsel bakfra. Her får hodet et kraftig og uventet kast bakover, for deretter et tilsvarende kast fremover. Lignende skader kan også forekomme ved sidekollisjoner. Nakkeplager som følge av trafikkulykker er hyppig, det antas at 300 pr 100.000 innbyggere årlig blir sendt til eller oppsøker legevakt eller akuttmottak. Nakkeskader oppstår som kjent også i mange andre sammenhenger, som f. eks. ved arbeidsulykker, eller ved fall/uhell i forbindelse med sport/idrett. I internasjonal statistikk regner man med at ca. 40-50% av alle nakkeskadene skyldes slike hendelser.

Årsaker til nakkesmertene

Ved kraftig kast på hodet får nakkevirvelsøylen en tilsvarende kraftig bøy bakover. Dermed får alle bløtdelene på forsiden av virvelsøylen et overstrekk. Dette kan føre til strekk av sener eller muskelfibre, som igjen kan utvikle en lokal nerve- og muskelirritasjon og hevelse rundt området, på linje med akutte nakkesmerter eller nakkekink. Dette er tilsvarende det som oppstår etter overstrekk i for eksempel ankel. Når hodet i neste øyeblikk kastes fremover, kan man få tilsvarende vevsskader i bløtdelene på baksiden av nakkevirvlene. Alle vet at en ankel kan være stiv og smertefull i lang tid etter et overtråkk. I nakken er det på akkurat samme måte, men plassforholdene er trange i nakken, og området er også uvanlig ømfintlig. Derfor kan ganske små vevskader i enkelte tilfeller føre til relativt mye plager.

Behandling av nakkeslengskader

Som ved andre akutte skader er det fornuftig å unngå unødige belastninger mot nakke de første dagene etter skade. Dette gir kroppens egne reparasjonsmekanismer rom for å arbeide mer effektivt. I denne perioden kan det også være behov for smertelindrende behandling. Våre kiropraktorer ser helst at nakkekrage ikke brukes med mindre brudd, luksasjon (et bein ut av ledd) eller press på ryggmargen foreligger. Etter få dager er det svært viktig å bevege seg og bruke nakken som normalt. Angst for å bevege nakken hindrer optimal legning av skaden. Derfor, er det svært viktig med behandling hos kiropraktor i starten for å normalisere bevegelsen, stimulere skadet vev til å lege seg samt lindre smerten pasienten opplever. Informasjon om plagen og aktive tiltak er derfor svært sentralt i behandlingsforløpet. De svært spesifikke ledd-korreksjonene som blir gitt hos våre kiropraktorer vil hjelpe til å og normalisere nakkebevegelsen som er viktig for å bevare elastisiteten i bløtdelene, og for å forebygge varig stivhet i området. Forskning viser at en bevisst tidlig bruk av nakken kan være den viktigste faktoren for å forebygge et kronisk forløp av tilstanden. Passiviserende behandling gir langsommere bedring.

Prognosen etter whiplash skade

Hos pasienter med kroniske plager er det naturlig nok knyttet bekymringer til tilstanden. Det er viktig å være klar over at nakkeslengskade ikke fører til forandringer eller svekkelser av hjerne eller ryggmargsfunksjoner. Kroniske smerter kan føre til betydelige konsentrasjonsproblemer, men hjernen er ikke skadet, selv om det kan føles slik! Forløpet over tid tyder på at også de pasienter med de verste og mest langvarige plagene, kan forvente en gradvis bedring. I følge statistiske tall er det beregnet at alle som utsettes for skader som kunne medføre nakkeslengplager, er det bare 3-5% av alle som faktisk får plager. Av disse vil ca. 90% bli kvitt sine plager i løpet av 6 måneder. Våre fysioterapeuter og osteopater vil også kunne bistå med rehabiliterende øvelser for videre skape stabilitet rundt det aktuelle området.

Låsning i rygg

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 24 Jun 2021 16:17:08 GMT

En låsning kan defineres som nedsatt funksjon i bevegelsesapparatet og nervesystemet hvor feilfunksjoner har oppstått. Dette skyldes en dysfunksjon i spinalrefleksene i ryggraden. Dette fører til at nervene får for lite aktivitet og for lite næring i form av oksygen og glukose (sukker) og blir såkalt usunne. Man kommer da inn i en ond sirkel som bør brytes så raskt som mulig. For at ryggen din skal kunne fungere bra, kreves et harmonisk samspill mellom ledd, nerver og muskler. Dette kan våre kiropraktorer hjelpe deg med.

Symptomer på låsning i rygg

Smerten som oppstår ved en irritasjon, kommer fra nociseptorer (smertefibre/C-fibre) i og rundt det skadete området. Når et ledd har nedsatt funksjon vil smertesignalene fra leddet føre til at musklene som styrer leddet ikke fungerer som normalt. Ofte kramper de seg istedenfor å styre bevegelsene i leddet riktig. En leddlåsning begynner ofte ved en overbelastning (som for eksempel tungt løft, fall o.l) som fører til en vevsirritasjon i ryggen. Smertesignaler fra vevsirritasjonen gir via ryggmargsreflekser kramper i muskler. Dette medfører dårlig mekanikk i ryggen som gjør at ryggen tåler mindre. Når ryggen tåler mindre er det fort gjort å stadig irritere den og opprettholde den onde sirkelen i lang tid. Stress, anspenthet og lite bevegelse kan også bidra til låsninger. Ofte bygger låsninger seg opp over uker, måneder og år, og det kan ta tid før symptomene begynner. Låsningene er ofte asymptomatiske over lengre tid før de begynner å forårsake smerter og gir nedsatt funksjon og belastningstoleranse.

Symptomene på leddlåsning kan variere fra lokal ømhet, skarp smerte til intens smerte som noen ganger kan stråle ned i bena. En spesifikk og skånsom ledd-korreksjon hos en av kiropraktorene på Atlasklinikken vil stimulere raskere fibre (A-alpha) i ryggen som igjen vil overdøve og lindre ryggsmertene eller bekkensmerter.

Hvordan en låsning påvirker dine smerter

Det er viktig å forstå at ca 75% av alle smertefibre går rett til hjernestammen og følelsessenteret i hjernen, og at bare 25% av disse smertefibrene har forbindelse med det somatosensoriske apparatet som vi finner i hud, muskler, skjelett, ledd, organer og hjerte og karsystemet som vi kjenner som smerte i kroppen. Det er nettopp dette som forklarer hvorfor det er mulig å ha nedsatt funksjon og låsninger i ryggvirvler uten å føle noe ubehag. Vi kan derfor ikke alltid fokusere på smerte når man skal evaluere helsen, men må se ryggen og nervesystemet i en sammenheng. Våre kiropraktorer ved Atlasklinikken har lang erfaring med å hjelpe pasienter med leddlåsninger. Ved å grundig og systematisk undersøkelse av ryggsøylens funksjon vil de kunne lokalisere og behandle leddlåsninger for å raskt redusere smerte og forbedre livskvaliteten din.

Faktisk er det ofte slik at smerte er noe av det siste som kommer i en skadesituasjon, men heldigvis noe av det første som også forsvinner. En av våre kiropraktorer på Atlasklinikken vil raskt finne ut om du har leddlåsninger i rygg som forårsaker smertene og iverksette behandling om nødvendig. Man skal huske at latente låsninger i verste fall kan resultere i skader som isjias og prolaps . Dette gjøres ved at vår kiropraktor gjennomfører en grundig undersøkelse med spesial testing og nevrologisk undersøkelse om nødvendig.

Bekkenlåsning

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 22 Jun 2021 16:32:06 GMT

Leddene mellom korsbeinet og bekkenet kalles bekkenleddet (iliosakralleddet). I disse leddene er det svært liten bevegelse, men leddene er veldig ofte kilden til smerte i bekken, korsrygg, setet, lysk, lår og i enkelte tilfeller kan smerten stråle helt ned til ankel og fot. Selv om disse to leddene ikke beveger seg mye, er de allikevel svært viktige fordi disse leddene påvirker mye av musklenes atferd gjennom nervesystemet. En låsning kan defineres som nedsatt funksjon i bevegelsesapparatet og nervesystemet hvor feilfunksjoner har oppstått. En bekkenlåsning eller bekkenleddslåsning brukes når det er nedsatt funksjon i leddet eller leddene mellom korsbenet (sacrum) og hoftebenet (ilium).

Når man hører ordet bekkenlåsning tenker mange på bekkenplager relatert til graviditet (tidligere kalt bekkenløsning). Men både menn og kvinner i alle aldre kan få nedsatt funksjon i bekkenleddet. Årsaker til dette kan være feilbelastning over lengre tid, akutt ved fallulykker der man lander på rumpen/halebeinet. Gravide får låsninger i bekkenet som følge av økt belastning på bekkenring og korsrygg utover i svangerskapet. På grunn av sin nære anatomiske relasjon til korsryggen kan andre årsaker til bekkenlåsning være de samme som ved akutte korsryggsmerter. Årsaker som inaktivitet, stress, mistrivsel og overvekt kan være medvirkende til utviklingen av bekkenlåsning. Akutte smerter i bekkenleddet utløses ofte av enkle bevegelser som vridninger, ofte kombinert med løft. Erfaringsmessig når dette skjer har leddlåsningen ofte vært latent over lengre tid noe som gjør at ryggen tåler mindre.

Symptomer på bekkenlåsning

Smerter fra dette området forverres ofte ved statiske posisjoner og spesielt ved sitting. Som regel lindres den ved gange/ bevegelse, men ikke alltid. Smertene kan være lokalisert rundt bekkenleddet, men i mange tilfeller gir låsningen strålende smerte til sete, lyske og lår. Ofte ved bekkenlåsning vil pasienter presentere med utstrålende smerter til utsiden og/eller baksiden av låret på samme side som låsningen eller begge sider som ikke strekker seg nedenfor kneet. Andre pasienter kan ha prikking eller nummenhet i samme område. Smertene reduserer bevegeligheten i bekken og korsrygg, og mange opplever forverring med brå bevegelser, løft, og etter inaktivitet.

Behandling for bekkenlåsning

Terapeutene på Atlasklinikken har lang erfaring med å hjelpe pasienter med bekkenlåsninger. Ved å grundig og systematisk undersøkelse av bekkenet og ryggsøylens funksjon vil de kunne lokalisere og behandle leddlåsninger for å raskt redusere smerte og forbedre livskvaliteten din. Behandling hos kiropraktor er ofte svært effektivt mot smerter ved bekkenlåsning, sammen med triggerpunktbehandling i bekken og seteregion. Når normal funksjon er gjenopprettet, vil muskulaturen i bekkenområdet ha fått tilbake sin opprinnelige elastisitet som er nødvendig for normal bevegelse av bekkenet. Våre akupunktører, osteopater, massører og fysioterapeuter har også god kunnskap om bekkenlåsning, og vil kunne bistå om resultater uteblir.

Plantar Fascitt

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 22 Jun 2021 12:24:35 GMT

Plantar fasciitt betegnes som en betennelse/irritasjon av senefestet og bindevevet i fotsålen og er en av de vanligste årsakene til smerte i fotsåle/hæl. Vi har 26 knokler i foten og disse holdes på plass av muskler, sener, leddbånd og fascia (som er en type bindevev som vi finner i hele kroppen). Fasciaen bærer rundt 14% av kroppens tyngde, og støtter fotbuen i samspill med leddbånd, indre og ytre muskler. Hver gang vi legger vekt på foten strekkes disse strukturene. Så en irritasjon i dette området vil naturlig ofte være hemmende i daglige aktiviteter og smertefull.

Hvorfor får man plantar fasciitt?

Det er antatt at langvarig belastning grunnet livsstil, arbeidssituasjon og/eller trening er årsaken, ofte som et resultat av mikrotraume over tid i bløtvevet under fotbuen og i festene til hælbenet. Det er ikke uvanlig at pasienter som driver med løping, og ofte der det har vært en endring i treningsintensitet/distanse kan utvikle denne irritasjonen. Men det forekommer også hos de som står mye. Ofte de som står mye på hardt gulv som er relativt flatt (f.eks betonggulv). Det kan likevel ramme uavhengig av aktivitetsnivå og dårlig fottøy, over-pronering (plattfot), supinasjon (hulfot) eller mindre optimal balanse og lengde av muskulatur. Spesielt i bakside legger og lår kan være medvirkende årsaker. Våre terapeuter vil derfor kartlegge aktivitetsnivå og grundig undersøke alle områder som kan være relatert til plagene. Utstrålende smerter fra nerver i nedre del av korsrygg og bekken kan også gi liknende smerter i foten, det er derfor viktig å utelukke dette i tillegg.

Hvilke symptomer får man?

Plantar fasciitt kjennetegnes ved smerter på undersiden av fot like foran hæl. Smerten kan være pulserende og/eller skytende som gjerne kommer ved de første skrittene på morgenen eller etter perioder med hvile. Noen kan også ha hevelse i området dersom det er veldig betent. Ofte blir smerten bedre med litt bevegelse, men returnerer etter relativt kort tid. Det å gå i trapper, barfot- og ved tå-gange kan ofte være mer smertefullt. Å stå lenge over tid fremprovoserer også ofte plagene. Det er også ikke uvanlig at gravide kan få problemer med fotbuene utover i svangerskapet.

Hvilken behandling finnes for plantar fasciitt?

En kiropraktor vil i førsteomgang som primærkontakt i det norske helsevesen, diagnostisere plantar fasciitt gjennom en grundig undersøkelse. Behandling av Plantar Fascitt er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Tung styrketrening har videre også vist gode resultater på plantar fasciitt. Denne tilnærmingen bidrar til at pasienten aktivt deltar i behandlingen, noe som ofte gir et raskere resultat. De fleste responderer som oftest godt på konservativ manuell behandling, som gjerne kan vare opp mot 6 uker før man oppnår ønsket resultat. Med en slik type plage er det viktig at pasienten er innforstått med viktigheten av øvelsene og deres betydning i behandlingsforløpet da dette vil redusere skadeavbrekket betydelig. Behandlingen vil etter en totalvurdering alltid bli individuelt tilpasset hver enkelt. I tilfeller der din kiropraktor ser at annen behandlingsform vil lindre dine plager raskere, vil du henvisese til fysioterapeut, osteopat, akupunktør, massør og trykkbølgebehandling.

Frossen skulder

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 22 Jun 2021 10:44:22 GMT

Frossen skulder eller adhesiv kapsulitt som det også kalles er en langvarig og smertefull betennelsestilstand som påvirker leddkapselen i skulderleddet (glenohumeralleddet). Grunnen til at det kalles frossen skulder/adhesiv kapsulitt er fordi tilstanden karakteriseres av at leddkapsel og bindevev i og rundt skulderleddet tykner til og trekker seg sammen, derav uttrykket adhesiv. Dette fører til store restriksjoner i skulderens bevegelighet i den «frosne» fasen av tilstanden og ofte intense smerter i skulderen og armen i den akutte fasen. Hvorfor tilstanden oppstår er man fortsatt ikke helt sikre på. Pasientene finner sjeldent noen klare skademekanismer eller årsakssammenhenger. Tilstanden beskrives ofte som idiopatisk på fagspråket, kort forklart betyr det uten kjent årsak.

Årsaker til frossen skulder

Det finnes en rekke faktorer som assosieres med økt risiko for å utvikle frossen skulder. Forskningsstudier har funnet at frossen skulder forekommer blant annet hyppigere hos pasienter med diabetes og det er anslått at 10-20% av denne pasientgruppen rammes av frossen skulder. Årsaken til hvorfor denne pasientgruppen påvirkes mer er fortsatt ikke kjent. En rekke andre sykdommer er også forbundet med høyre forekomst av tilstanden, blant annet; revmatisme, hypertyreose (høyt stoffskifte), Bekhterevs, Parkinsons sykdom og hjerte- og karsykdommer. Det er ikke ukjent at man i praksis ser at frossen skulder kan utvikle seg i et skulderledd etter lengre tidsimmobilisering av skulderen. Dette kan for eksempel oppstå etter operasjoner, bruddskader eller andre skader i skulderen. Det antas da at tidlig mobilisering og bevegelsestrening etter skade eller kirurgi kan være effektivt i å forebygge utvikling av frossen skulder til en viss grad. Tidligere skade på skulder eller skulderledd er også en risikofaktor.

Forløp ved frossen skulder

Tilstanden oppstår som regel bare på en side av gangen. Et vanlig forløp karakteriseres ofte av at skulderen først blir stiv og vond for deretter å stivne helt eller delvis. Smertene i skulderen er som regel verkende og intense i den akutte fasen av tilstanden og vil ofte provoseres ytterligere av forsøk på bevegelse. Smertene er vanligvis lokalisert i den ytre delen av skulderen, og kan også stråle utover i overarmen og helt ned i underarmen. Tilstanden gir ofte kraftig nedsatt bevegelse i alle retninger i skulderleddet. Ofte merkes dette aller først ved at man får problemer med å løfte armen opp langs siden (abduksjon). Det er viktig å få stilt en korrekt diagnose fra din kiropraktor. For i motsetning til andre skulderlidelser så vil trening gjøre skulderen verre. I en akutt fase kan medikamenter eller kortisonsprøyte virke smertedempende.

Tre hovedpunkter som kjennetegner frossen skulder:

Skulderen føles stiv og smertefull, ofte er smerten karakterisert som verkende og ganske intens.
Kraftig nedsatt bevegelighet i alle bevegelsesretninger i skulderen både aktivt og passivt, spesielt ved abduksjon, fleksjon og innoverrotasjon.
Smerter i skulderen om natten.

Tilstanden deles ofte opp i tre hovedfaser:

Fase 1: Smertestadiet, gradvis økende smerter – varighet mellom 3-9 måneder.
Fase 2: Adhesjonsstadiet, økende stivhet. Smertene avtar gradvis – varighet mellom 4-6 måneder.
Fase 3: Tilhelingsstadiet, generelt mindre smerter, men fortsatt betydelig stivhet i skulderen – varighet mellom 1-3 måneder.

Behandling av frossen skulder

Våre osteopater og fysioterapeuter behandler muskler i og rundt skulderbuen samt skulderkapsel svært forsiktig og konservativt for å øke bevegeligheten og gi smertelindring. Tilstanden er vanskelig å behandle, men prognosen for pasienter med frossen skulder er god. 95% av pasientene blir helt friske, men det kan dessverre ta opptil ett og et halvt år. Det er svært viktig å differensial diagnostisere frossen skulder fra andre lidelser, eksempelvis fra nakkelidelser eller betennelsestilstander i skuldermuskler. På Atlasklinikken har våre kiropraktorer kompetansen til å gjøre dette. Skulle det vise seg at du vil respondere bedre på andre behandlingsmetoder som fysioterapi, osteopati, akupunktur eller massasje vil kiropraktor som primærkontakt henvise deg videre for oppfølging.

Andre vanlige skulderplager:

Thoracic outlet syndrom (TOS)

Mon, 21 Jun 2021 10:55:25 GMT

Begrepet thoracic outlet syndrom (TOS) spesifiserer ikke en enkelt struktur som er påvirket, men er en samlebetegnelse som identifiserer to hovedkategorier: 1) en vaskulær form hvor blodårer er komprimert, og 2) en nevrologisk form hvor nerve er komprimert. Sistnevnte er mest vanlig (95 % av tilfellene). Slik kompresjon kan forårsake stråling og smerter ut i arm og noen ganger til hodet, nakke og ansikt.

TOS er det engelske navnet på tre potensielle trange passasjer i overgangen mellom nakke og skulder. Den to øverste innrammes av kragebeinet (foran), første ribbein (under), midtre halsmuskel (scalenus musklene). Den tredje potensielle trange passasjen befinner seg lengre ut mot brystet mellom 4.-5. ribbein på brystkassen (torax) og under brystmuskelen (pecoralis minor).

TOS er 4 ganger så hyppig hos kvinner som hos menn i alderen mellom 20 og 50 år. En av grunnene til dette kan være at kvinner har mindre utviklede muskler, en større tendens til hengende skuldre på grunn av ekstra brystvev, og et anatomisk nedre brystben; disse faktorene endrer vinkelen mellom halsmuskelen (scalenus). Gjennomsnittsalderen er 30-40 år, det er sjelden sett hos barn og rammer omtrent 8 % av befolkningen. Enkelte forskere mener derimot at diagnosen er underdiagnostisert.

Hvorfor får man thoracic outlet syndrom?

TOS er enkelt forklart, press fra bløte strukturer som muskler og leddbånd på store blodårer og/eller nervebunter (brachial plexus) som forsyner skulder og arm passerer gjennom disse passasjene og kan derfor bli utsatt for påvirkning fra det omkringliggende vevet ved traume eller overbelastning. Den mest vanlige (95 %) årsaken til TOS er at den fremre halsmuskelen, scalenus muskelen, blir for stram og utøver trykk på nervene i brachial plexus som kommer fra nakken og forsyner hele armen fra skulder til fingre. Blodårene (subclavian) kan også komme i klem, men da dette ofte skyldes medfødte anatomiske variasjoner i leddbåndoppsett eller et ekstra halsribbein, er det svært sjeldent.

De med nakkeskader som nakkesleng, yrker med mye belastning på armene i over hodet høyde og idretter som svømming og kasteidretter er mest utsatt for syndromet, men det kan også komme av forlengede perioder med stillesittende arbeid foran PC. Dette gjelder særlig dersom kontoroppsettet er dårlig og man blir sittende i en fremoverlutet posisjon over tid med liten støtte for albuene. Gravide kan også være utsatt for å få denne tilstanden da den raske endringen i bryst og magestørrelse kan føre til dårligere holdning og en overbelastning av fremre scalenus muskel, samt væskeansamlinger. Syndromet er da forbigående.

Hvilke symptomer får man?

Tilstanden karakteriseres hovedsakelig av smerter, nummenhet og prikking i armen, eller følelsen av at armen er tung og noen ganger svak. Plager om natten er ikke uvanlig. Det kan også oppleves ved at man lett blir kald på hendene. Disse symptomene oppleves som diffuse i hele armen og det er ofte vanskelig for pasienten å sette fingeren nøyaktig på opphavet. Symptomene forverres ofte av å ha armen over hodet i en utover rotert stilling og med hodet vridd til samme eller motsatt side (typisk i kasteidretter). Det kan også forekomme hodepine , nakkesmerter eller ansiktssmerter som gjør det enklere å skille mellom hvilken del av brachial plexus som er påvirket.

Undersøkelse av thoracic outlet syndrom

I og med at symptomene er såpass diffuse og kan etterlikne andre problemstillinger som nakkeprolaps, hjerteproblematikk eller andre nevrologiske sykdommer er det viktig å få stilt en riktig diagnose av kompetent autorisert helsepersonell som kiropraktor , fysioterapeut eller osteopat . I tilfeller hvor behandleren er usikker, kan det bli aktuelt å henvise til ultralyd eller MRI undersøkelse for å få tilleggsinformasjon til de kliniske funnene.

Slik behandler vi TOS

Etter at TOS er diagnostisert vil man effektuere en behandlingsplan. Behandlerne våre vil i de fleste tilfeller utøve forskjellige manuelle behandlingsmodaliteter som for eksempel mobiliserende eller manipulasjonsteknikker og/eller bløtvevsbehandling på omkringliggende og affiserte muskler. Treningsterapi står sentralt i TOS, og her vil man få pasienten aktivt med ved bruk av tøye- og styrkeøvelser på sentrale områder for nettopp øke passasjen til nerver og/eller blodårer. Kunnskapsformidling står sentralt på Atlasklinikken, og vi har erfart at det å bruke pasientutdannelse i form av lære om ulike smertesituasjoner og egen forståelse av gitt situasjon og generell helse vil ofte være banebrytende for å nå målsetninger. Normalt sett, vil man oppnå raske resultater ved disse modalitetene.

Andre vanlige skulderplager:

Beinhinnebetennelse

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 21 Jun 2021 07:33:45 GMT

De vanligste lidelsene man opplever i leggen skyldes enten brist og brudd fra direkte traume eller overbelastningsskader som beinhinnebetennelse og Achilles tendinitt . Av og til kan man oppleve smerte som skyldes nervepåvirkning i korsryggen eller fra lidelser i kneet. Disse vil som oftest kjennes mest i leggmuskulaturen og ha andre tilhørende symptomer i nevnte områder. De vanligste lidelsene man opplever i leggen skyldes enten brist og brudd fra direkte traume eller overbelastningsskader som beinhinnebetennelse og Achilles tendinitt . Av og til kan man oppleve smerte som skyldes nervepåvirkning i korsryggen eller fra lidelser i kneet. Disse vil som oftest kjennes mest i leggmuskulaturen og ha andre tilhørende symptomer i nevnte områder.

Hva er beinhinnebetennelse?

Beinhinnebetennelse (Traksjons Periostitt) er en overbelastningsskade som oppstår ved for rask eller voldsom økning av treningsmengde. Dette fører til for stor påkjenning på senefestene, noe som fører til irritasjon på musklene som støtsabsorberer i landingen ved løp. Smertene er gjerne forbundet med aktivitet og kan oppleves som tannverk rundt nedre del av framsiden av leggbeinet. Ved alvorlige eller kroniske tilfeller kan det bli rødt og hovent rundt området. Det er, i motsetning til hva navnet tilsier, ikke en betennelse, men en overbelastning av muskulaturen. Det er mest løpere, hoppere og hallidretter som er mest tilbøyelig for tilstanden, men langrennsløpere og skøyteløpere kan også være utsatt.

Hvorfor får man beinhinnebetennelse?

Når leggmuskulaturen trekker seg sammen for å utøve kraft, blir denne kraften overført til beinet via senene. Disse fester seg i den godt innerverte hinnen (periosteum) på den nederste 2/3 av leggbeinet. Ved kraftig økning av treningsmengde, gjerne uten tilstrekkelig restitusjonsperioder, vil draget i beinhinnen føre til irritasjon og inflammasjon. Ikke alle er like utsatt for denne tilstanden på tross av treningsmengden. Noen forhold som predisponerer for tilstanden er som følger:

Rotasjonsfeil i leggen: en medfødt egenskap som kan føre til økt belastning på utsiden eller innsiden av beinet ved belastning.
For stram leggmuskel (Gastrocnemius) eller akillessene fører til økt trykk på musklene på framsiden av leggen under aktivitet. Dette er gjerne på grunn av det sterke bindevevet som omfatter muskel kompartmentene og gir liten rom for rask adapsjon.
Begrenset ankelmobilitet gjør at muskulaturen på framsiden av leggen må jobbe hardere under aktivitet.
Flat fotbue (plattfot) fører til mindre naturlig støtabsorbsjon

Hva kjennetegner symptomene?

Beinhinnebetennelse oppleves gjerne som murrende smerte som er sentrert rundt den nederste 2/3 av leggbeinet. Det kan være rødt, hovent og vondt å ta på i alvorligere tilfeller. Smertene tiltar gjerne i starten av treningsøkten, kan avta noe etter hvert som man blir varm for så å returnere enda sterkere dersom aktiviteten opprettholdes for lenge. Dersom det ikke blir tatt hensyn til, vil smertene kunne bli merkbare ved hvile også. Komplikasjoner involverer trykk på en av blodårene i kneleddet (Peroneus Communis Tunnel Syndrom) som kan føre til leggkramper og nervesmerter langs hele utsiden av leggen.

Hva slags behandling finnes det for beinhinnebetennelse?

Det er viktig at det settes en riktig diagnose ettersom symptomene kan etterlikne brist i leggen. Våre behandlere på Atlasklinikken vil raskt kunne skille mellom de to tilstandene og igangsette passende tiltak for din situasjon.

Som oftest vil det være snakk om tilrettelegging av treningsopplegget, hvor vi prøver å finne alternativ trening og riktig treningsmengde som passer deg. En periode med hvile for å la leggen restituere seg vil kunne være nødvendig i de alvorligste tilfellene. I tillegg vil man se på hvilke skotøy som brukes, hvilke oppvarmings- og tøyerutiner man bør prioritere og hvilke underlag som det trenes på.

Behandlerne våre vil undersøke nøye om det er andre faktorer i muskel-/skjelettsystemet som kan ha påvirket tilstanden og rette opp i disse. Feilstillinger i både fotblad, ankel, kne eller hofte kan adresseres for å forhindre eventuelle tilbakefall.

Massasje, leddkorreksjon, akupunktur, tøyning og stabiliseringsøvelser kan alle være en del av et helhetlig behandlingsopplegg hos oss, og vi vil alltid etterstrebe å finne det mest effektive opplegget for nettopp deg. Våre kiropraktorer har også muligheten til å henvise videre til bildediagnostikk eller spesialistvurdering dersom det skulle være behov for det.

Våre behandlere forklarer leggen:

Leggen består av to lange bein (tibia og fibula) og artikulerer med lårbeinet (femur) via kneleddet over og ankelleddet under. Skjelettet i leggen er meget sterkt når det gjelder kompresjonskrefter, men noe mer utsatt for skade ved horisontale slag eller torsjonskrefter (vridning). Det meste av polstringen i form av muskulatur finnes på baksiden av leggen, derfor er man mer utsatt for brudd og brist på framsiden. Kontaktsport som fotball og andre høy intensitetsidretter som alpint og snowboard, sykkel og motorcross er særlig utsatt for slike typer skader.

Leggmuskulaturen består av fire områder (kompartmenter). På framsiden befinner det seg tre små muskler (Tibialis Anterior, Extensor Digitorum Longus og Extensor Hallucis Longus) som stort sett sørger for å trekke foten og tærne oppover mot leggen. På utsiden finner vi tre nye (Peroneus Tertius, Longus og Brevis) som vrir fotbladet ut mot siden. På baksiden har vi de to store musklene Gastrocnemius og Soleus som går over i Achillessenen, pluss den lange og tynne Plantaris muskelen, som til sammen sørger for skikkelig fraspark mens vi går og løper. I tillegg har vi tre lange og tynne (Flexor Digitorum Longus, Flexor Hallucis Longus og Tibialis Posterior) som ligger dypt inn mot leggbeinet og som strekker ut foten og tærne, samt hever fotbuen.

Disse kompartmentene er adskilt med sterke bindevevsflater og gjennomflettet av blodårer og nerver. Dersom trykket i muskulaturen øker via inflammasjon eller væskeansamling kan presset på blodårene bli for mye og blodforsyningen kan svekkes. Dette merkes som en prikkende sensasjon, gjerne kombinert med en del smerte i leggen, særlig ved aktivitet. Kompartment (Losje) Syndrom er en alvorlig tilstand som må tas på alvor og undersøkes grundig for å unngå permanente skader.

Ryggsmerter hos gravide

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 20 Jun 2021 12:43:14 GMT

Over 50% av alle kvinner opplever ryggsmerter for første gang i svangerskapet. Årsaken er forandringer i kroppens holdning, da mage og bryster vokser og dette kompenseres med svai i korsrygg og krumning av brystrygg. Økt korsryggsvai gjør at belastning og vekt flyttes bakover på ryggvirvlene og bueleddene, dette kan føre til at området feilbelastes. Mange pasienter merker at statiske posisjoner over tid ofte kan føre til at området irriteres ytterligere, spesielt ved å stå lenge eller å gå over lengre tid. Dette gjør at leddflatene og dens omkringliggende strukturer irriteres og det skapes smerter lokalt i ryggen. Smerter kan i enkelte tilfeller gå ned i sete og/eller bena da disse leddene og strukturene deler samme nervetilførsel som musklene i setet og beina. Disse smertene blir for øvrig ofte forvekslet med bekkenløsning . Les mer om bekkenlåsning hos gravide .

Det er ikke uvanlig for gravide å få smerter i nakken eller brystryggen da dette er områder hvor forandringer av kurver oppstår som en kompensasjon for kroppens forandringer. Tegnene på at du har en leddlåsning kan variere fra lokal ømhet, skarp smerte til intens smerte som noen ganger kan gi utstrålende smerter ned i bena eller ut i armene avhengig av hvor leddlåsningen har oppstått. En spesifikk og skånsom ledd-korreksjon hos en av kiropraktorene på Atlasklinikken vil stimulere raskere fibre (A-alpha) i ryggen som igjen vil overdøve og lindre ryggsmertene eller bekkensmerter. Ofte ved slik smerter kan det være veldig nyttig å vite hva du selv kan gjøre for å bedre smertene. Les mer om hva du selv kan gjøre for akutte smerter her.

Behandling av ryggsmerter i svangerskapet

Behandlingen består av å redusere smerten ved å normalisere bevegelse i korsrygg, gi råd og veiledning samt treningsøvelser. Det er også svært viktig å undersøke bekken som årsak til korsryggplagene , da vi ofte ser en sammenheng. Atlasklinikken tilbyr kiropraktikk, fysioterapi, osteopati, akupunktur og massasje, og alle behandlingsformene kan bidra til å lindre dine smerter.

Ledd- og korsbåndskader

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sat, 19 Jun 2021 08:26:11 GMT

På hver side av kneleddet er det sterke leddbånd (kollateralligament) som stiver av og stabiliserer kneleddet. Inni kneleddet finner man korsbånd (fremre og bakre korsbånd). Skaden oppstår oftest på grunn av kraftig strekk, vridning og/eller rotasjon i kneet. Fremre korsbåndsskader oppstår hyppigst i kontaktidretter som fotball, håndball og basketball. De oppstår også hyppig i alpint. Skademekanismen ved fremre korsbåndskader i håndball/basketball er innoverrotasjon eller utoverrotasjon av kneet med samtidig vektbelastning på beinet. Bakre korsbåndskader oppstår ofte ved direkte slag eller støt mot øvre del av leggbeinet. Dette kan skje for eksempel ved at fall på sykkel i fart hvor kneet treffer asfalten først.

Symptomer og årsak

Symptomene er som regel sterke smerter. Det er faktisk slik at delvis avrivning av et leddbånd ofte gir mer smerter enn full avrivning. Sjokket og den kraftige hevelsen som oppstår er ofte det som gir smerte ved en full avrivelse. Leddbåndskader graderes fra I-III, med grad III som full avrivning som ikke leges av seg selv. Grad I og II-skader normaliseres oftest etter 4-12 uker. Delvis avrevede leddbånd er ofte smertefulle og mange har følelsen av at kneet kan være ustabilt og gi etter ved belastning og enkle bevegelser. Hevelse på oversiden og/eller baksiden av kneet kan også være tegn på grad I-III leddbåndskade. Ved hevelse i kneleddet vil man ofte legge til seg en vane med å holde kneet litt bøyd, dette gir rom for at ytterligere hevelse kan oppstå i kneet for å beskytte det.

Behandling på Atlasklinikken

Det er svært viktig at en slik skade sjekkes hos kiropraktor eller fysioterapeut. Skader på sidebånd (kollateralligamentene) og korsbånd kan oppdages klinisk ved hjelp av enkle tester som våre behandlere utfører. I mange tilfeller vil det være ønskelig å rekvirere MR/røntgen ved leddbåndskader for å kartlegge grad av skade (Grad I-III) og for å kartlegge eventuelle skader på andre strukturer i kneet som kan oppstå samtidig. Tidlig og riktig behandling kan redusere smertene betraktelig og korte ned avbruddet.

Jumpers Knee

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 18 Jun 2021 11:12:57 GMT

Jumpers knee (patellar tendinopati) er en overbelastningstilstand som fører til strukturelle endringer i senen, snarere enn en klassisk betennelse. Årsaken til lidelsen er ukjent, men som regel er langvarig overbelastning av senevevet en medvirkende faktor. Tilstanden oppstår når den totale belastningen overskrider senens tåleevne over tid, noe som fører til at senevevet ikke klarer å reparere seg selv effektivt. Rask forandring til økt treningsbelastning, feilstillinger i fot (plattfot, overpronasjon), akseavvik mellom fot og kne, dårlig stabilitet og utholdenhet i muskulatur rundt hofte, kne, fot, hardt underlag og dårlige sko er noen av faktorene som kan gi en overbelastning av senen.

Smerten lokaliseres oftest til knestrekksenens feste fra nedre kant av kneskålen og nedover til festet på leggbeinet. Smertene starter som regel i et mindre område av senen. Etter hvert sprer smertene seg til hele eller store deler av senen, samt at de øker i intensitet. Smerten kan også bre seg til fremsiden, utsiden og innsiden av låret da store deler av muskulaturen i låret krysser kneleddet. Det er ikke uvanlig at pasientene føler stramhet/stivhet på oversiden av kneskålen.

Smertene forverres ved løping, hopping og landing. Aktiviteter som legger mye belastning på senen og senefestet. Det kan også være smerter ved trappegang, bilkjøring, kinositting osv. Disse smertene har ofte opphav i funksjonsforstyrrelser andre steder enn i nettopp kneleddet. Knesmerter kan også kommer fra funksjonsforstyrrelser i ankel/fot, hofte, bekkenleddet og korsrygg. Våre behandlere vil kartlegge din nåværende belastningskapasitet og utarbeide et spesifisert treningsprogram med gradvis økende belastning for å bygge opp senens styrke.

Klasehodepine

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 17:26:05 GMT

I motsetning til de fleste andre hodepiner, er det først og fremst menn som får klasehodepine. Tilstanden er relativt sjelden. Klasehodepine er nok underdiagnostisert og/eller ofte forvekslet med migrene. Klasehodepine starter ofte i 20-30 års alderen, men kan forekomme i alle aldersgrupper.

Symptomer på klasehodepine

Klasehodepine karakteriseres av svært intense smerter som kommer i relativt korte anfall med varighet fra 15 minutter til 2-3 timer. Anfallene er ofte ledsaget av trang til å bevege seg. Mange pasienter vandrer hvileløst rundt under anfallet eller vrir seg urolig i sengen eller på sengekanten. Smerten er som regel lokalisert til området rundt eller bak det ene øyet, som under et anfall kan bli rødt. Andre kjennetegn kan være rennende øye og nese, tett i nese, svetteperler i panne, hevelse i øyelokk, nedad synkende øyelokk og liten pupill, alt på samme side som hodepinen sitter. Kvalme og oppkast kan også forekomme. Anfallene har ofte en tendens til å komme på samme tid på døgnet, og svært mange pasienter med klasehodepine har anfall om natten. Behandling hos kiropraktor er lite dokumentert i litteraturen, men der medikamentell behandling svikter, er det trolig den beste ikke-medikamentelle behandlingsformen for denne hodepineformen.

Hvordan diagnostiserer en kiropraktor klasehodepine?

Klasehodepine kan være vanskelig å diagnostisere og det er en kjent sak at det ofte tar mange år før pasienten blir riktig diagnostisert. Autorisert helsepersonell med god kunnskap om og erfaring på hodepine vil derfor være essensielt med tanke på å korte ned denne diagnosetiden. Atlasklinikken har tilknyttet seg kiropraktor og forsker på hodepine. Vi diagnostiserer og behandler effektivt! I tvilstilfeller vil Atlasklinikken som samarbeider med Akershus Universitetssykehus og konferere om symptomene dine med verdensledende forskere.

Tortikollis

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 13:58:46 GMT

Tortikollis kjennetegnes som en tilstand der nakken er låst i en skjev stilling, som videre kan gi smerter i nakke, skuldre og hodet. Denne stillingen kan ofte forekomme sammen med ufrivillige, rykkvise nakke – og hodebevegelser. Tilstanden har forskjellige grader, og kan være forbundet med smertefulle muskelsammentrekninger. Feilstillingen er som regel sammensatt med rotasjon av haken mot en side og hodet lenet til den motsatte skulder, i tillegg ser man en bakoverbøyning av hodet, som om barnet prøver å se seg opp over skulderen.

Tortikollis blir kategorisert i to grupper:

Medfødt muskulær tortikollis som blir oppdaget ved fødsel.
Ervervet tortikollis som kan opptre senere og ofte fra 4-6 måneder og eldre.

Hva er årsaken til medfødt tortikollis?

Årsaken til medfødt tortikollis er uklar, men det antas at påkjenninger under fødselen er en av de mest vanlige. Barnets posisjon under svangerskapet kan også være en medvirkende årsak. En spasme av nakkemuskelen sternokleidomasteoid, er ofte årsaken til at barnet ligger med hodet mot en side og rotert til den andre. Denne muskelen springer ut fra hodebunnen bak øret og fester seg fram foran nakken og ved brystbenet. I svært sjeldne tilfeller kan medfødt tortikollis komme av en underliggende og mer alvorlig underliggende sykdom (patologi). Det er derfor viktig å få sjekket barnet sitt tidlig dersom du opplever noen av de førnevnte symptomene. Våre kiropraktorer som er primærkontakter i helsevesenet henvise pasienten videre dersom det foreligger mistanke om mer alvorlige tilstander.

Hva er årsaken til ervervet tortikollis?

Ervervet tortikollis er som oftest beskrevet som en akutt nakkekink. Dette kan oppstå av mange ulike grunner, men statisk overbelastning, sove med for høy- eller lav pute eller trekk mot nakken har vært rapportert som medvirkende årsaker. Symptomene starter ofte spontant, med nedsatt bevegelse i nakken og moderate til store smerter. Som oftest er disse smertene verre ved bevegelser både fordi muskelen er i spasme og er øm å strekke på. I tillegg til at de underliggende leddene i nakken kan bli irriterte ved feilbelastningen de utsettes for.

Slik behandler kiropraktortorer tortikollis

Våre kiropraktorer setter diagnosen på grunnlag av sykehistorie og fysisk undersøkelse, og vi kan henvise til MR, CT eller røntgen dersom det skulle være behov for det. Diagnosen er grunnlaget for behandlingen og helt avhengig av underliggende årsak, kan behandlingen bestå av blant annet ledd-korreksjoner, muskulær behandling og ergonomisk veiledning. For å unngå tilbakefall vil kiropraktoren også gi treningsøvelser; trening i riktig muskelbruk og riktig holdning vil i de aller fleste tilfeller virke forebyggende.

Trening av spedbarn

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 13:54:30 GMT

Hvorfor trening i mageleie er viktig

Som foreldre kan det ofte være forvirrende å finne frem i informasjonslandskapet om hva som er best for barnet ditt. Det kan føles overveldende tidvis svært så uoppnåelig for mange.

”Denne side opp” kampanjen fra 90-tallet, anbefalte Folkehelseinstituttet og Landsforeningen for Uventet barnedød, at barn burde sove på ryggen. Mageleie har følgelig fått lite oppmerksomhet, selv om det trolig er den viktigste treningsøvelsen for ditt barn de første månedene.

Barnet ditt skal de første månedene utvikle mestring og kontroll over egen kropp, nettopp derfor modnes den delen av hjernen som er ansvarlig for motorikk først. Deretter blir sansesystemet prioritert. Disse delene jobber ofte tett sammen. Nervesystemet utvikles raskest gjennom våre to første leveår, og hjernen bruker ca. 60% av total kroppsenergi på nettopp denne utviklingen. For at utviklingen skal bli optimal er det viktig at nervene får stimuli fra bevegelse gjennom muskel- og skjelettapparatet. Bevegelse former de viktige nervebanene som skal brukes og utvikles resten av livet. Det er mye som skal mestres og på lik linje med voksne, krever dette trening og vedlikehold.

Når og hvor lenge bør barnet trenes i mageleie?

Det er viktig å ikke stresse barnet gjennom stadiene da muskel- og skjelettsystemet må være klar for å ta neste steg. Kurvene utvikles først når barnet kan krabbe. Å krabbe er motorisk vanskeligere enn å gå og det er derfor viktig at barnekroppen mestrer et steg av gangen, slik at optimal opptrening av koordinasjon og kontroll oppnås. Derfor er det viktig for barnet å lære seg å trene i mageleie, da dette er grunnleggende ferdigheter som barnet vil bygge videre på.

Gåstol eller lignende er derfor ansett som en unaturlig fremskynding av barnets utvikling, og hindrer at barnet går gjennom de nødvendige stadiene og milepælene i sin naturlige form. Noen barn utvikler seg raskere enn andre så dette må også tas i betraktning. Det er ikke alltid like lett å vite når og hvor lenge barn skal ligge på magen. Nedenfor har vi derfor listet et forsalg på samlet mageliggende tid i løpet av en dag basert på ledende vitenskapelige forskeres erfaringer med barn. Hvor lenge av gangen et barn skal ligge på magen vil også variere med alder:

1 uke – 5 min
1 måned – 10 min
2 måneder – 20 min
3 måneder – 40 min
4 måneder – 80 min

Slik kan foreldre lage enkle treningsrutiner for barnet

For å forenkle hverdagen, anbefaler man at trening blir lagt inn som rutine i hverdagen. Om man gjør det i forbindelse med noe barnet liker skaper dette positive assosiasjoner. Det er helt trygt å la barnet ligge på magen i våken tilstand, men se til at underlaget ikke er for mykt slik at barnet trygt kan legge hode til siden uten at noe blokkerer ansiktet. Gjør gjerne øvelsene sammen med barnet, dette skaper nærhet og trygghet. Legg deg ned ved siden av barnet og hvis hvordan det skal gjøres, barn elsker å imitere! Som ved all annen trening er det også her lettere når man er flere som gjør det sammen.

Nedenfor har vi listet opp enkle rutiner man kan benytte seg av:

Et par minutter etter bleieskift.
Mageleie på gulvet. Her kan man også bruke en liten pute/teppe under brystkassen for støtte. Underhold dem gjerne med leker eller lignende, for å holde fokuset på noe annet.
Husk å variere sidene du ligger på, variasjon er ofte nøkkelen.
La dem ligge på din brystkasse når du ligger på sofa/gulv/seng.
Bære barnet med magen ned når du går rundt.

Barneryggen

Mye skjer i løpet av det første året av barnets liv. Ved fødsel er ryggraden vår formet som en C-kurve, kalt primærkurven, en kurve som er optimal for livet i mors mage. Allerede i løpet av de første dagene etter fødselen begynner prosessen av utformingen av sekundærkurven som, med tid, vil utvikles fra en C til en S-form. Denne utviklingen er to-delt; hvor nakkekurven utvikles først, etterfulgt av midtrygg og korsrygg. Det er nettopp under utviklingen av nakkekurven at mageleie blir viktig, hvor første del av sekundærkurven formes.

Proporsjonene i barnets kropp er svært annerledes enn hos voksne, spesielt med tanke på hodets størrelse i forhold til kroppen. Nakke og rygg trenger styrke og utholdenhet for å mestre kontroll av det relativt tunge hodet. Barnet har i mors mage ikke opplevd motstand fra omgivelsene i form av tyngdekraften, noe som ikke har gitt muskel- og skjelettapparatet særlig vektbærende trening. Barnet beveger seg naturlig mye under svangerskapet, dette kan sammenlignes med å ligge i bassenget, og som vi vet er mindre anstrengende enn på land. Andre del av sekundærkurven formes gjennom tiden barnet krabber. Nok en gang er tyngdekraften sentral, da magen til ditt barn er selve årsaken til at kurven i nedre del av rygg utvikles.

Barnets utvikling og milepæler

Barnet vil med tiden bli mer bevisst og opptatt av omgivelsene og derfor måtte bevege hode og nakke for å få med seg hva som skjer. Barnet er da avhengig av et fungerende bevegelsesapparat. Styrke, utholdenhet og koordinasjon fra muskler i nakke, rygg og skuldre er viktig for motorisk utvikling og forberedende trening til krabbing. Nedenfor er noen motoriske milepæler. Husk at man ser normal variasjon og at det ikke nødvendigvis er bekymringsverdig om barnet ikke når de forskjellige milepælene på akkurat disse tidspunktene.

Nyfødt: Barnet beveger hodet fra side til side.
1 mnd: Hodet kommer opp av gulvet
2 mnd: Hodet og brystkasse opp av gulvet
3 mnd: Hodet løftes og barnet støtter seg på albuene
4 mnd: Barnet kan nå ligge på magen å støtte seg på utstrakte armer
5 mnd: Frivillig rulling fra mage til rygg
6 mnd: Sitte uten hjelp
7-8 mnd: Krabbe
8 mnd: Stå med støtte
12 mnd: Gå

Hva sier forskningen?

Forskning viser at barn som får tid i mageleie ofte når motorisk utvikling som å rulle fra mage til rygg, sitte, krabbe og dra seg opp i stående noe tidligere. Begge gruppene når likevel stadiet innen normal tid. Mange av de primitive refleksene vi har som nyfødt og spedbarn blir dempet ved motorisk utvikling. En primitiv refleks er definert som en lik respons eller reaksjon på samme stimuli gjentatte ganger, og nødvendige for å utvikle bevegelseserfaring i fosterlivet, gjennom fødselen og for å sikre overlevelse de første månedene av livet. Noen forskere mener at om disse ikke dempes kan det relatere til noe senket konsentrasjon, koordinasjon og kroppsholdning. Dette kan forbedres med tilpassede øvelser som demper refleksene.

Hvordan kan en kiropraktor og/eller fysioterapeut hjelpe?

Som autorisert helsepersonell med lengst erfaring innen muskel og skjelett, er en kiropraktor og/eller fysioterapeut godt egnet til å undersøke, behandle og optimalisere motorisk utvikling. En tilpasset, individuell behandlingsplan til ditt barns behov gis da etter vurdering ut fra samtale med foreldre og den fysiske undersøkelsen. Dette kan ofte innebære manuell behandling av muskel- og skjelettapparatet samt hjemmeøvelser som vil være rettet mot utvikling og bedret funksjon.

Behandling for barn

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 13:45:39 GMT

Kroniske barnesykdommer har økt i omfang de siste tiårene. Til dels grunnet en gradvis reduksjon av det generelle aktivitetsnivået som har vært typisk hos barn tidligere, og dels grunnet en økende tendens til medikament bruk i behandlingsopplegget. Disse plagene søker foreldre i dag ofte andre typer behandlingsmetoder enn tradisjonell medisinsk behandling.

Kiropraktorer er offentlig godkjent og autorisert helsepersonell som fungerer som primærkontakt på lik linje med leger. Det betyr også et like stort ansvar når riktig diagnose skal settes på ditt barn. Når det gjelder fysioterapeuter, akupunktører, osteopater, naprapater med mer, er disse ikke underlagt helseloven til å sette diagnoser. Til tross for dette kan behandling for barn hos osteopat eller fysioterapeut lindre symptomer ved ulike plager. Behandling hos kiropraktor av barn, kan faktisk allerede starte fra 1. levedag. Den er meget skånsom samt medikamentfri. Behandling kan også omfatte trening av spedbarn. Behandlingen foregår som oftest på en langt mer skånsom måte enn du kanskje er vant med ved egen erfaring. Ved å unngå unødig bruk av medikamentelle tiltak, skåner du også barnet ditt for unødvendige bivirkninger i ettertid.

Det finnes en klar sammenheng mellom type fødsel (vaginal, sugekopp, keisersnitt) og vanlige plager som oppstår hos barn. Barn som blir forløst med sugekopp eller tang vil naturligvis få en økt belastning på nakken, mens barn som blir født med keisersnitt mister den ønskete effekten av bakteriell eksponering som skjer dersom barnet får passere gjennom fødselskanalen. Denne eksponeringen er et viktig ledd i utviklingen av et sterkt immunforsvar. Man har også sett at riene i livmoren bidrar postivt til mindre pusteproblemer hos spedbarnet.

Foreningen for Internasjonal Kiropraktikk for Barn (ICPA) har konkludert i en nyere studie at behandling hos kiropraktor av barn, både er effektivt og trygt i alle aldre. I kiropraktoryrket har behandling av barn vært ansett som noe av det viktigste arbeidet siden kiropraktikken startet i 1895. I alle godkjente kiropraktorutdannelser er behandlingen av barn en del av utdannelsen. Det kan derfor være lurt å få undersøkt barnet ditt hos kiropraktor for spesielt nakke og midtrygg, men også hofter og bekken slik at man får bekreftet at fødselen som i de fleste tilfeller går som normalt, også gjorde dette med ditt barn.

Forklaring av de vanligste barnelidelser

Barnelidelser deles ofte opp i akutte og kroniske barnelidelser. Akutte barnelidelser er oftest et resultat av tilfeldige skader under oppveksten som for eksempel fotball- og sykkelulykker, eller i senere tid, i forbindelse med rulleskøyter, rullebrett, snowboard og sparkesykkel eller det kan stamme fra traume under fødsel. Blant norske skolebarn oppgav 15% av guttene og 18% av jentene nakkesmerter ukentlig eller oftere.

Kroniske barnelidelser utvikler seg ofte over tid. Disse kan komme som resultat av fall eller overbelastninger som går uoppdaget, eller på bakgrunn av underliggende genetiske utfordringer. Derfor er det viktig å få barnet ditt undersøkt tidlig dersom man blir klar over endringer i adferd eller bevegelsesmønster for å kunne tidlig få riktig diagnose og iverksatt passende behandling. Dessverre er det per i dag for lite forskning på muskel- og skjelettplager hos barn, det er derfor primærkontakter i de fleste tilfeller må lene seg på klinisk erfaring når de velger anbefalt behandlingsform.

Kiropraktorbehandling av barn

Kiropraktisk behandling av barn har ofte vist seg bedre enn tradisjonell medisinsk behandling for lidelser som nakkesmerter, hodepine, kolikk, kiss syndrom, tortikollis av en ikke kjent årsak. Dette i lys av at man per i dag ikke sikkert vet årsaken til mange av disse plagene. Og uten sikker årsakssammenheng, må man ofte lene seg på det man vet fra klinisk erfaring. Behandling har også i ulike tilfeller vist seg å være lindre mellomørebetennelse, ammeproblematikk hos barnet, gulping, hodeskalle-deformiteter hos spedbarn og andre funksjonelle plager.

Akutte barnelidelser

Barn er svært aktiv under oppveksten og ofte skjer det mindre og større traumer grunnet økt aktivitet, hvor barnet skal utforske nye ting. Dette er selvfølgelig en naturlig del av oppveksten. Fødsel er likevel trolig den mest belastende enkelthendelsen i løpet av et barns liv, og våre terapeuter får ofte inn spedbarn hvor foreldre rapporterer om nedsatt nakkefunksjon, problemer med å snu seg, rulle rundt osv. Disse plagene kan i mange tilfeller påvirke kroppens funksjon og utviklingspotensial, da funksjonsforstyrrelser i bevegelsesapparatet hos barn kan gi muskel- og skjelettplager på det aktuelle tidspunkt, eller senere. Det er nettopp her våre kiropraktorer kan hjelpe ditt barn; vi undersøker bevegelsesapparatet til barnet og spesifikt korrigerer ledd hvor det foreligger funksjonsforstyrrelser. Andre manuelle og ikke manuelle behandlingsmetoder vil ofte også kunne benyttes, et eksempel på dette er tilrettelagt trening eller øvelser. Våre terapeuter på klinikken samarbeider godt, noe som gjør at de vil bruke hverandres kompetanse for å optimalisere bedringen hos ditt barn.

Forebyggende behandling for barn

Den gode effekten kiropraktorbehandling har vist seg å ha på barn, har redusert mye av redselen foreldre har. Barn utsettes daglig for muskel- og skjelett belastning. Heldigvis klarer kroppen i stor grad å reparere og forhindre skader selv. Helsekontroller av kiropraktor på bevegelsesapparatet hos barn kan resultere i en bedre generell helse. Kontrollsjekker noen få ganger gjennom oppveksten hos kiropraktor er derfor å anbefale for å forebygge, akkurat på samme måte som det blir gjort med tennene hos tannlegen. Slike sjekker vil også bidra til å bevisstgjøre barna på at helse er viktig. I tillegg vil barnet trolig redusere frykten for andre helseprofesjoner som lege og tannlegevisitter. Denne synergieffekten vil trolig gi en samfunnsmessig god helsegevinst.

Hvordan virker behandling på barn

Behandling av barn på Atlasklinikken er skånsomt, og vi har flere dyktige terapeuter med videre kurs innen behandling av barn. Våre kiropraktorer vil undersøke om det foreligger funksjonsfeil i bevegelsesapparatet og korrigerer eventuelt disse ved skånsomme og spesifikke korreksjoner. En ledd-korreksjon er svært skånsom og har som målsetning å optimalisere funksjon i bevegelsesapparat samt hjelpe videre normal utvikling. Kroppens evne til å lege seg selv er unik dersom den får ”optimale arbeidsforhold” i form av redusert stress i muskel-, skjelett og nervesystemet, noe som oppnås ved behandling hos kiropraktor.

I tråd med manglende forskning på noen av plagene som barn/foreldre oppsøker oss for, er det viktig å understreke at behandlingen som da gis, er alene et forsøk, ofte da konvensjonell medisin tidvis har begrensinger. Kiropraktorene på Atlasklinikken vil i de fleste tilfeller rådføre seg med spesialister hvor resultatene uteblir, for å kunne best gi den enkelte effektiv behandling.

Er det forskning på barnelidelser?

Dessverre er det fremdeles for lite forskning på mange av barnelidelsene som er muskel- og skjelettrelatert, og fysikalsk blir ofte oppsøkt etter at alt annet er prøvd. Det finnes likevel mye god forskning på plagene nevnt overfor. Likevel er det fremdeles sterk anbefalt ytterligere forskning på mange av disse plagene, da litteraturen ikke kan fastslå sikker effekt. Heldigvis vet man at det er mange sterke forskningsgrupper rundt om i verden som nettopp jobber spesifikt med kiropraktisk forskning på barnelidelser, og årlig ser vi et økende antall nye artikler. Behandlingen hos oss, vil per i dag, som i mange tilfeller innen medisinsk behandling, baseres på klinisk erfaring. Men i tilfeller hvor det foreligger vitenskaplig dokumentasjon, som ved kolikk og sengevæting, vil forskningsresultater implementeres i behandlingen. Terapeuten vil som nevnt rette fokus på å optimalisere funksjon i bevegelsesapparat for at kroppen skal få de beste forutsetninger for å lege seg selv. I tilfeller hvor det er nødvendig, vil våre kiropraktorer rådføre seg med barneleger i håp om å finne effektive behandlingsformer for ditt barn.

Bekkenløsning

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 13:28:38 GMT

Smerter i rygg, bekken eller mot symfysen under eller etter graviditet kan være symptomer på bekkenløsning. Under svangerskapet skilles det ut hormoner (relaxin) som gjør at leddbånd i bekkenringen blir elastisk. Hos noen kvinner kan dette oppleves som smertefullt. Smerten er gjerne relatert til belastning og lokalisert til bekkenleddet og skambein. Utstrålende smerte til seteregion og ben er ikke uvanlig, heller ikke kompensasjonssmerter oppover ryggen til nakke- og skulderregionen. Smertene tiltar i løpet av dagen og forverres ved bevegelse/belastning som å gå, stå, snu seg i sengen, løfte og bære. Symptomene lindres ofte ved ro. Noen kan ha vanskeligheter med å bevege seg i det hele tatt, og i ekstreme tilfeller er det faktisk noen som må ty til krykker for å få avlastet tilstrekkelig. I følge en nylig undersøkelse opplever ca. 15% av gravide i Norge en smertefull bekkenløsning.

Symptomene på bekkenløsning

Symptomer på bekkenløsning kan være veldig plagsomt, men det er viktig å være klar over at i de aller fleste tilfellene går plagene over kort tid etter fødsel. Bekkenløsning ligner en kronisk forstuelse og vil bli behandlet med samme forsiktighet på Atlasklinikken. Våre kiropraktorer vil finne nærliggende ledd og muskler med feilfunksjoner. Disse korrigeres på en skånsom måte. Råd, veiledning og øvelser er også en del av behandlingen. Vår kiropraktor vil også henvise deg til andre helsedisipliner som fysioterapi, osteopati, akupunktur eller massasje skulle disse behandlingsformene vise seg å kunne lindre dine symptomer.

Bekkenlåsning hos gravide

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 09 Jun 2021 13:25:11 GMT

Bekkenlåsning er den mest vanlige plagen som gravide oppsøker en kiropraktor for . Ofte blir man fortalt at det er “bekkenløsning”. Faktum er at de fleste ikke får bekkenløsning tidlig i et svangerskap, men at dette som oftest kommer noe senere. Når kroppen begynner å endre form, og vektfordelingen endrer seg; vekten foran øker med voksende mage og bryster. Dette gir økt svai til korsrygg og krumning i brystrygg. Bekkenet vil da måtte “vri seg” ut av normal avlastende stilling for å kompensere for dette. En helt normal og bevegelig rygg vil tåle dette, men dersom et bekken har redusert bevegelse vil dette kunne gi problemer og smerter. Smertene kan være lokalt hvor ledd-låsningen befinner seg, eller videre ned i sete eller lår samt noe oppover i korsrygg. Noen kan også oppleve hofte- eller lyskesmerter. Plagene provoseres ofte av å gå, stå, snu seg i sengen, løfte og bære. Ofte ved bekkenlåsning kan pasienter presentere med utstrålende smerter til utsiden og/eller baksiden av låret på samme side som låsningen eller begge sider som ikke strekker seg nedenfor kneet. Andre pasienter kan ha prikking eller nummenhet i samme område.

Hvordan diagostiseres bekkenlåsning?

Bekkenlåsning er en tilstand kiropraktorene på Atlasklinikken ofte ser, diagnostiserer og behandler. Det kreves derimot en meget nøyaktig undersøkelse samt kunnskap for å kartlegge slike plager. Kiropraktorer har god kunnskap for å korrigere disse tilstandene. Behandlingen består i å normalisere funksjonen av bekkenet samt øvelser, råd og veiledning. Bekkenet kan også til tider være årsak til problemer videre oppover i systemet som f.eks. brystryggsmerter, smerter i brystkassen, nakke- skuldersmerter og hodepine/migrene. Osteopater har også gode teknikker som kan lindre plager ved bekkenlåsning, og behandlingen kan ofte kombineres med kiropraktorbehandling.

Viktigheten av behandling

Husk, man kan gå med låsninger i rygg og bekken i lengre tid uten at dette gir symptomer. Dette på samme måte som man går med hull i en tann i mange år før den begynner å verke. Regelmessig sjekk hos kiropraktor under svangerskapet er derfor å anbefale. Erfaringsmessig ser vi ofte at gravide som opprettholder en god funksjon i løpet av svangerskapet ofte plages i mindre grad av smerter og fungerer bedre i hverdagen.

Refererte smerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 12:32:33 GMT

Over tid kan ledd og tilhørende muskulatur stivne på grunn av feilbelastning og/eller redusert funksjon i nærliggende områder, dette betegnes som refererte smerte. Dette kan forårsake smerter og spenninger i tillegg til kompensasjoner i andre kroppsdeler som hofte, lysk og rygg. Opphavet til smerte har altså en annen lokasjon er der man kjenner smerten. Mange pasienter opplever refererte smerter som de kjenner i hofte og/eller lyske. Årsaken til smertene kan komme fra nedsatt funksjon av andre ledd og dette viser igjen hvorfor det er viktig med en grundig sykehistorie og undersøkelse hos kiropraktor for å finne årsaken til smertene. Ved dette kan våre kiropraktorer raskt igangsette årsaksrettet og effektiv behandling for å forbedre livskvaliteten til våre pasienter.

Forandringer i kroppsholdning på grunn av dårlig arbeidsstilling og/eller funksjonsfeil i muskel- eller skjelettsystemet kan også være medvirkende årsaker til hofteplager. Les gjerne mer om hvilke nerver fra ryggsøylen som gir nervetilførsel til de forskjellige områdene i kroppen under ryggsøylen og nervesystemet for å finne mer ut om plagene dine kan være refererte smerter.

Muskelbetennelse

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 12:30:07 GMT

En betennelse er en reaksjon som skjer i bløtvevet som følge av en akutt eller kronisk irritasjon. Noen ganger kan det være hevelse og økt varme i muskler og leddbånd som kan forverre smertene, men betennelse må ikke forveksles med infeksjon (som skyldes bakterier eller virus). Nesten alle som har smerte, har også en viss grad av betennelse eller irritasjon da dette er en naturlig reaksjon i kroppen.

Betennelse også kalt inflammasjon er kroppens reaksjon på en skade og sykdomsfremkallende stoffer der målet er å fjerne det skadelige stimuliet. Akutt inflammasjon fører til smerte, varme, rødhet, hevelse og tap av funksjon. Når skadelige stimuli som sykdomsfremkallende stoffer (patogener), ødelagte celler eller irritanter opptrer i kroppen, reagerer immunforsvaret vårt ved å sende ut hvite blodlegemer og kjemiske stoffer for å beskytte kroppen. Inflammasjon kan klassifiseres som akutt eller kronisk. Betennelsesreaksjonen er også kroppens vanlige respons på en skade, og er nødvendig for at reparasjon av skaden kan finne sted.

Betennelse i hofte kan stamme fra mange områder. De vanligste er fra muskler, sener, fettputer og leddbånd. Mange pasienter vil ofte ha plager når de ligger på hoften om natten og derfor ikke kunne sove på en side. Andre vil kjenne smerter og ubehag ved gange og når de sitter. Betente slimposer og muskler blir ofte noe bedre etter en viss tid med aktivitet og noe verre etter å ha vært i ro over lengre tid. Mange vil derfor rapportere at de kjenner økt smerte og stivhet om morgenen. Kiropraktorene på Atlasklinikken vil gjennom sin kunnskap og erfaring undersøke og finne årsaken til problemet for deretter å gi nødvendig behandling. Atlasklinikken har tilknyttet seg mange forskjellige behandlere inkludert kiropraktorer, fysioterapeuter, osteopater, akupunktører og massører og vil derfor kunne tilby den mest effektive behandlingsformen for dine plager.

Benlengdeforskjell

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 12:27:27 GMT

De fleste vil ha en liten benlengdeforskjell uten at det forårsaker symptomer. Det er først når lengdeforskjellen utgjør mer enn 7 millimeter samt at pasienten har en tydelig skjevhet i ryggsøylen at man vurderer å bruke innleggsåle for å korrigere dette.

Noen pasienter som jobber på hardt og plant underlag som for eksempel betonggulv i butikker o.l og som står hele dagen vil noen ganger kunne utvikle plager som følge av en benlengdeforskjell. Disse pasientene vil kunne ha god effekt av riktig skotøy, funksjonsforbedring i korsrygg og bekkenledd og eventuell innleggsåle.

Noen ganger kan benlengdeforskjellen være «funksjonell». Det vil si at den er i hovedsak et resultat av funksjonsforstyrrelser og stram muskulatur i bekkenet og/eller korsrygg som over tid har fått utviklet seg og kan forårsake blant annet hoftesmerter, ryggsmerter og noen ganger nakkesmerter. Denne benlengden vil i de fleste tilfeller normaliseres etter at leddet er korrigert og behandlet av en kiropraktor. Det vil også kunne være effektivt å styrke muskulaturen og stabiliteten rundt hofte-, korsrygg- og bekkenpartiet med øvelser, og dette kan en av våre fysioterapeuter kunne hjelpe med. Å jobbe med styrke og stabilitet vil ofte føre til mer langvarige resultater av behandling og bidra forebyggende med tanke på tilbakefall av plagene. På Atlasklinikken vil vi kunne vurdere om du trenger innleggsåle, henvise til røntgen om nødvendig og behandle deg skånsomt og effektivt.

Lyskesmerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 12:25:45 GMT

Smerter i lysken kan ha ulike årsaker. Smertene kan være lokal eller være sammenfallende med rygg-, bekken- og/eller hoftesmerter. Pasienten kan føle alt fra svake og diffuse smerter til svært intense smerter. Hos menn kan smertene noen ganger stråle ned til testikkelen.

Lyskesmerter kan oppstå akutt og de kan oppstå etter langvarig overbelastning, ofte i forbindelse med idretter. Idretter som fotball, ishockey, friidrett m.m der utøverne ofte har behov for eksplosivitet som for eksempel ved sprint eller raske retningsendringer vil lyskemuskulaturen kunne utsettes for betydelig belastning. Dette kan føre til akutte smerter eller overbelastningsskader. I tilbakevendende lyskeplager er det viktig å undersøke funksjonen i korsrygg og bekkenledd da klinisk erfaring viser at nedsatt funksjon i korsrygg og bekkenledd kan medvirke til at lyskeplagene ikke repareres optimalt. Hos yngre pasienter med lyskesmerter er det viktig å vurdere utviklingsanomalier (hoftedysplasi) og femoral epifysiolyse (glidning av hoftekula) som årsaker, dette vil man kunne fatte mistanke om gjennom å foreta en grundig sykehistorie.

Behandling av lyskesmerter

På Atlasklinikken opplever vi ofte at pasienter med lyskesmerter er engstelig og mange har vært utredet andre steder allerede uten at man har klart å identifisere smertekilden. Ofte kan årsaken til smerten være en”leddlåsning” i nedre del av korsryggen eller komme fra en irritasjon i bekkenleddet. I andre tilfeller vil bløtvevsstrukturer som i muskler, bindevev og sener være involvert. Nevrologiske forbindelser gjør at problemer i disse områdene vil gi utstrålende smerte til lyske. Våre terapeuter vil undersøke og finne årsaken til lyskesmertene og behandle deg skånsomt og effektivt.

Hallux valgus

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 09:09:26 GMT

Hallux valgus er betegnelsen på en feilstilling av stortåen hvor gradvis blir feilstilt og dreier i retning lilletåen. Hallux valgus blir av og til også omtalt som hallux abductovalgus for å mer nøyaktig beskrive stortåens feilstilling. Denne feilstillingen skjer samtidig som stortåens grunnledd blir forskjøvet innover i retning den andre foten. Denne tilstanden medfølger ofte ubehag og smerter fra stortåens grunnledd og leddet hovner opp og blir svært markert og prominerende på innsiden av foten. Disse gradvise forandringene i foten over tid kan etterhvert gjøre det vanskelig å finne sko som passer godt.

Utviklingen av hallux valgus skjer gradvis og deles ofte opp i 4 stadier hvor stadie 1 og 2 oppstår kort tid etter hverandre. Stadie 1 og 2 beskriver for det meste at det oppstår instabilitet i stortåleddet som igjen fører til økt muskulært drag fra små muskler omkring stortåen og foten som bidrar til den gradvise feilstillingen av stortåen. Stadie 3 og 4 beskriver den videre utviklingen av feilstillingen og ofte slitasjeskadene på leddet som gradvis oppstår. Stadiene 1-4 beskriver kun det biomekaniske aspektet av hallux valgus, men det finnes svært mange måter dette kan oppstå på.

Hallux valgus er en svært vanlig tilstand som man ved hjelp av forskning på tilstanden har funnet ut at er langt hyppigere hos kvinner enn hos menn. Forekomsten varierer mellom studier, men øker med alderen og oppgis i noen studier til nær 20 prosent blant voksne kvinner. Forskning har vist at hallux valgus er en svært vanlig tilstand som er langt hyppigere hos kvinner og eldre. Forskningsstudier har vist at rundt 23 % av befolkingen mellom 18-65 år og 36 % av befolkningen over 65 år, har hallux valgus.

Årsak til hallux valgus

Årsaken til utviklingen av hallux valgus er ikke fullstendig kartlagt, men forskning og klinisk erfaring peker i retning av at det kan utvikle seg når belastningen på ledd, muskler og sener i føttene er ujevn. Denne ubalansen i trykk kan gjøre grunnleddet i stortåen ustabilt, og føre til at man utvikler en ilke og en skjev tå. Selv om årsaken til utviklingen av hallux valgus ikke er kartlagt er det flere faktorer som blir ansett som å spille en rolle i den gradvise utviklingen:

Kjønn (vanligere hos kvinner)
Skotøy – Mye bruk av trangt skotøy, spesielt spisse, høyhælte sko som klemmer forfoten sammen i en unaturlig stilling i alderen 20 til 29 år, har vært mistenkt som en mulig årsak. Dette kunne også forklare at forskningen viser at hallux valgus forekommer ni ganger hyppigere blant kvinner enn menn. Men nyere studier viser at det ikke er noen sikker sammenheng mellom høyhælte sko og forekomst av hallux valgus.
Ulike fotstillinger (f.eks. tverrplattfot og hulfot) kan disponere for tilstanden. Det er også en arvelig faktor.
Kronisk stramme akillessener
Hypermobilitet av stortåleddet/leddene
Systemisk sykdom (mest sannsynlig igjennom forstyrrelser i hormonbalanse)
Unormale muskelfester i dette området av foten og tærne (mest sannsynlig en arvelig faktor)
Hallux valgus har også i forskning blitt satt i sammenheng med slitasjeforandringer i hofte- og kneledd og er omvendt proporsjonalt med økende BMI.

Symptomer ved hallux valgus

Det er typisk for pasienter med hallux valgus at vi skjevhet i stortåen og sårhet over stortåens grunnledd. Leddet kan ofte hovne opp og blir svært markert og utstående på innsiden av foten, og det blir smertefullt og ømt. Disse forandringene i foten kan etterhvert gjøre det vanskelig for pasienten å finne sko som passer godt på foten. Diagnosen hallux valgus stilles på grunnlag av de typiske funnene. Røntgen- og/eller MR-undersøkelse kan utelukke leddbetennelse og vise eventuelle slitasjeforandringer i tåens grunnledd dersom det er klinisk mistanke om dette. Vanligvis er det ikke nødvendig å ta røntgenbilder for å stille en klinisk diagnose, men røntgenbilder kan være svært nyttige for en kirurg i forberedelsene med en eventuell operasjon.

Funn på røntgenbilder kan være: stortåen er vridd utover (valgisert) 15-20°. Blir valgusstillingen mer enn 20°, vil trekk i det indre stortåbeinet (grunnfalangen) via bøye- og strekkesener ytterligere forsterke stortåens tendens til skjevstilling (valgisering). Grunnleddet vil bli presset ut og trykk fra sko vil medføre en kronisk irritasjon av en slimpose (bursa) som ligger utenpå grunnleddet. Med tiden vil det dannes en beinet utvekst (eksostose) i grunnleddet, noe som ytterligere forsterker trykkplagene. Stortåens «vandring» vil også påvirke de nærmeste tærne, som kan innta en mer eller mindre uttalt hammertåstilling.

Slik diagnostiseres hallux valgus:

En kiropraktor vil i førsteomgang som primærkontakt i det norske helsevesen, diagnostisere hallux valgus gjennom en grundig undersøkelse. Behandlingen er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Den viktigste behandlingen er å bruke skotøy med lav hæl, bred form og god plass til tærne. Smale og spisse sko vil raskt forverre tilstanden. Sørg for å velge sko som kjennes behagelig på. De fleste responderer som oftest godt på konservativ manuell behandling, men i enkelte tilfeller kan det være nødvendig med henvisning til kirurgisk vurdering. Med en slik type plage er det viktig at pasienten er innforstått med viktigheten av øvelsene og deres betydning i behandlingsforløpet da dette vil bidra til raskere effekt. Behandlingen vil etter en totalvurdering alltid bli individuelt tilpasset hver enkelt.

Behandling av hallux valgus

Polstring av området og innlegg mellom stortåa og tåa ved siden av kan lindre smertene.
Tøyninger og strekninger av forfoten for å opprettholde leddbevegelighet anbefales.
Nedkjøling med is etter at du har gått mye, kan dempe betennelse og lindre ubehag.
Tidlig korreksjon av tverrplattfot og fornuftig bruk av sko, kan bremse utviklingen av tilstanden.

Dersom en konservativ tilnærming til problemet ikke skulle gi ønsket effekt og tilstrekkelig smertelindring er likevel kirurgi den eneste behandlingsformen som kan gi varig bedring av en smertefull hallux valgus. Kirurgi benyttes ved vedvarende smerter og ubehag som hemmer deg i dine daglige gjøremål. Kirurgi er også aktuelt ved kronisk betennelse og hevelse i grunnleddet, sviktende effekt av ikke-kirurgiske tiltak eller av kosmetiske årsaker

Prognose ved hallux valgus

Hvis hallux valgus går ubehandlet viser forskning at prognosen usikker. Hos enkelte pasienter forverres tilstanden raskt, hos andre er tilstanden symptomfri. Valg av riktig skotøy lindrer ofte plagene tilstrekkelig til at man kan leve godt med tilstanden uten behov for kirurgi. I tilfelles hvor en konservativ tilnærming ikke gir tilfredsstillende smertelindring og hvis smertene påvirker pasienten i stor grad kan henvisning til kirurgi vurderes. Forskning viser at operasjon gir gode resultater, men noen pasienter får tilbakefall. Svært omfattende forskning viser at ingen operasjonsmetode synes å være vesentlig bedre enn de andre.

Mortons nevrom

Tue, 08 Jun 2021 08:13:23 GMT

Mortons nevrom er en betegnelse på en tilstand der det er fortykkelse av en av de normale nervene som går ut til tærne. En slik nervefortykkelse kalles nevrom eller nerveknute. Denne fortykkelsen kan skyldes og utvikles gradvis ved stadig irritasjon og trykk mot nerven. Den fortykkede nerve/nerveknute vil da klemmes enda mer og gi opphav til smerter (ofte av brennende eller stikkende karakter) under forfot og frem i tærne. Forskning peker på at tilstanden kan henge sammen med bruk av dårlige sko og overbelastning av forfot. Det vanligste stedet hvor Mortons nevrom oppstår er mellom tåballene til tå nummer 3 og 4. Det kan også finnes mellom tåballene til tå nummer 2 og 3.

Årsak til Mortons nevrom

Mortons nevrom kan forekomme når nerven som går mellom metatarsalene i foten og ut til tærne blir utsatt for gjentatt og langvarig trykk og klem, noe som skaper irritasjon i nerven og utløser smerter. Over tid kan en slik irritasjon føre til at nervens polstring (myelin) danner en kul, også kalt nevrom, som igjen klemmer på nerven innenfor. Forskning har vist at de pasienter har en lav tverrbue, høy lengdebue eller bruker trange/høyhælte sko er ofte mer utsatt for å utvikle Mortons nevrom.

Symptomer ved Mortons nevrom

Typiske smerter som pasienter med Mortons nevrom beskriver er brennende smerter i fotsålen som kan stråle ut i tærne. Smertene kommer først ved gange eller når man tar på seg de skoene som er skyld i plagene. Noen klager over at de har følelsen av å gå med en krøllete sokk eller med en småstein i skoen. Senere i forløpet er smertene tilstede hele tiden, og de kan stråle oppover i benet (såkalt «Double crush syndrome») hvor en irritasjon av en nerve i mellom tærne kan begynne å sende smertesignaler tilbake oppover mot ankel, legg og kne. Pasienter som løper mye kan klage over nummenhet i de involverte tær eller smerter som øker med aktivitet, vanligvis lokalisert mellom 3. og 4. tå. Dersom du opplever noen av disse symptomene er det viktig at du får undersøkt dette raskt.

Slik diagnostiseres Mortons nevrom

En kiropraktor vil i førsteomgang som primærkontakt i det norske helsevesen, diagnostisere gjennom en grundig undersøkelse. Behandlingen er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Kiropraktoren stiller diagnosen på grunnlag av en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Ved å grundig undersøke om nerven er irritert kan trykk fra oversiden eller undersiden mellom beina i forfoten, utløses smerter. Det samme skjer dersom forfoten klemmes sammen fra side til side, eller ved å bøye tærne kraftig oppover. Dette kan av og til også utløse et «klikk» (Mulder’s tegn) som er spesifikt for Mortons nevrom. Dersom pasienten får dette undersøkt hos lege så det kan også settes lokalbedøvelse omkring nerven, diagnosen bekreftes ved at smertene midlertidig forsvinner. I enkelte tilfeller kan ultralyd- eller MR-undersøkelse kan bekrefte diagnosen, men disse undersøkelsene er vanligvis ikke påkrevd. Dersom pasienten må henvises til kirurgisk vurdering er det ofte ønskelig med MR-undersøkelse som bekrefter den eksakte lokasjonen til nevromet. Tilstanden bedrer seg vanligvis ganske raskt med behandling, og den lar seg helbrede.

Behandling av Mortons nevrom

Behandlingen er ofte rettet mot mobilisering og manipulasjonsteknikker av fotens og ankelens ledd for å optimalisere bevegelse og funksjon, i samspill med bløtvevsbehandling i område. Forskning har vist at konservativ behandling med fokus på å optimalisere bevegelse og funksjon i fotens og ankelens ledd kan føre til redusert smerter fra nevromet og en bedring hos pasienten.

Prognose ved Mortons nevrom

Mortons nevrom bedrer seg vanligvis ganske raskt med konservativ behandling så prognosen anses som god. Skulle smertene fra nevromet ikke ha tilfredsstillende effekt av konservativ behandling vil pasienten kunne henvises til en vurdering for kirurgi. Kirurgiske inngrep for Mortons nevrom har også god prognose og en sjelden gang kan et nevrom har blitt fjernet ved kirurgi, vokse tilbake.

Metatarsalgi

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 08:05:16 GMT

Metatarsalgi betyr smerter under tåballen/e eller forfotsmerte. Ordet er sammensatt av ordet metatarse og algi. Metatarsene er navnet på fem små bein som forbinder midtfoten med tærne og algi betyr smerte. Metatarsalgi kan ofte skyldes feilbelastning i forfoten som fører til en irritasjon av leddkapsler, leddbrusk, muskler og sener under foten. Metatarsalgi er mest vanlig lokalisert til 2,3 og 4 metatarsalhodet.

Hva skyldes Metatarsalgi?

I en normal fot bærer forfoten omtrent 1/3 av kroppsvekten til enhver tid. Når for mye vekt eller belastning faller på forfoten flater den fremre fotbuen/tverrbuen seg ut som igjen fører til et stort press på undersiden av de midterste tåleddene. Dette skjer på grunn av lav fremre bue/tverrplattfot. Hvis tverrbuen har falt sammen så vil belastningen på leddkapselen til tåleddene får øke og/eller overstige hva de tåler, og en irritasjon av vevet i området oppstår. På grunn av overbelastningen av området over lengre tid utvikler man en smertetilstand under tåballene som kalles for metatarsalgi. Dårlig skotøy er også utpekt som en mulig årsak til utviklingen av metatarsalgi. Høye hæler for eksempel kan øke trykket på forfoten med ca 50% ved kun at hælen blir 5 cm høyere! Høyhælte sko som er kombinert med en smal tupp som klemmer forfoten sammen som vil hindre den fremre fotbuen i å opprettholdes som igjen vil føre til økt belastning på vevet i området. En høy fotbue (hulfot) blir ofte satt sammenheng med hyperekstensjon av tærne som er forårsaket av ubalanse i muskulaturen i foten som igjen fører til at tærne ikke er vektbærende. Vekten kommer på leddene mellom midtfoten og tærne som også kan føre til metatarsalgi. Både aktivitet og alder påvirker fettputene (støtdemperne) i foten vår, det gjør fettvevet tynnere og fettvevet kan forskyves som igjen gjør at smertene lettere oppstår.

Klinisk presentasjon og symptomer

Smerter eller verking på over- eller undersiden av forfoten/tåballen når man står og ved gange, smertelette ved avlastning, vanligst under 2,3 og 4 tåball.

Undersøkelse og behandling av metatarsalgi

På Atlasklinikken vil våre kiropraktorer og fysioterapeuter kunne diagnostisere metatarsalgi igjennom en grundig undersøkelse av foten og ankelens ledd, muskler og sener. Det er også viktig å se på problemet helhetlig, og undersøkelse av funksjon og stabilitet i korsrygg, hofte og kne er veldig viktig for å få enda bedre forståelse av hva som kan være årsaken til pasientens plager. Undersøkelsen vil bidra til å identifisere hvilke strukturer som er påvirket av skaden, og hvilke muskler som er stramme eller svake. Det er viktig å begynne behandlingen tidlig for å unngå at tilstanden blir kronisk/langvarig. Det er svært viktig å få korrigert biomekanikken i foten, det er viktig å få normalisert de vektbærende buene i foten slik at belastningen blir normalisert. Målet er å fordele belastningen ut over et større område, slik at den affekterte knokkelen får avlastning. Det kan være en fordel å bruke ulike bløtvevsteknikker for å få løsnet på arrvev og stram muskulatur.

Foten består mange bein og ledd som må fungere som en enhet – nedsatt funksjon i en av disse leddene kan forårsake stivhet eller låsninger i andre ledd.

Severs sykdom

Tue, 08 Jun 2021 07:59:13 GMT

Severs sykdom er en klinisk diagnose som brukes til å beskrive en irritasjonstilstand i festet for hælsenen i hælbenet hos aktive barn tidlig i puberteten. Det er en ufarlig tilstand som krever lite behandling. Dette går som oftest over av seg selv med tilstrekkelig hvile, avlastning og optimal belastning. Tilstanden forekommer hos barn før eller i puberteten og oppstår hyppigst i 8-12 årsalder.

Årsak, klinisk presentasjon og symptomer

Årsaken til Severes sykdom er en irritasjon i og rundt vekstsonen i bakre del av hælbeinet. I perioder med rask vekst er vekstsonen og området rundt denne baktil på hælen, sårbar, og kan overbelastes på grunn av drag fra akillessenen som ofte får mye belastning i aktiviteter som involverer mye løping, hopping og landing og stopping. Dette kan skape mikroskopiske brudd i brusk-benovergangen, og fører til en lokal betennelsesreaksjon. Når hælsenen strammes, og det samtidig blir trykk og klem fra underlaget. Som ved løping, vil dette føre til at den lokale irritasjonen holdes ved like eller øker. Forskning viser at tilstanden er mest vanlig blant fysisk aktive jenter i alderen 8-10 år, og blant fysisk aktive gutter i alderen 10-12 år. Forskning har vist at barn som spiller mye fotball og driver med turn ofte får en slik betennelse. Betennelsen forekommer sjelden blant eldre tenåringer, fordi vekstsonen lukkes og området blir mer robust omkring 15-årsalderen. Hælsmertene forekommer på begge hæler samtidig hos ca. 2/3 av alle som plages. Andre årsaker som også kan bidra til utviklingen av Severs sykdom er:

Rask vekst
Dårlig skotøy
Kronisk stramme akillessener
Overpronasjon og andre biomekaniske fotproblemer

Undersøkelse og behandling

Smertene starter ofte etter at barnet har begynt med en ny idrettssesong eller ny sport, eller etter perioder med ekstra mye belastning. Klinisk erfaring viser at mange foreldre legger merke til barnet begynner å halte eller gå på tær for å selv avlaste og lindre smerten. Ofte er hælen palpasjonsøm og smertefull dersom du klemmer fra begge sidene av hælen, eller ved fast trykk mot den aller nederste del av akilles-senen. Røntgenundersøkelser kan vise forandringer i bakre del av hælbeinet dersom tilstanden har vart en god stund. I de fleste tilfeller er det unødvendig å ta røntgenbilde.

Tilstanden er helt ufarlig, og barnet vokser plagene av seg. Men mange plages så mye at det er nødvendig med avlastning fra den aktiviteten som har utløst smerten. Ofte kan det hjelpe å bruke mykt fottøy, eventuelt legge en liten ekstra støtpute under hælen. Noen velger å holde seg i form med alternative aktiviteter som ikke belaster hælene, som for eksempel sykling og svømming. Dersom smertene i perioder er ganske sterke kan det hjelpe med behandling med ispose på hælen etter fysisk aktivitet. Det er vanligvis ikke nødvendig med smertestillende eller betennelsesdempende medisiner fordi plagene lindres ved hvile. Prognosen anses som svært god. Tilstanden går over av seg selv, men den kan føre til begrenset aktivitet i perioder.

Haglunds hæl

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 07:50:11 GMT

Haglunds hæl eller Haglunds deformitet er en betegnelse på en benete utvekst øverst på den bakre delen av hælbenet (calcaneus) hvor akillessenen passerer. Den spisse beinutveksten kan av og til gjøre at det blir trangere mellom benet og akillessenen noe som kan forårsake irritasjon for overliggende vev i området. Dette kan irriterer selve akillessenen og bløtvevet i området, og man kan oppleve følgelig oppleve smerter i hælen. Slimposen (bursae) i området kan bli betent og hoven (bursitt) hvis det oppstår ytterligere friksjon mellom hælbenet og skotøyet. Dette gir over tid en karakteristisk kul på bakre hæl som forbindes med Haglunds hæl.

Årsak, klinisk presentasjon og symptomer

Haglunds hæl/ Haglunds deformitet er betegnelsen på en forandring i hælbeinet (calcaneus) og omkringliggende bløtvevet. En forstørrelse av den beinete delen av hælen, der akillessenen fester, utløser tilstanden. Hos en del pasienter er den øvre/bakre delen av hælbenet mer spiss og prominerende bakover enn vanlig. Dette medfører at det er trangere mellom benet og akillessenen, som forløper like bak hælbenet. Utveksten på beinet gjør at det oppstår trykk og belastning på bløtdelene, noe som fører til ømhet, irritasjon og hevelse i området. Mellom hælbeinet og akillessenen er det en liten slimpose som skal fungere som en slags støtdemper i området. Denne slimposen blir ofte irritert og betent, og hovner opp (bursitt). Smertene og hevelsen skyldes langvarig irritasjon på grunn av at hud, slimpose og senestrukturer kommer i klem mot det prominerende hælbeinet. Oftest er det trykk og irritasjon fra sko med en hard hælkappe som utløser dette. Mange kan spesielt legge merke til at innsiden av skoene sin ved hælen fort blir slitt og hullete. Ved langvarig trykk og irritasjon kan alle bløtdelene i området hovne opp slik at det blir en synlig kul. Det er også mange mosjonister og idrettsutøvere som plages. Det er også typisk med smerter etter belastning, og gradvis avtagende smerte i hvile. Etter hvert kan det bli så plagsomt at man ikke klarer å løpe eller belaste normalt. I de fleste tilfeller blir området etter hvert rødt og hovent.

Undersøkelse og behandling

En kiropraktor vil i førsteomgang som primærkontakt i det norske helsevesen, diagnostisere Haglunds hæl gjennom en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Det er vanligvis lett å stille diagnosen Haglunds hæl. Det er typisk at pasientene forteller under sykehistorien at plagene har vedvart over lengre tid, med forverringer i forbindelse med bruk av enkelte fottøy, eller ved mer langvarige belastninger, som for eksempel ved løping. Når man kjenner på hælen, vil man kunne kjenne den prominerende øvre delen av hælbeinet. Det er også tydelig ømhet i området når man ved undersøkelse presser inn mot underlaget. Henvisning til røntgenundersøkelse bekrefter at det er en avvikende fasong av øvre del av hælbeinet, men dette er ikke nødvendig.

Tilstanden er ufarlig og vil ofte gradvis gå over av seg selv dersom området avlastes tilstrekkelig. Det viktigste er å bruke riktig fottøy slik at du unngår harde eller stramme sko som trykker mot hælen. Det kan bli nødvendig å drive alternativ trening som sykling, svømming og lignende i en periode for å kunne avlaste vevet rundt hælen og akillessenen tilstrekkelig. Mange pasienter opplever også en bedring ved å bygge opp med en liten såle under hælen. Eventuelt kan man også avlaste ved å gjøre endringer på fottøyet og beskytte hælen med skumgummi eller filt.

Tøyninger av akillessenen fører til økt trykk i området og vil ofte bare føre til en ytterligere forverring tilstanden. Kortisonsprøyte anbefales ikke ved denne tilstanden da forskning viser at kortisoninjeksjoner i og rundt akillessenen øker risikoen for akillesseneruptur. Ved langvarige plager som ikke responderer tilfredsstillende på konservativ behandling kan kirurgisk behandling bli nødvendig. Man fjerner da betent og overflødig vev og meisler bort den mest prominerende delen av beinet. Utsiktene til bedring er da gode, men forskning viser at resultatene av denne behandlingen det varierer. Rekonvalesensenes kan være langvarig.

Overtråkk

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 07:38:57 GMT

Det er estimert at nærmere 200 000 nordmenn skader ankelen hvert år. Overtråkk er en av de vanligste skadene innen idrett, og den mest vanlige skaden til underekstremiteten. Rundt 40% av alle skader i fotball, håndball og basketball er skader på leddbåndene rundt ankelen.

Den vanligste skademekanismen er gjennom hva som kalles inversjon, det vil si at man tråkker forkjært slik at foten vris innover og nedover, noe som strekker leddbåndene på yttersiden av ankelen med en betydelig kraft og forårsaker skade. Dette oppstår oftest ved landing etter hopp, vending og løping. Inversjonsovertråkk er en av de vanligste skadene i idrettene fotball, håndball og basketball, men også i mange andre idretter med liknende belastning.

Ankelleddet har sterke leddbånd på begge sider og disse leddbåndene spiller en viktig rolle for selve stabiliteten i ankelen. På yttersiden av ankelen deler leddbåndet seg i tre deler. Disse binder sammen leggbeinet med vristbeinet og hælbeinet. Båndet på innsiden sørger for forbindelse mellom skinnebeinet og vristbeinet. Leddkapselen forsterker stabiliteten i leddet sideveis. Leddkapselen og leddbåndene rundt ankelen har også en annen viktig oppgave i tillegg til stabilitet. Leddbåndene og leddkapselen sender informasjon til hjernen om hvordan leddene beveger seg og hvor de befinner seg til enhver tid, dette kalles for leddsans eller propriosepsjon. Ved en eventuell skade er det derfor viktig å trene opp denne leddsansen igjen igjennom balanse og koordinasjonsøvelser. Ankelleddene er meget utsatte for skader fordi de er ganske bevegelige og belastes med hele kroppens tyngde. Ankelen og foten er også designet for å være en dynamisk struktur, både bevegelig/dempende og stiv (fraspark, generere kraft etc), det er derfor viktig at foten og ankelen fungerer godt som en enhet.

Behandling av overtråkk

Skadeomfanget avhenger av mye av leddbåndet og hvor mange leddbånd som har blitt skadet. Det er sjelden at leddbåndene ryker helt av, vanligvis blir leddbåndet delvis revet av og strekt noe som naturligvis fører til en akutt reaksjon fra kroppen sin side (hevelse, bloduttredelse m.m). Våre kiropraktorer, fysioterapeuter og osteopater vil grundig kunne undersøke omfanget av skaden og behandle deg raskt og effektivt. Det er finnes ulike behandlingsteknikker for ankelskader og behandlingen vil tilpasses individuelt til hver enkelt pasient.

For best mulig behandling av skade til bløtvevsdeler har nyere forskning vist at man skal følge prinsippene som baserer seg på akronymet «PEACE & LOVE». De første dagene etter skaden skal man følge «PEACE». P står for «protect», som vil innebære å beskytte den skadede ankelen ved å avlaste belastningen og redusere muligheten for bevegelighet i de første 1-3 dagene. E står for «elevation» som betyr at man skal ligge/sitte med ankelen hevet høyt. A står for «avoid anti-inflammatory modalities», forskning har vist at anti-inflammatorisk medisin kan ha en langsiktig negativ virkning på vevets evne til å reparere skaden. C står for «compression», like etter skaden er det viktig å tilføye en ekstern kompresjon, gjerne ved bruk av trykkbandasje, dette vil redusere hevelsen. E står for «educate» som betyr at den skadede personen bør få undervisning av helsepersonell for å best mulig kunne håndtere skaden på egenhånd.

Etter de første dagene er forbi, trenger skadede bløtvevsdeler «LOVE». L står for «load», forskning har vist at tidlig mobilisering leder til bedre utfall. Det er viktig å komme i gang tidlig med å belaste ankelen, en regel å følge her er at man skal bruke ankelen så normalt som mulig, så lenge det ikke fører til mer smerte eller økt hevelse. O står for «optimism», det er viktig å holde seg optimistisk i løpet av rehabiliteringen. V står for «vascularisation» og betyr at det er viktig å utføre fysisk aktivitet som øker blodsirkulasjonen, for eksempel kondisjonstrening. E er det siste punktet og står for «exercise», trening er den aller beste formen for rehabilitering etter et overtråkk. Rehabilitering etter ankel overtråkk inkluderer ofte styrketrening og balansetrening. Balansetrening har blitt vist å kunne redusere risikoen for nye overtråkk. Det er viktig å rehabilitere etter en slik skade for å gjenskape ankelen sin stabilitet og funksjon, samt å forebygge for å redusere sjansen for flere overtråkk.

Undersøkelse ved ankelskade

Det er avgjørende for våre kiropraktorer, fysioterapeuter og osteopater å fastslå om det har forekommet skade på leddbånd eller om smertene skyldes beinbrudd. Dette gjøres ved å kjenne på de forskjellige strukturene i ankelen og gjennom forskjellige tester som din terapeut vil gjøre for å måle stabiliteten av leddbåndene. Ved å følge Ottawa-kriteriene for fot- og ankelskader vil våre kiropraktorer og fysioterapeuter kunne avgjøre hvilke pasienter som eventuelt må henvises for videre billeddiagnostikk som røntgen, MR, CT og ultralyd.

I begge tilfeller er det ofte store smerter og betydelig blodansamling og den fysiske undersøkelsen må ofte supplementeres med røntgen- og/eller MR/CT-undersøkelse for å sikkert kunne utelukke brudd. Terapeutene ved Atlasklinikken vil behandle ankelskaden raskt og effektivt så snart brudd er utelukket. Hvis anamnesen, skademekanismen og klinisk undersøkelse vekker mistanke om ytterligere skader på muskler, senere og leddbånd vil våre kiropraktorer kunne henvise til MR-undersøkelse og ultralyd.

Kilder:

Betennelse i akilles

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 08 Jun 2021 07:21:33 GMT

Betennelse i akilles (akilles tendinopati) er en tilstand som kan føre til smerte, hevelse og stivhet i akillessenen i foten. Akillessenen er den store senen på baksiden av leggen, og er den største og sterkeste senen i kroppen. Det er antatt at tilstanden skyldes små mikrotraumer på (i) akillessenen. Hvis senen ikke er fullstendig helet opp før det oppstår flere mikrotraumer, kan det over tid oppstå skade på akillessenen, dette er kjent som akilles tendinopati. Tendinopati er en betegnelse på degenerative forandringer i senevevet.

Tidligere ble akilles tendinopati betegnet som «tendinitits» (betennelse), dette refererer til at man trodde tilstanden skyldes en inflammasjon i senevevet. Det viser seg derimot at akilles tendinopati er en mer nøyaktig betegnelse, da det viser seg å være liten eller ingen inflammasjon som forårsaker tilstanden. Omkring 6 av 100 inaktive mennesker utvikler tilstanden i løpet av livet. Tilstanden er enda hyppigere hos atleter og mosjonister som trener mye, spesielt de som driver mye med løp.

Hva er årsaken og hvilke symptomer får man?

Akillesbetennelse skyldes overbelastning av akillessenen. Overbelastning av akillessenen kan forekomme ved repeterende monoton belastning eller eventuelt med forandring i treningsintensitet, f.eks. begynne å trene hardt etter en lang pause fra trening. Dårlig fottøy og feilstillinger/nedsatt funksjon i ankel og fot kan også føre til feilbelastninger. Videre kan dårlig teknikk ved løpe- og styrketrening, samt trening på hardt eller bratt underlag føre til overbelastning. Hvile og restitusjon er også essensielt for at senen skal heles opp før den belastes igjen. Det er også viktig med optimal belastning i opptrenings- og behandlingsperioden, dette vil terapeutene på Atlasklinikken kan hjelpe med.

Symptomene inkluderer smerte og stivhet rundt den affiserte delen av akillessenen. Smerten og stivheten utvikler seg gradvis og er ofte verst om morgenen. Noen har smerte under trening, men de fleste får smerte etter trening. Typisk for løpere vil det være smerte ved begynnelsen av løpet, deretter avtar smerten, og kommer tilbake igjen etter treningsøkten er ferdig. Noen merker at akillessenen kan «knirke» ved bevegelse av anklene og foten, og beskriver det noen ganger som om at de har noe inne i senen.

Hvilken behandling finnes for akillesbetennelse?

På Atlasklinikken vil våre kiropraktorer og fysioterapeuter kunne diagnostisere akillesbetennelse igjennom en grundig undersøkelse av foten og ankelens ledd, muskler og sener. Det er også viktig å se på problemet helhetlig, og undersøkelse av funksjon og stabilitet i korsrygg, hofte og kne er veldig viktig for å få enda bedre forståelse av hva som kan være årsaken til pasientens plager. Undersøkelsen vil bidra til å identifisere hvilke strukturer som er påvirket av skaden, og hvilke muskler som er stramme eller svake. Det er viktig å begynne behandlingen tidlig for å unngå at tilstanden blir kronisk/langvarig.

Behandlingen er ofte en kombinasjon av trening, manuell behandling og veiledning. Både eksentrisk og tung langsom styrketrening har vist god effekt hos pasienter med akilles tendinopati. Optimalt bør treningen foregå i 12 uker for å hindre et eventuelt tilbakefall. For å sikre et effektivt behandlingsforløp er treningen ofte kombinert med manuell behandling for å forbedre funksjon og bevegelighet i fot- og ankelledd. Manuell behandling på Atlasklinikken kan bestå av idrettsmassasje, mobilisering- og tøyningsteknikker, traksjon og korreksjon. Det er også viktig at behandlingen blir individuelt tilpasset hver enkelt pasient for å sikre et best mulig resultat. Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter, og tilbyr kiropraktikk, fysioterapi, osteopati, akupunktur og terapeutisk massasje. Ved plager i akilles vil en førstegangskonsultasjon hos kiropraktor eller fysioterapeut i mange tilfeller anbefales. Dette for at riktig diagnose skal bli satt.

Sclatters-syndrom

Mon, 07 Jun 2021 11:15:32 GMT

Schlatters syndrom (Osgood-Schlatters sykdom) er en betennelse i festet på patellarsenen. Typiske symptomer er smerte i øvre del av leggbeinet i forbindelse med aktivitet og hos unge i vekstfasen. Schlatters syndrom oppstår ofte hyppig hos unge som er aktive med idretter som fotball, håndball og friidrett. Tilstanden skyldes gjentatte drag og belastning av den store lårmuskelens sene (patellarsenen) der den er festet til leggbeinet. Smerten øker ved aktiviteter. Det typiske er som nevnt smerter og hevelse nedenfor kneskålen. Det danner seg en kul, som i de fleste tilfeller er svært markert og øm å ta på.

Ømheten og størrelsen på kulen avtar etter en periode med hvile, men blusser ved nye belastninger. Det er mange årsaker til at dette syndromet som er svært smertefullt ved aktivitet utvikler seg. Et redusert aktivitetsnivå er nødvendig under behandling av tilstanden. En grundig undersøkelse hos en av våre kiropraktorer er viktig for å kartlegge årsaken og iverksette riktig behandling for varig resultat. Ser din kiropraktor at det er behov for behandling hos fysioterapeut, osteopat eller akupunktør vil terapeuten tilrettelegge for dette, og henvise deg internt på Atlasklinikken.

Runners knee

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 07 Jun 2021 11:09:09 GMT

På utsiden av låret går det en stor og sterk bindevevshinne fra hoftekammen og ned til øvre/ytre side på leggen (iliotibialbånd/ITB).

I dette festet nederst på yttersiden av lårbeinet befinner det seg en slimpose. Ved langvarig løping, sykling eller gåing kan det bli mye friksjon mellom iliotibialbåndet og lårbeinet. Det vil si at båndet gnisser mot beinfremspringet på yttersiden av lårbeinet, den såkalte “femurkondylen” – og det kan føre til at slimposen blir betent. Dette er en vanlig skade som oppstår hos langdistanseløpere. Ofte er årsaken at utholdenheten til muskulaturen på utsiden av hoften er svekket og derfor blir belastningen på iliotibialbåndet og slimposen under ekstra stor. Over tid med langvarig irritasjon kan slimposen bli betent.

De fleste plagene pasientene merker er aktivitetsrelaterte smerter svarende til ytre del av lårbenet like ovenfor kneleddet hvor slimposen sitter. Noen ganger kan man ha hevelse fra den betente slimposen i dette området. Ofte vil smertene avta litt etter at man blir varm, men så øker smertene på i etterkant av trening. Man kan i noen tilfeller kjenne en krepitasjon /”knitring” over området, men først og fremst er området ømt og vondt når man tar på det.

Våre kiropraktorer eller fysioterapeuter vil undersøke og finne årsaken til hvorfor problemet har oppstått og behandle dette effektivt. Videre oppfølging med øvelser er svært viktig for å redusere tilbakefall.

Bursitt i kne

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 07 Jun 2021 11:06:13 GMT

I kroppen hvor bindevev er mye i bevegelse er du utrustet med slimposer som demper friksjonen. Slimposene som kalles bursa befinner seg gjerne rundt ledd og lignende. Bursitt betegner en betennelse i en slik slimpose. Betennelsen oppstår vanligvis etter akutte skader eller overbelastning, eller etter langvarig gjentatte belastninger. Personer som jobber mye i knestående stilling, f.eks rørleggere og flisleggere er spesielt utsatt for denne type betennelse på fremsiden av kneet. Personer som løper mye kan bli utsatt for betennelse av slimposen på utsiden av kneet i forbindelse med stramt senedrag (ITB) som kalles «Runner’s Knee» eller «Løper-kne». Se mer om Runner’s knee i fanen under på hjemmesidene våre.

Tilstanden er helt ufarlig og prognosen er god; de fleste blir bra etter noen få behandlinger. Det har vist seg at dette er en tilstand som ofte kommer tilbake. Noe av grunnen til dette kan være at behandlingen fokuserer på symptomer (smerte- og betennelsesdempende medikamenter) og ikke årsaken til at skaden først oppsto. Det er nettopp denne årsaken en kiropraktor eller fysioterapeut er opptatt av, og vil fokusere på å behandle.

Muskelstrekk i kne

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 07 Jun 2021 11:00:55 GMT

Muskelstrekk oppstår oftest hos idrettsutøvere og kan være strekkskader etter tungt muskelarbeid eller skader etter direkte slag mot muskel. Begge tilstander fører til blødning i muskulaturen og det utvikles da en betennelse rundt skaden. Den moderne tilnærmingen tilsier at man følger PEACE & LOVE-prinsippet, hvor man unngår fullstendig hvile og unngår anti-inflammatoriske midler (is/Ibux) som kan hemme den naturlige tilhelingsprosessen. Behandlingen må påbegynnes senest innen 24 timer, men helst innen 12 timer, for å få best effekt. Deretter følger konservativ behandling med å optimalisere ledd- og muskelfunksjon samt gradvis opptrening under belastning som er individuelt tilpasset. Våre kiropraktorer vil kunne diagnosere og vurdere hvilke behandlingmodaliteter som vil gi deg raskest effekt og best mulig resultat.

Hvorfor har jeg ømme muskler?

Enhver form for fysisk trening fører til nedbrytning av muskelfibre i muskulaturen. Dette er en del av treningsprosessen og er nødvendig for at man skal kunne komme i bedre form og bygge muskler. Når man trener vil man ofte overstige noe som kalles den aerobe terskelen (evnen til å kvitte seg med avfallstoffer). Man får da en opphopning av avfallsstoffer i musklene fordi treningen har en slik intensitet at kroppen ikke klarer å kvitte seg med det raskt nok. Noe som kan resultere i ømhet. Dette er helt normalt og vil avta etter 1 – 2 dager.

Slik skiller du ømme muskler fra muskelskader

Dersom man får skader i musklene vil dette ofte gi sterke smerter, og ikke bare ømhet, samtidig som bevegeligheten vil være betydelig redusert. Du vil også ha smerter ved belastning av muskelen som for eksempel hvis du løfter noe eller trykker mot noe med motstand. Disse smertene vil vare noe lenger enn ved ømhet. Muskelskader kan graderes inn i tre grader (grad I-III). En delvis eller komplett avrevet muskel vil ofte gi blødning som man kan se som dannelse av blåmerker og hevelse under huden. Er man i tvil og ønsker en faglig vurdering av muskulaturen kan du ta kontakt med oss på Atlasklinikken. Våre terapeuter har kompetanse til å undersøke og behandle dette skånsomt og effektivt. Resepsjonistene på Atlasklinikken er også godt opplært i å oppfatte hvilken behandlingsform som bør iverksettes, dersom du er i tvil om hvilken behandling du bør motta.

Meniskskader

Mon, 07 Jun 2021 08:21:16 GMT

Meniskene består av to bruskputer som finnes i hvert kneledd. Deres viktigste funksjoner er å danne en “grop” som lårbenet kan bevege seg i, fordele vektbelastningen på leddflatene, fordele leddvæske og stabilisere kneet.

Skade på menisken består som regel av rifter eller avrivninger i menisken. Meniskskader kan oppstå akutt eller utvikles gradvis. Mindre meniskskader hvor man utfører korrekt opptrening vil som regel lege skaden etter noen uker eller få måneder. Kne som er behandlet med operasjon kan forventes å ha tilnærmet normal funksjon etter 4-6 uker.

Meniskskader oppstår ofte i forbindelse med vridningstraume på for eksempel fotballbanen eller sammen med andre skader i et større og mer komplisert skadebilde. 75% av pasienter med korsbåndsskade har samtidig en meniskskade. Noen ganger kan de også ha en korsbåndsskade, sidebåndsskade og meniskskade, dette kaller vi «The Unhappy Triad» i kneet.

Noen pasienter med meniskskade opplever at kneet «låser» seg når de går eller bøyer kneet. Dette kan gi sterk smerte og ubehag når det oppstår. Mange har f.eks problemer med å bøye kneet (sitte på huk f.eks) pga smerter eller fordi knebevegelsen stopper. Andre kan ha ubehag når de går opp og ned trapper, eller ha problemer med hevelse i leddet. Klikking/krepitus/ulyder i leddet er heller ikke uvanlig. Ofte er området der den skadede menisken sitter vondt å ta på (palpasjonsømhet).

Symptomer og årsaker

Da meniskskader sjeldent opereres med mindre det gir markert redusert livskvalitet eller du er toppidrettsutøver, anbefaler Atlasklinikken at du sjekker knesmertene dine hos våre kiropraktorer eller fysioterapeuter. En grundig skadehistorie og klinisk undersøkelse er i de fleste tilfeller tilstrekkelig til å stille riktig diagnose og lage en individuell tilpasset oppfølging. Dersom plagene skulle vedvare kan det være nødvendig med henvisning til videre undersøkelser, våre kiropraktorer kan rekvirere til MR og henvise deg videre til spesialistvurdering hos for eksempel en ortoped.

Vi har lang erfaring med å behandle meniskskader og opplever gode langvarige resultater. Tung styrketrening har nå vist seg å gi svært gode resultater på slike skader. Atlasklinikken implementerer den nyeste forskningen i vår kliniske hverdag.

Patellofemoral-syndrom

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 07 Jun 2021 08:14:51 GMT

Patella betyr kneskål og femur betyr lårben. Tilstanden karakteriseres ved smerter lokalisert til forsiden, inni kneet, baksiden av kneskålen og/eller ved kneskålen. Dette er en av de vanligste idrettsmedisinske kneskadene. Hos mosjonist joggere har tilstanden størst hyppighet i >40-årene. Overbelastning av leddet mellom kneskålen og lårbenet er sannsynligvis den vanligste årsaken.

Denne overbelastningen kan ofte komme av ubalanser mellom styrken og utholdenheten i musklene på fremsiden og baksiden av låret (quadriceps, hamstrings) og utsiden av hoften/bekkenpartiet. I patellofemoralt smertesyndrom er det derfor viktig å evaluere styrken og utholdenheten i denne muskulaturen. Våre kiropraktorer og fysioterapeuter har lang erfaring med denne typen undersøkelser.

Symptomer og årsaker

Mange føler ofte en smerte i ytterkanten og undersiden av kneet når de reiser seg fra sittende eller når de løper, men den kan like gjerne kjennes på siden av låret eller helt oppe ved hoftekammen. Mange føler også at kneet stivner når de sitter lenge stille som f.eks på kino eller på en flytur. Smerten kan være både sterk eller gnagende, og variabel i varighet. Det er derfor en grundig undersøkelse er viktig – denne plagen kan lett misforståes som et problem med menisk eller korsrygg/bekken.

I mange tilfeller synes det å skyldes en svekkelse i den delen av quadricepsmuskelen som befinner seg på indre del forside av låret (musculus vastus medialis). Andre vanlige årsaker er skjevstillinger fra korsrygg, bekken, hofter og/eller ankler som forplanter seg til kne og resulterer i feilstillinger i ledd og kneskål som igjen resulterer i overbelastningsskader. Forskning viser blant annet at tidligere ankelovertråkk ofte fører til nedsatt aktivitet i muskulaturen på utsiden av hoftene. Denne muskulaturen er veldig viktig for stabiliteten og funksjonen i både hofte og kne. Våre kiropraktorer, fysioterapeuter og osteopater ser og behandler kroppen helhetlig, som vil si at vi lokaliserer årsaken til dine smerter og behandler disse.

Skoliose

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 15:41:43 GMT

Skoliose oppstår når ryggsøylen går ut av sin vanlige rette posisjon sett bakfra. 2-4 % av befolkningen har skoliose og 90 % av alle skolioser dreier mot høyre. De vanligste formene er enten at ryggen ser ut som en C eller S bakfra. Kvinner: menn ratio på under 10° er 1:1, mens kvinner: menn ratio på over 30° skoliose er 10:1. De fleste av oss har en viss form for beskjeden skjevhet i ryggen grunnet dagligdagse belastninger som f.eks. dårlige sittestillinger, ensidige løft og/eller belasting i form av uhell. Skjevhet i ryggraden under 10 grader regnes derfor ikke som skoliose. Skjevheten kan oppstå i yngre alder og er da trolig relatert til aktivitetsbelastning. Slike skjevheter er som nevnt ovenfor svært vanlig og kroppen tilpasser seg ofte disse etter hvert som man vokser og de har som regel ingen klinisk betydning.

Hvilke symptomer får man ved skoliose?

De vanligste plagene er selvsagt smerter og trøtthet som ved andre ryggplager, men skolioserammede har også andre plager som kan knyttes spesifikt til diagnosen. Mange pasienter med skoliose sliter også med andre muskel- og skjelettplager som for eksempel hodepine eller migrene, svake nakkemuskler på grunn av de gamle korsettene og isjas-smerter. Noen pasienter med svært store kurver relatert til skoliosen kan oppleve symptomer relatert til dårlig plass til de indre organene som for eksempel nedsatt lungekapasitet og brokk på spiserøret. Dette er problemer som håndteres av annet helsepersonell enn de som jobber ved Atlasklinikken.

Hva er årsaken til skoliose?

Årsaken til skoliose er dessverre ikke kjent. Forskning antyder arvelige årsaker så vel som feilbelastning og beinlendeforskjell kan være noen av dem. Det er likevel hovedsakelig 3 årsaker som forårsaker strukturell skjevhet i rygg.

Struktuell årsak

Idiopatisk årsak
Uforklarlig årsak
80 % av alle skolioser

Nevromuskulær årsak

En rekke nevrologiske sykdommer (upper and lower motor neuron lesions)
Cerebral parese
Revmatiske lidelser
Svulster

Medfødt

Vanligvis grunnet en eller flere deformerte ryggvirvler
Assosiert med andre medfødte deformasjoner

Funksjonell skoliose

Klassifikasjonen på funksjonell skoliose er skjevhet sett bakfra på < 10°. Ryggen viser her kompensasjonsskjevhet og jobber kontinuerlig i alle ledd for å holde øyne parallell med horisonten. 1/5 (20 %) får likevel spontant bedring i funksjonelle skjevheter. Årsaken til funksjonell skoliose kan være mange, men inkluderer oftest holdning og bekkenskjevheter, nerverotirritasjon, betennelsestilstander, muskelsammentrekninger og/eller benlengdeforskjell.

Medisinsk behandling av skoliose

Skjevheter på <30° etter at man er utvokst (tidlig 20-årene) forverrer seg sjeldent, mens skjevheter på >50° etter at man er utvokst forverrer seg med 1° per år. Støtteprodukter er som regel ikke så effektivt men bør benyttes ved progressive skoliose på >20-40°. Operasjon anbefales når skjevheten overstiger 40-50° og affekterer vital organfunksjon som lungekapasitet. Operativ behandling må ofte også gjøres multiple ganger. Skoliose-kirurgi er vanligvis vellykket i forhold til å bedre holdningen og ryggens funksjon, men skoliosen blir aldri helt borte ved en slik operasjon, den bare reduseres og bedrer funksjon betydelig.

Undersøkelse av skoliose

Den manuelle behandlers første oppgave er å utelukke alvorlige årsaker til skoliosen. Dette gjøres ved en grundig sykehistorie som inkluderer faktorer ved pasientens helse som kan påvirke plagene, samt hvilke tanker pasienten har rundt egne plager og forventningene pasienten har til behandlingen. Den kliniske undersøkelsen innbefatter strukturell og funksjonell kartlegging, hvor lokalisasjon, omfang og evt. årsak settes i sammenheng med det kliniske symptombildet. Når undersøkelsen er gjort vil behandleren identifisere områder med nedsatt funksjon og faktorer som påvirker plagene og ikke minst, i hvilken grad plagene begrenser daglig aktivitet eller ønsket prestasjon som begge er viktig å ta med i vurderingen. På Atlasklinikken vil kiropraktoren som primærkontakt, kunne henvise til røntgenundersøkelse hvis han eller hun finner dette nødvendig for å ytterligere kartlegge omfang.

Manuell behandling av skoliose

Selve behandlingen retter seg mot å normalisere funksjon og ikke nødvendigvis struktur. Manuelle behandlere anvender i ordets forstand, hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem. Parallelt igangsettes målrettet og tilpasset trening, gjerne med fokus på øvelser som pasienten trives med, både for å stimulere ytterligere symptomlindring men også for å oppnå aktiv medvirkning fra pasienten. Forskning har ikke vist at spesifikk trening er mer effektiv enn generell fysisk aktivitet.

Barn med skoliose

Barn med skoliose følges nøye opp gjennom oppveksten for å opprettholde god funksjon og for å raskt kunne oppdage endringer i skoliosen som skulle tilsi at barnet burde henvises videre til fastlege og/eller spesialist for videre vurdering. Eventuell progresjon av skjevhet har en tendens til å være større hos jenter og er ofte med i betraktningene til våre behandlere. Den manuelle behandler, om det er en kiropraktor, fysioterapeut eller osteopat vil også ved en funksjonelt relatert skoliose, behandle de aktuelle områder for å gjenopprette funksjonen og redusere smertene. Ved strukturelt relatert skoliose, er formålet med behandlingen å redusere smerte og opprettholde funksjon. Øvelser vil også her være en sentral del av behandlingen da dette kan redusere smertene og holde funksjonen ved like.

Gå tilbake til siden: bryst- og brystryggplager

Strålesmerter i arm

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 11:50:56 GMT

Smerter som stråler ned i armen og i noen tilfeller helt ut i fingrene kan ha flere forskjellige opphav. Det er veldig viktig at både håndledd, albueledd, skulderledd, muskler og ikke minst nakke blir undersøkt grundig for å lokalisere smertekilden. Våre kiropraktorer på Atlasklinikken gjennomfører ortopedisk og nevrologisk undersøkelse for å kartlegge problemstillingen. Ved å teste nervenes evne til å gi svar på hudfølelse, muskelstyrke, muskelreflekser, vibrasjon, koordinasjon m.m., vil vi være i stand til å finne årsaken til problemet.

Årsaker til strålesmerter

Det finnes mange årsaker til strålesmerter i armene og terapeutene på Atlasklinikken har kunnskap og lang erfaring med å undersøke og diagnostisere disse årsakene. Det finnes mange «tunnelsyndromer» i armen, karpal tunnel syndrom er bare et av disse. Andre «tunnelsyndromer» i for eksempel skulderregionen og albueregionen kan også forårsake strålesmerter i armen. Våre kiropraktorer vil alltid undersøke grundig og starte med årsaksrettet behandling for å bedre livskvaliteten til våre pasienter slik at de kan fungerer så godt om mulig så fort som mulig.

Les gjerne mer om utstrålende smerter til arm som kommer fra nakke under cervicobrachialgi.

I enkelte tilfeller vil det være ønskelig å utrede videre ved hjelp av billeddiagnostikk som røntgen, CT, MR eller ultralyd. Kiropraktoren vil i disse tilfeller henvise deg videre. Fysioterapi, osteopati, akupunktur eller massasje kan i noen tilfeller være behandlingsformer som lindrer strålesmerter, det er likevel alltid viktig med korrekt diagnose for å iverksette riktig og effektiv behandling for denne plagen.

Karpal tunnel syndrom

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 11:45:09 GMT

På innsiden av håndleddet går det muskler, sener, blodårer og nerver som styrer bevegelse og følesansen (smerte, varme/kulde, leddsans og vibrasjon) ned til fingrene. Disse er godt beskyttet av en sene i håndleddet som danner det som kan beskrives som en tunnel som holder alle disse strukturene på plass. Denne tunellen kalles “karpal tunellen”. Smerten man ofte opplever ved for trang tunnel er grunnet press på nerven “medianus” som går gjennom denne tunnelen. Dette fører ofte til nummenhet og prikking ned til tommel, pekefinger og langfinger. på håndflatesiden av hånden. Det kan også gi smerter lokalt over håndleddet og noen ganger smerter, nummenhet og prikking lengre opp i underarmen. Når smertene forplanter seg oppover underarmen kan man kalle dette for «double crush syndrome». Irritasjon av nerven i karpal tunellen kan videre irritere nerven oppover mot albue, skulder og nakke, derav «double crush syndrome» og det er derfor viktig å se på det helhetlige for å oppnå best mulig effekt av behandlingen.

Forekomsten av karpal tunnel syndrom

Karpal tunnel syndrom forekommer relativt sjeldent og affekterer middelaldrende samt at det er langt hyppigere hos kvinner enn menn. Enkelte yrkesgrupper er også mer utsatt. Som frisører, servitører, skribenter og bygningsarbeidere. I tillegg kan gravide oppleve smerter som kan minne om karpal tunnel syndrom. Dette trolig grunnet økt væskeansamling rundt håndledd og i seneskjeder under graviditeten. Andre årsaker kan være medfødt, leddgikt, stoffskifteproblematikk, betennelser, diabetes, håndleddsskader, tidligere operasjoner i håndflatene med påfølgende arrvev eller gamle brudd.

Diagnosen er som regel lett å stille for en kiropraktor. Dette gjøres ved testing av håndledd samt nærliggende områder som albue, skulder og nakke. Dette fordi nerven medianus kommer fra nakke og passerer de nevnte områder før den ender i fingre. Våre kiropraktorer vil bruke spesifikke ortopediske tester for å teste median nerven der den går igjennom karpal tunnelen og derfor med sikkerhet kunne stille riktig diagnose.

Behandling av karpal tunnel syndrom

Ved karpal tunnel syndrom søker mange ofte lege. Enkelte leger velger å sette kortisonsprøyte for å lindre smertene. Denne type behandling er symptombasert og retter ikke fokus mot årsaken til problemet. I tillegg til alle bivirkningene, har problemet naturligvis ofte en tendens til å gjenoppstå. Et godt alternativ er å prøve konservativ kiropraktorbehandling. Dette fordi prognosene er svært gode på denne type behandling og mange merker raskt bedring. Behandlingen fokuserer på skånsomme teknikker på håndledd, albue, skulder og nakke som har som formål å øke plassforholdet til strukturene (muskler, sener, blodårer og nerver) gjennom tunnelen og i nervens utspring fra nakken og ned i hånden. Dermed vil ofte også presset på nerven medianus avta for deretter å forsvinne.

Det er viktig å vite at nerver er veldig delikat vev og de påvirkes veldig lett av trykk og strekk, derfor er det viktig å sørge for at nerven beveger seg godt hele veien og har god sirkulasjon. Noen pasienter har også god effekt av nervemobiliseringsøvelser, dette er noe våre kiropraktorer og fysioterapeuter kan gi for å bidra til ytterligere bedring. Kiropraktorene på Atlasklinikken har lang erfaring med karpal tunnel syndrom og liknende håndleddsplager, og vil undersøke og behandle deg skånsomt og effektiv. Tverrfaglig behandling hos fysioterapeut, osteopat, akupunktør eller massør kan i noen tilfeller være nødvendig, og vår kiropraktor vil evaluere dette etter en grundig undersøkelse.

Tennisalbue og golfalbue

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 11:35:07 GMT

Tennisalbue og golfalbue, også kalt Epikondylitt, skyldes overbelastning av senefester i albuen. Tilstanden finnes i to forskjellige varianter hvorav den første er mest hyppig:

Tennisalbue – lokalisert på yttersiden, på fagspråket betegnes lateral epikondylitt.
Golfalbue – som er på innsiden, betegnes medial epikondylitt.

Gjentatt belastning på senefestene til epikondylen til overarmsbenet (humerus) kan gi en betennelsesreaksjon i senefestene til muskulaturen som fester seg her. Smertene kan komme samme dag eller noen dager etter overbelastningen. Smertene kan også komme og gå alt etter hva slags belastning området blir utsatt for. Plagene kommer i form av murrende verking eller smerter på den ene siden av albuen, som regel på utsiden. Det kan også være smerter på begge sider av albuen, men utsiden er det vanligste. Ofte med stråling nedover underarmen mot håndleddet. Mange opplever også smerter i albuen og underarmen når de griper ting, som for eksempel ved et håndtrykk, bære poser, åpne dører o.l. Funksjonen i armen blir ofte rammet; problemer kan være vanskeligheter med å skjenke, holde en kopp og arbeid med hånden. Mange merker plager når de sitter på jobb, som ved bruk av datamus og tastatur. Mange har hatt milde plager i flere måneder før de oppsøker lege eller kiropraktor fordi de ikke blir bra av seg selv. Atlasklinikken er av den oppfatning at rask behandling ofte vil gi raske resultater. I tillegg legger vi vekt på aktiv tilnærming fremfor passiv tilnærming, med dette vektlegger vi trening og ergonomiske tilpasninger.

Årsaker lateral epikondylitt (Tennisalbue)

albuen, og her kjennes også smertene. Golfalbue forårsakes av forandringer i en av senene og/eller senefestet til fingrenes bøyemuskler. Betennelsen eller slitasjen sitter på innsiden av albuen, hvor også smertene er lokalisert. Flere kan ofte være plaget med stråling nedover underarmen mot håndleddet. Mange opplever også smerter i albuen og underarmen når de griper ting. Funksjonen i armen blir ofte rammet; problemer kan være vanskeligheter med å skjenke, holde en kopp og arbeid med hånden.

Plagene oppstår ofte etter kortvarige intense overbelastninger, men kan også utvikle seg gradvis over tid. De fleste som rammes er mellom 30 og 60 år. Plagene kan være et resultat av utstrakt bruk av albuen med vridende bevegelser, som ved bruk av skrujern. Andre bevegelser som kan forårsake slike plager er de bevegelser man bruker for eksempel ved klipping av hekk, snekring, maling og lignende. Fiskeindustriarbeidere som utfører ensidig arbeid i kulde, er spesielt utsatt. Albuen får sin nerveimpuls fra nakken, det er derfor svært viktig at funksjonen i dette området også sjekkes da det ofte har opphav til smertene eller i stor del medvirke til smertene i albuen. Pasienter som sliter med betennelsestilstander i begge albuer, er sannsynligheten enda større for at opphavet kommer fra nakke. Det er derfor viktig med en grundig og helhetlig undersøkelse for å finne ut av årsaken til problemene.

Flere nyere forskingsartikler viser at pasienter med tennisalbue (lateral epikondylitt) opplever økt toleranse til trykk i det smertefulle området i albuen og mindre smerter ved gripestyrke etter leddkorreksjoner i nakken. Pasientene opplevde også økt toleranse til trykk i det smertefulle området etter leddkorreksjon i brystryggen, dog ingen endring i smerte ved gripestyrke. Forskning viser også at leddkorreksjon av leddene i albuen også har en effekt, det er derimot behov for ytterligere forskning for å kartlegge effekten av leddkorreksjoner nærmere.

Hvordan tilstanden diagnostiseres og behandles av kiropraktor

Kiropraktorene på Atlasklinikken vil foreta en grundig undersøkelse av albuen, hvor sener og senefester testes med ortopediske tester og muskeltester. Kiropraktoren vil også undersøke andre steder på kroppen som nakke og skuldre for å finne årsaken til plagene. Behandlingen vil fokusere på å lege skadet muskelvev, lindre smertene pasienten opplever i albue for deretter å normalisere bevegelsen i albue og omkringliggende ledd. Man bør for en periode unngå aktivitet og belastning som gir smerter. Eventuelt bør man endre arbeidsformer som minsker belastningen på albuen. Kiropraktorbehandlingen vil fokusere på å rette opp og stabilisere årsaken til betennelsesreaksjon. Nedenfor er noen av tiltakene som kan bli iverksatt:

Spesifikke kiropraktiske justeringer av albue, skulder, nakke og ryggsøyle
Leddmobilisering
Rehabilitering og oppbygging av bevegelighet, styrke og stabilitet i arm
Tøyninger
Taping

Vår kiropraktor forklarer prognosen

Prognosen på denne lidelsen er vanligvis god. 50-70% oppnår svært raskt lindring. Prognosen er best ved akutte tilstander med klar utløsende årsak hvor rask avlastning og behandling iverksettes. Tilstanden har dessverre lett for å bli kronisk ved uklar årsak og sen behandling, eller ved kompliserte betennelsestilstander hvor flere steder er involvert. I slike tilfeller er sannsynligvis det aller viktigste, å være aktiv og bruke armen, men unngå de spesielle bevegelsene som utløser smerte samt komme raskt til behandling. Der kiropraktoren mener du vil ha nytte av tverrfaglig behandling vil han henvise deg til andre behandlingsformer.

Impingement syndrom

Sun, 06 Jun 2021 10:34:46 GMT

Impingement syndrom, også kalt smertefull buesyndrom, supraspinatus syndrom, svømme-skulder eller kaste-skulder. Det er et klinisk syndrom som oppstår når sener av rotatorcuff (skulder) musklene blir irritert og betent i det de passerer gjennom mellomrompassasjen under acromion (skulderbeinet). Dette kan resultere i smerter, nedsatt styrke og bevegelse i skulderen. Det kan også føre til betennelse av slimposene i skulderen som er der for å begrense friksjonen og belastningen i senene til skuldermuskulaturen. Mange pasienter med impingement syndrom vil ha det vi kaller for «smertefull bue». Det vil si at pasienten ofte får økt smerte i skulderen ved visse bevegelser som for eksempel å løfte armen rett frem og til siden over 60 grader. Rotatorcuff muskelsenene passerer gjennom et smalt mellomrom under «coracoacromial ligamentet» som vist på bildet. Alt som reduserer dette mellomrommet og resulterer i press på rotatorcuff muskulaturen kan føre til impingement syndrom. Det kan være alt fra betente sener til kalsifiserte beinstrukturer, fortykket sener, ligamenter eller slimposer.

De vanligste symptomene på impingement syndrom

De vanligste symptomene på impingement syndrom er smerter ved bevegelse, spesielt mellom 60° og 120° («smertefull bue»), og svakhet og tap av bevegelse i skulderen. Bevegelsene som ofte tapes først er fleksjon (løfte armen rett frem), abduksjon (løfte armen opp langs siden) og utoverrotasjon. Smerten blir ofte forverret ved bevegelse av armen over skulder- og hodehøyde, og smerten kan komme om natten, spesielt hvis man ligger på den aktuelle skulderen. Noen ganger kan skulderen kjennes hoven, varm og betent ut, da har man ofte en irritasjon av slimposen i skulderen. Andre symptomer kan være “knirkelyder” fra skulderen ved bevegelse. Noen kan også føle at skulderen kan være noe «ustabil» grunnet at samspillet mellom leddet, musklene og leddbåndene ikke fungerer optimalt. Smertene kan komme akutt etter et traume eller gradvis på grunn av slitasje eller overbelastning.

Undersøkelse av impingement syndrom

Impingement syndrom diagnosen blir vanligvis satt etter en anamnese (samtale) og den fysiske undersøkelsen. Ved behov kan kiropraktor henvise til røntgenbilde, ultralyd, CT eller MR bilde, som videre vil assistere i den endelige diagnosen. Billeddiagnostikk vil ofte gi oss mer informasjon om hvilke strukturer som er betente og/eller skadet.

Behandling på Atlasklinikken

Impingement syndrom behandles vanligvis effektivt med konservativ manuell behandling samt øvelser. Ved tilfeller hvor konservativ manuell behandling ikke fungerer vil vi henvise deg til spesialist (ortoped, idrettsmedisiner) om nødvendig. Behandlingen fokuserer på å opprettholde omfanget av bevegelse og å unngå stivhet i skulder og rygg. Samt at pasienten bør opphøre smertefulle aktiviteter. Atlasklinikken er et tverrfaglig helsesenter, bestående av kiropraktorer, fysioteraputer, osteopater, akupunktører og massører. Ved mistanke om impingement syndrom anbefaler vi en førstegangskonsultasjon hos en av våre kiropraktorer, slik at det blir satt riktig diagnose. Kiropraktor vil eventuelt kunne henvise deg til fysioterapi, osteopati, akupunktur eller massasje skulle disse behandlingsalternativene vise seg å passe bedre. Smertelindrende medikamenter som NSAID’s og isbehandling kan brukes til smertelindring. Kiropraktorbehandlingen består vanligvis av:

Spesifikke leddkorreksjoner av skuldre og nakke
Mobiliserende leddbehandling
Tøyninger
Muskulære teknikker
Nevrologiske teknikker
Stabiliserende trening
Øvelser, råd og veiledning

Terapeutiske injeksjoner av kortison og lokalbedøvelse kan brukes ved vedvarende impingement syndrom. Det totale antallet injeksjoner er vanligvis begrenset til 3 ganger per år på grunn av mulige bivirkninger fra kortison. Forskning har vist at over 90% av tendinopatier (sene betennelser) ikke er betennelse. Dette kan være en mulig årsak til de svake resultatene kortisonbehandling har vist på muskel-skjelett plager, ettersom kortison som regel skal angripe betennelser.

Andre vanlige skulderplager:

Behandling mot nakkesmerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 07:55:52 GMT

Når bør du oppsøke hjelp etter en nakkeskade?

Tidlig konsultasjon kan redusere senvirkninger som ofte oppstår ved nakkeskader.
Når du ikke blir raskt bedre, eller du lurer på om noe er galt med nakken.
En kiropraktor kan henvise til nødvendig røntgen undersøkelse, CT eller MR, eller henvise til spesialister hvis dette viser seg nødvendig.
Forskning har vist at pasienter med nakkesmerter har god nytte av behandling hos kiropraktor, og det er god dokumentasjon for at kiropraktikk har bedre effekt enn andre konservative behandlingsformer.
Det er ikke farlig med nakkejustering hos kiropraktor, men det er alltid en viss risiko forbundet med all type behandling. Forskning har derimot vist at risikoen for alvorlige komplikasjoner ved nakke ledd-korreksjoner er 1:5 890 000. Det er ikke dokumentert om alvorlige bivirkninger forbundet med Gonstead teknikken som kiropraktorene på Atlasklinikken utfører. Nyere forskning har også vist at Gonstead teknikken gir 50% færre milde og forbigående bivirkninger som lokal ømhet og trøtthet samme dag som behandling enn andre behandlingsteknikker for nakke ledd-korreksjon. For å sette det i perspektiv så er det 2 ganger større risiko for å bli truffet av lynet. Risikoen er derfor vesentlig lavere enn hva som er forbundet med enhver medikamentell behandlingsform.
Verdens helseorganisasjon (WHO) og Nasjonalt kunnskapssenter for helsetjenesten rapporterer kiropraktorbehandling for å være en trygg og effektiv behandlingsform med milde og forbigående plager. De vanligste forbigående bivirkninger inkluderer lokal ømhet, trøtthet samme dag som man mottar behandling. Dette er til sammenlikning, de samme bivirkninger man får etter en treningsøkt.

Hva skjer under behandling hos en kiropraktor?

Kiropraktorens første oppgave er å utelukke alvorlige årsaker til smertene. Dette gjøres ved en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse. Når sykehistorien og undersøkelsen er gjort vil vår kiropraktor identifisere sted og årsak til smerten, for så å behandle. Konservativ behandling hos kiropraktor har som mål å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte, fremme generell helse og gi økt livskvalitet. Behandlingen vil etter en totalvurdering bli individuelt tilpasset hver enkelt. I tilfeller hvor andre behandlingsformer vil være mer effektivt for den enkelte vil kiropraktoren henvise til fysioterapeut, osteopat, akupunktør eller massør. En kiropraktor anvender hovedsakelig hendene i selve behandlingen og bruker en rekke metoder og teknikker for å gjenopprette normal funksjon i ledd, muskler, bindevev og nervesystem, disse inkluderer:

Spesifikke leddkorreksjoner
Mobiliserende leddbehandling
Tøyninger
Muskulære teknikker
Nevrologiske teknikker
Stabiliserende trening
Øvelser, råd og veiledning

Hva kan du selv gjøre når du har nakkesmerter?

Kontakt kiropraktor for råd
Kalde omslag (is)
Betennelsesdempende medikamenter ved akutt nakkekink
Hold nakke varm ellers
Akutte nakkesmerter er sjeldent alvorlig, bare smertefullt.
Hvil nakke (smertefri stilling) noen ganger i løpet av dagen
Gjennomfør enkle øvelser

Peroneal tendinopati

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 07:38:51 GMT

En av de mest vanlige skadene på utsiden av ankelen i forbindelse overbelastning er peroneal tendinopati. Dette er en tilstand som påvirker senene på utsiden av ankelen. De peroneale senene går på undersiden av knoken på utsiden av ankelen (laterale malleol) og den ene senen fester seg på midten av utsiden på foten og den andre fester seg på undersiden av foten. Disse senene er med på å bevege ankelleddet innover, samt å strekke ut ankelleddet. På en måte fungerer denne senen som et støttehjul for akillessenen vår. I tillegg er senene med på å stabilisere ankelen både når vi går og løper.

Tidligere ble peroneal tendinopati betegnet som «tendinitt» (senebetennelse), dette refererer til at man trodde tilstanden skyldes en betennelse (inflammasjon) i senevevet. Det viser seg derimot at peroneal tendinopati er en mer nøyaktig betegnelse, da det viser seg å være liten eller ingen inflammasjon som forårsaker tilstanden.

Årsaken til peroneal tendinopati

Tilstanden kan oppstå som et resultat av gjentatte overtråkk av ankelen og som en konsekvens av langvarig instabilitet i ankelen. Andre ganger kan tilstanden oppstå grunnet for lite funksjon i ankelleddet. Når ankel har nedsatt stabilitet må senene i ankelen jobbe mye for å holde ankelen stabil og dette kan føre til overbelastning av muskulaturen på utsiden av leggen. Når nedsatt funksjon i ankelleddet er årsaken, vil senene i ankelen feilbelaste. Upassende fottøy med dårlig ankelstøtte kan også være med på å øke sjansen for å få peroneal tendinopati ved at muskulaturen må jobbe ekstra hardt for å holde ankelen stabil. Kombinert med nedsatt muskelkraft av stabiliserende muskulatur i ankelen kan dette være med på å øke sjansene for å utvikle irritasjon. Vanlige årsaker til overbelastning av de personale musklene kan også komme av:

Løping i skrått terreng der ankelen må jobbe mye for å holde seg stabil.
Stram leggmuskulatur som fører til økt belastning på senene på utsiden av ankelen.
Mye belastning på de peroneale senene under aktiviteter som for eksempel dansing, volleyball og basket.
Feilbelastning grunnet funksjonsforstyrrelser i ankelleddet.

Symptomer:

Symptomene ved peroneal tendinopati er smerter på utsiden av ankelen som forverres etter aktivitet og som ofte blir bedre etter hvile. Når du våkner om morgenen kan du føle deg litt stiv på utsiden av ankelen før du har beveget deg. Det kan også være smertefullt på utsiden av ankelen med strekk av ankelen innover. Undersiden av knoken (laterale malleol) på utsiden av ankelen kan også være hoven og varm.

Undersøkelse:

På Atlasklinikken vil våre terapeuter kunne diagnostisere peroneal tendinopati gjennom en grundig undersøkelse av foten og ankelens ledd, muskler og sener. Det er også viktig å se på problemet helhetlig, og undersøkelse av funksjon og stabilitet i korsrygg, hofte og kne er veldig viktig for å få enda bedre forståelse av hva som kan være årsaken til pasientens plager. Det er viktig å begynne behandlingen tidlig for å unngå at tilstanden blir langvarig. Og det er svært viktig at du som pasient bidrar i behandlingsforløpet ved å følge de anbefalte rådene og øvelser som blir gitt. Øvelsene vi gir blir tilpasset plagen din, både i forhold til alvorlighetsgrad, varighet og smerteintensitet.

Hvilken behandling finnes for peroneal senebetennelse?

Behandlingen av peroneal tendinopati kan bestå av øvelser for å styrke de peroneale musklene, samt å styrke annen muskulatur rundt som kan være med på å avlaste de peroneale musklene. Siden er peroneal tendinopati ofte henger sammen med ankelstabilitet er det også viktig å trene balansen for å øke stabiliteten i ankelen. Andre ganger kan det være aktuelt å behandle funksjon i ankelleddet med mobiliserende- eller manipulasjonsteknikker parallelt med øvelsene. Ellers er de det viktig å redusere den totale treningsbelastningen og gradvis øke treningsbelastningen over tid. Det kan også være en fordel å bruke gode sko som gir bra ankelstøtte som kan være med å avlaste de peroneale musklene under gange og løping. Bløtvevsbehandling av de peroneale musklene er modaliteter som kan vurderes hvis dette er indikert og øker sannsynligheten for raskere resultat.

Kilder:

Brukner. P. & Khan, K. (2017). Brukner and Khans Clinical Sports Medicine Injuries, Volume 1. Australia: McGraw-Hill Education

Davda K, Malhotra K, O’Donnell P, Singh D, Cullen N. Peroneal tendon disorders . EFORT open reviews. 2017 Jun;2(6):281-92.

Walt J, Massey P. (2021). Peroneal Tendon Syndromes. https://pubmed.ncbi.nlm.nih.gov/31335074/

Cervicobrachialgi

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 06 Jun 2021 07:19:42 GMT

Cervicobrachialgi er betegnelsen på smertene som oppstår når nerverøtter i midtre eller nedre nakkeregion kommer i klem som følge av skiveprolaps og/eller forkalkninger som følge av slitasjeforandringer. Dette kalles også ofte for radikulopati. Det kan da oppstå intense smerter som stråler ut i arm på samme måte som en kan få isjias fra korsryggen som gir strålesmerter ned i bein. Disse smertene er ofte intense og kan redusere livskvaliteten betraktelig. Hvor de utstrålende smertene er, avhenger av hvilket nivå i nakken som er påvirket. De vanligste nivåene som påvirkes i nakken er mellom virvlene C5/C6 og C6/C7 som følgelig påvirker C6- og C7-nerveroten.

Mellom ryggvirvlene i nakken finner man brusk-/mellomvirvelskivene. Disse består av harde bruskringer samt et noe mykere kjernemateriale. Hvis bruskskivene sprekker kan kjernematerialet presse seg ut mot ryggnervene. Da oppstår det en prolaps. Skiveprolaps betyr at den indre delen av mellomvirvelskivene i ryggraden har gått ut av sin normale stilling slik at det kan bli irritasjon på en nerverot eller i ryggmargen og gi smerter ut i skulder, overarm, underarm og helt ut i fingrene avhengig av hvilken nerverot/nerverøtter som er påvirket.

De typiske symptomene ved cervicobrachialgi er nakkesmerter og utstråling til en av armene. Andre symptomer kan være nedsatt sensibilitet (nummenhet, prikking, kribling), nedsatt styrke og nedsatte reflekser. Våre terapeuter vil ved en grundig nevrologisk undersøkelse kunne kartlegge dette nærmere. Påvirkning av en eller flere nerverøtter i nakken vil følgelig ofte også gi lokale nakkesmerter og noen pasienter kan også plages med hodepine, svimmelhet og nakkestivhet i tillegg til armsmertene. I sjeldnere tilfeller der en skiveprolaps påvirker ryggmargen i nakken kan noen pasienter presentere med ustøhet og balanseproblemer, og nevrologiske symptomer i for eksempel ben.

Inntil få år siden trodde man at prolaps var en dramatisk tilstand. Nå vet man at det ikke er tilfelle. Faktisk er det slik at prolaps i nakkene eller ryggen er mer en normal tilstand enn det motsatte. Det viser seg nemlig at over halvparten av Norges befolkning til enhver tid har prolaps. Nedsatt funksjon i leddet er trolig en medvirkende faktor til dette. Studier der man har tatt MR-undersøkelser av nakke og korsrygg hos asymptomatiske (uten smerter eller plager) pasienter viser at en stor andel av disse pasientene har skiveprolaps og/eller skiveprotrusjon. Et funn av prolaps, protrusjon eller skivebukning på MR-undersøkelse bør derfor tolkes som et normalfunn dersom man ikke har sykehistorie og kliniske funn som samsvarer med dette. Derfor er det veldig viktig at en grundig sykehistorie og klinisk undersøkelse gjennomføres.

Behandling av cervicobrachialgi

Vår kiropraktor vil i disse tilfellene utføre en full nevrologisk undersøkelse og kartlegge årsaken til smertene. I mange tilfeller vil også våre kiropraktorer henvise deg til billeddiagnostikk, undersøkelser som MR og røntgen for å videre kunne analysere og kartlegge problemområder før behandling iverksettes. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege. Behandling hos kiropraktor er ofte effektivt og kan ofte lette dine symptomer svært raskt. Skulle det likevel vise seg at du ikke har god effekt av behandlingen, vil din kiropraktor henvise deg til en av våre fysioterapeuter, osteopater, akupunktører eller massører. Din kiropraktor kan også ved behov, henvise deg videre til spesialist for ytterligere utredning.

Kjevesmerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 03 Jun 2021 05:56:05 GMT

Hvorfor får man kjevesmerter?

Symptomer på kjeveplager:

Andre symptomer på kjeveplager kan være:

Gnissing/biting av tennene (bruxisme)
Problemer med og/eller smerter ved åpning og/eller lukking av munnen
Slitenhetsfølelse i kjevens tyggemuskulatur og ansikt, ofte om morgenen.
Svimmelhet (les mer)
Smerter i tennene¨
Bihulesmerter
«Dotter»/trykk i ørene

Hvordan undersøker og behandler vi kjeveplager

For å kartlegge kjeveproblematikk vil teapeutene på Atlasklinikken gjøre en grundig undersøkelse av rygg, brystrygg, nakke og kjeve. Ved funn av nedsatt funksjon i nakke og kjeve vil behandlingen fokuseres på å normalisere bevegelsen i ledd ved bruk av leddkorreksjoner, tøyninger og muskulær behandling i kjeve. Anspent muskulatur i kjeven bidrar ofte til økte plager og er viktig å behandle for å få varig effekt. Våre osteopater, fysioterapeuter, massører og kiropraktorer har lang erfaring med muskulær behandling av kjeveplager.

Krystallsyke

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 02 Jun 2021 18:05:45 GMT

Krystallsyken er en av de vanligste årsakene til svimmelhet . Det er anslått at rundt 75 000 nordmenn rammes av krystallsyke i løpet av et år. Sykdommen er vanligere hos eldre og kvinner, men kan forekomme i alle aldre og begge kjønn. Fall og vridninger på hodet og nakke kan utløse krystallsyke.

Hva er krystallsyke?

Krystallsyken, som også blir kalt BPPV (benign paroksysmal posisjonsvertigo) er korte og kraftige anfall av svimmelhet som oftest forekommer når vedkommende legger seg ned, setter seg opp ellers snur seg i sengen. Anfallene er korte, vanligvis fra 10-20 sekunder, hvor kvalme og oppkast kan forkomme, samt ufrivillige raske øyebevegelser (nystagmus). Veldig ofte er man mindre svimmel i stående posisjon og når man går rundt.

I vårt indre øre ligger balanseorganet og labyrinten. Inne i labyrinten ligger sanseorganer som inneholder små kalsiumkarbonatkrystaller (otolitter) som i normale tilfeller sitter fast i en membran. Ved krystallsyke løsner disse otolittene og beveger seg i labyrinten som vil påvirke balanseorganet i forbindelse med hodebevegelser. Symptomene blir som oftest forverret når otolittene havner en del av labyrinten som kalles buegangene.

Hva kan Atlasklinikken gjøre for krystallsyke?

Våre kiropraktorer ved Atlasklinikken vil gjøre en grundig sykdomshistorie og undersøkelse av hele nervesystemet inkludert nakke og rygg for å utelukke andre mulige årsaker for svimmelhet som f.eks cervikogen svimmelhet . Nedsatt bevegelse i nakke, brystrygg og kjeve kan være direkte årsaker til svimmelhet som bør undersøkes hos en av våre kiropraktorer. Hvis det er en mistanke om krystallsyke (BPPV) vil våre kiropraktorer bekrefte diagnosen ved å gjøre en Dix-Hallpike test. Testen går ut på at kiropraktoren legger pasienten ned på ryggen, bøye hodet bakover og rotere hodet 45 grader mot en side og holde posisjonen i 30 sekunder. Testen blir repetert på samme måte til andre siden. Hvis denne testen utløser symptomene til en av sidene er testen positiv. Som oftest vil symptomene være mest påfallende de første 10-20 sekundene og så roe seg ned mot slutten av testen.

Slik foregår ofte behandling

kiropraktoren testen på ny, venter i 30 sekunder til symptomene roer seg ned. Deretter vrir kiropraktoren pasientens hode 90 grader mot den friske siden med en rolig kontrollert bevegelse, for så å vri hode ytterligere 90 grader mot den friske siden. Ved de siste 90 gradene vil kiropraktoren forklare pasienten at man må rotere hele kroppen over på den friske siden, for så å sette seg rolig opp.

Behandlingen er som oftest svært effektiv og pasienter blir normalt sett symptomfrie etter få behandlinger.

Etter behandlingen vil våre kiropraktorer anbefale at du ikke kjører selv hjem, unngå raske bevegelse med nakken og sove oppreist med overkroppen i 45 grader hevet enten i en stol eller bygge opp med puter i sengen i de kommende 48 timer.

Cervikogen hodepine

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 02 Jun 2021 17:07:03 GMT

Cervikogen hodepine skyldes feilfunksjoner i nakken som kan gi ensidig hodepine. Den har mange av de samme karakteristikkene som ved migrene og kan følgelig ofte være vanskelig å differensiere. En av forskjellene er at pasienter med cervikogen hodepine ikke responderer på medikamentell behandling. Det er også den hodepinetypen som forstås best og enklest behandles. Det er et syndrom og ingen sykdom. Forekomsten av cervikogen hodepine er vanskelig å anslå fordi tilstanden har mange ulike definisjoner, men anslagsvis har 15 % av Norges befolkning hodepine som stammer fra nakken. Det er fortsatt uklart om nakkeslengskader er en sentral årsak til denne type hodepine.

Smertebildet ved cervikogen hodepine

Pasienter klager først og fremst over hodepine og i mindre grad over nakkesmerter. Hodepinen og nakkesmertene kan likevel fremprovoseres ved nakkebevegelser og/eller trykk på nakkestrukturer. Hodepinen er typisk lokalisert på én side, og oftest mest uttalt i bakhodet med utstråling mot øyet eller tinning, samt mot skulder og i arm. Noen få pasienter kan også oppleve typiske migrene symptomer som kvalme, oppkast og lyd-/lysskyhet som igjen gjøre det vanskelig å differensiere mellom migrene og cervikogen hodepine. Både migrene og cervikogen hodepine gir ofte ensidig hodepine, men cervikogen hodepine oppstår uten sideskift.

Effekten av behandling på cervikogen hodepine

Tidligere studier antyder at så mange som 1 million nordmenn har eller har hatt migrene, derimot ser vi at mange pasienter som er diagnostisert med migrene og ikke responderer på medikamentell behandling muligens kan ha cervikogen hodepine og følgelig bør få dette undersøkt og effektivt behandlet hos kiropraktor. Cervikogen hodepine er trolig den hodepineformen som responderer best ved behandling hos kiropraktor, ofte ser vi en markant effekt bare etter få behandlinger. Effekten av kiropraktorbehandling ble nylig avdekket i ny studie publisert av kiropraktor på Atlasklinikken. Den er også lett å diagnostisere for en erfaren hodepinespesialist som har god kunnskap om det Internasjonale Hodepine Klassifikasjonssystemet (IHS).

Kiropraktor på Atlasklinikken forsker på cervikogen hodepine

Atlasklinikken har tilknyttet seg kiropraktor Aleksander Chaibi som forsker på migrene og cervikogen hodepine. Nyere forskning viser svært god behandlingseffekt av behandling hos kiropraktor for cervikogen hodepine.

Overekstremiteter & underekstremiteter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 18:24:33 GMT

Belastningsskader i overekstremitetene

Belastningsskader i overekstremitetene opptrer som smerter i forbindelse med skulder, albue og håndledd. Smertene er ofte et resultat av rask økning av kjent belastning, eller ved oppstart av uvant aktivitet, eksempelvis maling av hus. Likevel kan smertene også oppstå uten brå økning av belastning, et godt eksempel på dette er den kjente “musearmen” eller “tennisalbuen” som ofte opptrer hos kontorarbeidere.

Smerter i skulder

Belastningsskader i skulderen kan sjeldent knyttes til en spesifikk hendelse, men er ofte et resultat av ensidig bevegelse over tid. Innen idrett er kastidrettene mest utsatt, men for mannen i gata kan aktiviteter som maling av tak eller andre ensidige aktiviteter over skulderhøyde ofte være utløsende. Subakromialt smertesyndrom er den vanligste skulderplagen, og opptrer hyppigst i aldersgruppen 40 til 60 år (1). Diagnosen subakromialt smertesyndrom er en samlebetegnelse for skuldersmerter som kan knyttes til de leddnære strukturene i skulderleddet, eks. rotatormansjetten, bicepssenen og leddnære ligamenter (2). Begreper som også benyttes om plagen er: skulder impingementsyndrom, subakromialt impingementsyndrom, rotatormansjett-syndrom og rotatormansjett-tendinopati.

Pasientene beskriver ofte symptomer som smerte i og rundt skulderen, men smerter på utsiden av overarmen kan også forekomme. Smertene forverres ofte av aktivitet med armen hevet 60-120 grader ut fra kroppen, en såkalt smertebue, og ved bruk av armen over skulderhøyde (3). Smertene maskeres ofte ved aktivitet og når muskulaturen er varm, og øker etter endt aktivitet. Noen beskriver også nattsmerter og smerter i hvile.

Subakromialt smertesyndrom er en klinisk diagnose basert på smertehistorikk og en grundig undersøkelse. En grundig undersøkelse er nødvendig for å kunne avskrive evt. andre årsaker til skuldersmertene, eksempelvis artrose i skulderleddet, adhesiv kapsulitt (frossen skulder) eller symptomer fra nakke. Bildediagnostikk kan være nødvendig dersom det er mistanke om alvorlig sykdom eller skade, eller dersom plagen ikke responderer på ikke-kirurgisk behandling.

Faktorer som styrker mistanke om subakromialt smertesyndrom: alder mellom 35 og 65 år (1), ensformig arbeid, arbeid med hendene over skulderhøyde eller i posisjoner som avviker stort fra nøytralposisjon, tung fysisk arbeidsbelastning eller tunge løft og arbeid med vibrerende redskaper.

Det er godt dokumentert at behandling gjennom øvelser og aktivitet har god effekt på kort- og lang sikt (4). Nyere forskning antyder også at kirurgi ikke er mer effektivt en konservativ behandling (1). Manuell behandling i kombinasjon med tilpassede øvelser har vist signifikant effekt på smertereduksjon, og kan være aktuelt for pasienter med stor grad av spenning og smerte i tilgrensende muskulatur.

Smerter i albue

Belastningsskader i albuen er ofte knyttet til overbelastning av senefester i albuen, og karakteriseres av verkende smerte på innsiden og utsiden av albuen. Smertene kalles populært tennis- og golfalbue, men er ikke kun forbeholdt idrettsutøvere. Smertene er ofte et resultat av ensformige og repetitive bevegelser, og yrkesgrupper som håndverkere og kontorarbeidere er spesielt utsatt. Forekomsten av plagen øker ofte med økende alder, og opptrer hyppigst i aldersgruppen 35 til 60 år.

Ved tennisalbue sitter smertene på utsiden av albuen (lateral epikondylalgi eller lateral epikondylitt). Ved golfalbuen opptrer likende smerter på innsiden av albuen (medial epikondylalgi eller -epikondylitt).

Smertene opptrer ofte gradvis under og etter bruk av armen, og kan beskrives som verkende eller brennende. Sviende, prikkende og stikkende smerte beskrives også ved stor belastning av armen og hånd. Det kan ses nedsatt bevegelighet i albue og håndledd, med tilhørende smerte. Ved langvarig smerte kan det forekomme forandringer i senestrukturen, som gjør den mindre elastisk og sensitiv for smerte, dette øker risiko for gjentagende plager.

I akuttfasen er endring av belastningsmønster og tilstrekkelig restitusjon hensiktsmessig. Dersom smertene varer over flere uker anbefales det å oppsøke helsepersonell for tilrettelagte øvelser og rådgivning i forhold til ergonomiske tiltak og smertehåndtering. Øvelsesbehandling har påvist god effekt på kort- og lang sikt, samt fungere som et forebyggende tiltak for tilbakevendende smerte. Heavy Slow Resistance har påvist gode resultater ved behandling av albuesmerter, og innebærer gradvis økende belastning ved rolige og kontrollerte bevegelser. Manuell behandling benyttes for smertelindring som komplimenterende behandling til øvelser og variert aktivitet.

Senebennelse i tommel

De Quervains tendinitt, også kalt amme-tommel, er en av de vanligste senebetennelse i håndleddet. Langvarig og ensidig belastning fører til en betennelse i tommelens strekkesener, som gir smerte ved belastning av tommel og håndledd. Plagen opptrer hyppigere hos kvinner og menn, og er vanligst rundt 40 års alder, men opptrer også ved yngre aldersgrupper. Forekomsten av De Quarvains er noe økt ved svangerskap og under amming, derav navnet amme-tommel. Årsaken til økt forekomst under svangerskap og amming er sannsynlig forårsaket av hormonelle årsaker, og kan forklares ved økt væskeopphopning i kvinnens kropp. Hos ikke-ammende kvinner og menn skyldes plagen ofte overbelastning, og personer i manuelt arbeid er predisponert.

Smertene er ofte lokalt plassert på tommelsiden av håndleddet, i tilknytning til tommelens grunnledd. Hevelse i smerteområdet er også vanlig. Smertene forverres ofte ved bruk av tommelen, og kan beskrives som huggende og akutte.

Diagnosen settes basert på smertehistorikk og klinisk undersøkelse. Finkelsteins test kan avdekke plagen, og gjennomføres ved at tommelen plasseres inn under de fire andre fingrene og beveger håndleddet mot lille-finger siden. Smertene vil da ofte opptre lokalt i tommelen eller lengre opp i underarmen.

Ved smerter under svangerskap eller amming, vil smertene normalt vis bedres når svangerskapet er over og ammingen opphører. Avlastning vil være en viktig del av behandlingen, hvor det også benyttes støttebind. Avlastning over minimum 2-3 uker er ofte nødvendig. I denne perioden kan ergonomiske tiltak også komme godt med. Ved store smerter kan det benyttes NSAIDs (betennelsesdempende) i samråd med lege. Våre terapeuter kan også bidra med smertelindrende tiltak, og rådgivning i forhold til avlastning og øvelser.

Tiltak for forebygging av belastningsskader i overekstremitene

Det er sett gode resultater ved implementering av arbeidsplassbasert styrketreningsprogram for forebygging av belastningsplager i overekstremiteten. Treningsprogrammet bør være individuelt tilpasset og inneholde et begrenset antall øvelser, med dosering og progresjon tilpasset den enkelte.

I tillegg til forebyggende styrketrening anbefales det ergonomiske tiltak som tillater variasjon i arbeidsstilling og belastning; eks. tilgang til ulike data-mus, rullering av arbeidsoppgaver for håndverkere eller avsatt tid til korte pauser gjennom arbeidsdagen.

Ønsker du mer informasjon om behandling eller forebygging av belastningsplager, kontakt gjerne en av våre klinikker. Våre dyktige terapeuter kan bistå med behandling, forebyggende øvelser eller ergonomisk vurdering av arbeidsplassen.

Vanlige belastningsskader i underekstremitetene

Vanlige belastningsskader i underekstremitetene; kne, fot og hofte, oppstår som et resultat av indre og ytre faktorer. De indre faktorene kategoriseres som modifiserbare og ikke-modifiserbare årsaker. Modifiserbare årsaker til belastningsskader er muskelsvakhet, muskelstivhet, koordinasjon og teknikk. Ikke-modifiserbare årsaker er kjønn, alder, rase og anatomiske ulikheter i muskel- og skjelettsystemet. Ytre faktorer er treningsmengde, arbeidsstilling, utstyr (f.eks. joggesko eller kontorstol), hvilket underlag man trener/jobber på osv. Forebyggende strategier for belastningsskader er å identifisere hvilke indre og ytre faktorer som er årsaken til skaden, og justere de faktorene slik at kroppen fungerer og beveger på seg optimalt.

Smerter i kne

Patellofemoralt smertesyndrom er en av de mest hyppige belastningsskadene vi får i knærne. Ca. 25% av løpere opplever dette, og kvinner får denne typen av skade dobbelt så ofte som menn. Denne belastningsskaden er karakterisert av diffus smerte rundt eller under kneskålen. Smerten blir ofte tydelig i aktivitet, ved lenge stillesittende eller når man våkner på morgenen. De vanligste årsakene til patellofemoralt smertesyndrom er; anatomisk, hvordan skjelettet vårt er og biomekanikken i kne-leddet, overbelastning av muskel-skjelettsystemet i trening eller arbeid, og muskelsvakhet/stivhet. Risikofaktorer for denne type plage er ved rask økning av treningsmengde, løping på hardt underlag eller feil teknikk i styrketrening. Av alle pasienter som gjennomgår en personlig tilpasset rehabilitering, vil ca. 2/3 bli smertefrie. En personlig tilpasset rehabilitering inkluderer trening, manuelle teknikker fra våre behandlere, ergonomiske råd til arbeidsplassen og veiledning til aktivitets-spesifikk teknikk som for eksempel løpe- eller løfteteknikk.

Smerter i fot

Plantarfascitt er en svært vanlig belastningsskade i foten. Plantarfascien er en struktur på undersiden av foten og dens primære funksjon er å absorbere belastning til foten og sørge for optimal fot biomekanikk. Plantarfascitt er en betennelse på plantarfascien. Skaden forekommer i alle aldre, men oftest i middelaldrende mennesker (>40 år) og oftere kvinner enn menn. En slik skade er vanlig for idrettsutøvere (ca. 10% av alle løpere) og arbeidere i yrkesgrupper hvor man står eller går mye (f.eks. militære). Smerten forekommer på undersiden av foten, oftest ved hælen. Smerten er ofte tydelig på morgenen, når man har stått/ gått lenge eller når man går barbeint på hardt underlag. Ca. 90% av pasienter vil bli smertefrie i løpet av 6 måneder med konservativ behandling. Rehabilitering for plantarfascitt består primært av trening, manuelle teknikker fra våre behandlere, ergonomiske råd til arbeidsplassen og veiledning til aktivitets-spesifikk teknikk. Andre behandlingsstrategier inkluderer tilpassede fotsåler eller betennelsesdempende medisin (NSAID’s).

Smerter i hofte

Gluteal tendinopati er en vanlig belastningsskade i hoften. Begrepet «tendinopati» beskriver variasjoner av smertefulle tilstander som forekommer i og rundt senevev, relatert til ulike former for overbelastning. Tendinopati er ofte i forbindelse med en minimal betennelse. Skaden er vanligst for kvinner (ca. 25% over 50 år) og idrettsutøvere. Smerten føles på utsiden av hoften, og blir provosert under aktivitet eller sideliggende på hoften. Risikofaktorer for belastningsskade i hoften inkluderer en rask økning i treningsmengde, løping, lange gåturer, historie med korsryggsmerter og feil teknikk ved styrketrening. De vanligste årsakene til gluteal tendinopati er belastning via trening eller arbeid, og av anatomiske grunner. En anatomisk årsak som gjør at kvinner får denne form for belastningsskade hyppigere enn menn, er vinkelen på hoften og hoftebredde. Våre behandlere tilpasser en personlig rehabiliteringsstrategi med både trening og manuelle teknikker, samt identifiserer den underliggende årsaken til skaden.

Har du spørsmål i forhold til belastningsplager eller ønsker du mer informasjon om behandling? Les mer om våre fysioterapeuter, eller kontakt gjerne en av våre klinikker.

Kols og fysioterapi

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 17:40:55 GMT

Kronisk obstruktiv lungesykdom (kols) er en utbredt sykdom som kan forebygges og behandles, men ikke kureres. Sykdommen er karakterisert av vedvarende luftveissymptomer og redusert luftstrøm gjennom luftveiene. Risikofaktorer er eksponering for giftige partikler eller gasser. Andre sykdommer kan påvirke sykdomsutviklingen (GOLD, 2020, s. 4). Risikofaktorer, blant annet røyking, aldring og inaktivitet påvirker helse og sykdomsutvikling i stor grad (GOLD, 2020, s. 4). I Norge anslås antallet pasienter med kols å være 200 000 (Leivseth et al., 2017, s. 9). På verdensbasis er det anslått at utbredelsen og byrden av kols vil øke de kommende tiårene (GOLD, 2020 s. 5-6).

Hovedsymptomet ved kols er tung pust. Andre symptomer er nedsatt fysisk funksjon, piping i bryst og hoste og/eller slimproblematikk (GOLD, 2020, s. 21). I tillegg er tretthet, svakhet, søvnighet og psykisk stress vanlige symptomer. Rundt 40% av personer med kols har symptomer på depresjon og angst (Spruit et al., 2013, s. e36).

Medisiner kan forebygge og kontrollere sykdommens symptomer og redusere antall forverringer, samt øke treningskapasiteten og bedre allmenntilstanden til pasientene (GOLD, 2020, s. 15). Røykeslutt er den eneste dokumenterbare intervensjonen som reduserer risikoen for å utvikle kols og som bremser fallet i lungefunksjon hos personer som allerede har fått sykdommen. Dette er også den mest kostnadseffektive behandlingen for å forebygge og behandle kols (van Eerd, van der Meer, van Schayck & Kotz, 2016, s. 9).

For pasienter med kols gjelder generelle treningsprinsipper for belastning og progresjon, og treningen bør tilpasses individuelt. Trening bedrer ikke lungefunksjon, men har vist å bedre utholdenhet, muskelstyrke og bevegelighet som igjen kan gjøre pustearbeidet lettere og trening enklere å gjennomføre (Spruit et al., 2013, s. e16-17). Utholdenhetstrening kan være intervallbasert og/eller kontinuerlig, begge tilnærmingene har vist å være effektive (Spruit et al., 2013, s. e16-19). Styrketrening kan i tillegg til å øke styrke, vedlikeholde eller bedre beinmineraltetthet og forebygge skader ved fall. Trening er hjørnesteinen i lungerehabilitering som er vist å være den mest effektive intervensjonen for å bedre dyspné, helsestatus og treningstoleranse hos pasienter med kols (GOLD, 2020, s. 56-57).

Behandling

Gruppetrening og lungerehabilitering passer ikke for alle og å trene på egenhånd kan for noen virke skremmende. Hos Atlasklinikken i Bergen har vi spesialkompetanse innen hjerte – og lungesykdommer og vi vil alltid tilstrebe å finne den rette behandlingsformen for deg. Her kan vi tilby grundig treningsveiledning -og oppfølging, samt kunne svare på spørsmål du måtte ha om sykdommen og komme med gode tips for hvordan best håndtere hverdagen.

Belastningsskader

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 17:30:43 GMT

Hva er overbelastning?

En belastningsskade er en skade i muskel- og skjelettsystemet som utvikler seg over tid, og det finnes ikke et tydelig tidspunkt for når skaden kommer. Definisjonen på overbelastning er fortsatt uklar, men forskningen har bevist at skaden innebærer repetitive mikrotraumer på muskler og sener, eller andre strukturer i bevegelsesapparatet. Overbelastning kan gå over i løpet av kort tid dersom man tillater nok restitusjon, eller vedvare og utvikle seg til å bli kronisk (>6 måneder) dersom man utsetter vevet for ytterligere belastning.

Hva er årsaker til overbelastning?

Belastningsskade er et begrep som inkluderer mange ulike skader, alt fra ordinære skader på muskelsener, ledd eller leddbånd til mer seriøse og langvarige skader. Kroppen har en unik tilpasningsevne. Ved nedbrytning som et resultat av belastning og aktivitet, vil kroppen tilpasse seg og bygge opp vevet sterkere, for å tolerere et høyere belastningsnivå. Det er denne prosessen som gir progresjon og fremgang ved trening. Dersom vevet belastes og brytes ned raskere enn vevet bygges opp igjen, vil dette over tid føre til skade på muskler- og vev. Dette kan på lang sikt resultere i kroniske plager, dersom vevet aldri får tilstrekkelig restitusjon.

Belastningsskader oppstår av ulike årsaker. De to vanligste årsakene er ved oppstart av ny eller uvant aktivitet, eller rask økning i treningsmengde. Begrepet «for mye for fort, etter å ha gjort for lite for lenge» beskriver denne hendelsen på en god måte. En annen vanlig årsak er ensformige repetitive bevegelser og langvarige statiske arbeidsstillinger. Selv om den relative belastningen i en slik hendelse er liten, så har gjentatte små belastninger en stigende effekt.

Ved kroniske belastningslidelser vil kroppen i de fleste tilfeller kompensere ved å bruke ikke-skadede muskler i samme området til å utføre samme funksjon som det skadede vevet. Dermed tilkommer det som regel en muskulær dysfunksjon og eventuelt smerteatferd.

En belastningsskade oppstår gradvis over tid, og symptomer kommer snikende, ofte uten tydelige tegn til betennelse, hevelse eller synlige forandringer. Det tar derfor ofte lang tid før man oppsøker hjelp, noe som gjør det vanskeligere å finne den nøyaktige årsaken til plagen.

Hvordan forebygge overbelastning?

Med utgangspunkt av de to mest vanlige årsakene til belastningsskader, i idrett eller i arbeid, bør man tenke på følgende forebyggende prinsipper for å unngå en overbelastning:

Progresjon og balanse

For å unngå overbelastning i idrett er det anbefalt med forebyggende trening og en suksessiv økning. Sammenhengen mellom trening og overbelastning kan ofte være vanskelig. Dersom du trener for lite risikerer man belastningsskader siden man ikke er godt nok forberedt til aktiviteten. På den andre siden, hvis du trener for mye risikerer du å få belastningsskader fordi du ikke tolererer den belastningsmengden du utsetter kroppen din for. Dermed gjelder det å finne en god balanse. Forskning viser ofte til at en 10% økning i trening per uke er en sunn og progressiv belastning for å unngå skader. Med en 10% økning henviser man til eksterne og interne faktorer. De eksterne faktorene er oftest antall kilogram løftet eller antall meter løpt, for å referere til styrke og kondisjonstrening. De interne faktorene kan være både subjektive og objektive. En subjektiv måling vil være hvor tung du opplevde treningsøkten var, for eksempel en skala på 1 til 10. En objektiv måling er for eksempel hjertefrekvens i løpet av treningsøkten.

Ergonomi og variasjon

I arbeidslivet bør man ergonomisk tilpasse sin arbeidsstilling, og gjerne variere arbeidsstilling flere ganger i løpet av dagen. Ved kontorarbeid anbefaler forskning at man bør variere stillingen sin så ofte som hver halvtime. Ergonomisk tilpassing ved kontorarbeid inkluderer høyde og plassering på stol, bord, dataskjerm, mus og tastatur. I yrker som inkluderer mye tungt og ensformig arbeid anbefales det å lære seg korrekt teknikk for å utføre arbeidet, forebyggende trening, og bruk av eventuelle hjelpemidler. For eksempel løfteteknikker og styrketrening.

Felles for begge årsakene er at man må lære å lytte til kroppens signaler. Smerte er kroppens varslingssystem og bør alltid tas alvorlig. Smerte i forbindelse med aktivitet går som regel ikke over av seg selv dersom smertene har vedvart mer enn 1-2 uker. Normal bevegelse skal ikke gjøre vondt. Yrkesgrupper med tungt eller statisk fysisk arbeid, har økt risiko for belastningsplager og utgjør en majoritet av belastningsrelatert sykefravær. Personer i disse yrkesgruppene bør derfor oppsøke helsepersonell tidlig ved smerte eller ubehag ila. arbeidsdagen

Hva kan våre terapeuter hjelpe med?

En terapeut kan veilede med ergonomisk tilrettelegging av arbeidsplassen, og arbeidsstillingen, samt personlig tilrettelagt forebyggende trening før skaden har skjedd. Når en belastningsskade har blitt etablert kan en fysioterapeut hjelpe til med å kartlegge tilstanden, årsaken til skaden, behandling av det skadede vevet og gi spesifikke øvelser for å rehabilitere og forebygge så skaden ikke gjentar seg. På Atlasklinikken tilbyr vi gratis ergonomisk tilpasningen på arbeidsplassen til våre pasienter om det er ønskelig.

Fysisk aktivitet

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 17:04:39 GMT

De fleste er klar over at det å leve sunt og å være i fysisk aktivitet er bra for kroppen, men mange kjenner ikke til de ulike risikofaktorene av å leve et inaktivt liv. Visste du at inaktivitet er den fjerde største ikke-smittsomme risikofaktoren for død, på verdensbasis.

Helsegevinstene ved fysisk aktivitet er veldokumenterte. Studier viser at fysisk aktive mennesker er lykkeligere, har mindre sykefravær, psykiske lidelser og muskel-skjelettplager, sammenliknet med inaktive mennesker. Mennesket er skapt for å være i bevegelse, et inaktivt liv fører til større sykdomsrisiko. Fysisk aktivitet er ett veldokumentert virkemiddel i forebygging og behandling av over 30 ulike diagnoser og tilstander, blant annet depresjon, høyt blodtrykk, diabetes og noen typer kreft.

Hva er fysisk aktivitet?

I teorien defineres fysisk aktivitet som all aktivitet utover søvn og hvile, det vil si all bevegelse utført av skjelettmuskulaturen som resulterer i økning av energiforbruket. Det kan f.eks. være å jobbe i hagen, vaske huset, gå tur, trene styrke eller å leke med barna. Økt mengde og/eller intensitet, gir større helsegevinst. Forskning viser at det er viktig å trene variert og med øvelser hvor man bruker kroppens store muskelgrupper. Helsedirektoratet anbefaler at voksne er i aktivitet minimum 30 min hver dag og barn minst 60 minutter hver dag. Statistikken viser dessverre at det kun er én av tre voksne i Norge som oppfyller Helsedirektoratets minimums anbefalinger om fysisk aktivitet.

Fysiologiske effekter ved fysisk aktivitet

Når man er i aktivitet skjer det en rekke fysiologiske prosesser i kroppen. Kroppen er ekstremt tilpasningsdyktig, og tilpasser seg den belastningen den utsettes for og det livet man lever. De umiddelbare reaksjonene ved å være i aktivitet er at en blir mer andpusten, kroppstemperaturen stiger og hjertet pumper hardere og raskere. Videre øker blodgjennomstrømningen i kroppens muskulatur og utskillelsen av hormoner som kortisol, adrenalin og veksthormon øker. Vedvarende trening kan lede til økt styrke, bedre kondisjon og økt overskudd i hverdagen. Forskning viser og at regelmessig fysisk aktivitet har en overbevisende beskyttende effekt på utvikling av tykktarmskreft, hjerte- og karsykdommer, overvekt og diabetes type 2. Immunforsvaret blir styrket, en får bedre lungekapasitet, bedre blodsirkulasjon og risiko for utvikling av blodpropp og slag reduseres betraktelig. Kroppens blodsukkerregulering blir bedre og hjerte blir mer effektivt, da det kan pumpe mer blod per. slag, i tillegg til at kroppen øker evnen til å oppta oksygen og næringsstoffer som kommer med blodet. Ved fysisk aktivitet tilpasser senevev, brusk og benvev seg belastningen den blir utsatt for, og bygger seg sterkere. Dette er med på å redusere risikoen for bl.a. benskjørhet. Fysisk aktivitet er altså utrolig viktig, og hjelper med å håndtere de mange utfordringer man møter i hverdagen.

Psykisk fordeler ved fysisk aktivitet

Å være fysisk aktiv påvirker ikke bare kroppens fysiologiske prosesser, men også psykisk helse. Det er blant annet bevist at trening har positiv effekt på smerter og reduserer stress. Når man trener med høy intensitet, utskiller kroppen endorfiner, dette er et hormon som reduserer smerte og har en beroligende effekt. Det å trene sammen med andre kan gir bedre humør og trivsel. For barn og unge har fysisk aktivitet positiv effekt på konsentrasjon og læring. Det er og godt dokumentert at utendørsaktivitet i frisk luft og sollys kan redusere spenning, øke energinivå og ha positiv innvirkning på humøret. Regelmessig fysisk aktivitet i henhold til de nasjonale anbefalinger kan også ha positiv effekt på å redusere angst og depresjon. Det er vitenskapelig studier som har vist at fallforebyggende trening hos eldre er med på å gi økt livskvalitet og økt selvhjulpenhet i eldre alder.

Tips for å få en mer aktiv hverdag

Det er ikke alltid like lett å komme i gang med treningen, har får du noen tips og triks som kan hjelpe deg med å komme i gang.

Bevegelse gjennom daglige gjøremål:

Få vaner som gjør at du er i mer bevegelse i løpet av hverdagen. Bruk sykkelen i istedenfor bilen, ta trappen istedenfor heisen, parker lenger vekk fra butikken. Ta en ekstra runde når du henter posten. Prøv å implementere små endringer som gir mer bevegelse i hverdagen. Små grep kan gi større helsegevinster i lengden.

Gjør noe du liker:

Finn en aktivitet som du liker, enten om det er å gå i fjellet, gjør hagearbeid, golf, gruppetimer eller løfte vekter, det viktigste er å finne en aktivitet som gjør at du får ”godfølelsen” både under og etter treningen. Det er lettere å fortsette med treningen når en har en indre drivkraft og synes det en gjør er gøy. Det trenger ikke være innviklet eller dyrt.

Sett deg realistiske mål:

Lag deg en god plan med delmål for å oppnå hovedmålet. Sett opp uke- og månedsplan med tidspunkt for når de ulike delmål skal oppnås. Du kan f.eks. ha som hovedmål å kunne løpe 10 km uten pause. Delmålet kan være å løpe 1 km lenger for hver uke, og innen 10 uker skal du løpe 10 km uten pause. Husk at det alltid er mulig å justere på planen, ikke gi opp selv om delmålet ikke blir nådd, da er det bedre å justere i tidsplanen å kanskje bruke noen dager eller uker ekstra for å nå hovedmålet.

Tren med andre:

Motivasjon er så mangt, men forskning viser at en god kombinasjon av indre- og ytre motivasjon er en faktor for å fortsette med trening. Ytre motivasjon kan f.eks. være at en føler seg forpliktet til å komme på trening når en har en avtale med kompisen, lagkameratene eller med trenere. Mange motiveres også av konkurranse, både mot seg selv og mot andre. Ta tiden og prøv å vær enda raskere neste gang eller se hvem som er først ferdig av deg og treningsmakkeren. Ikke vær redd for å gi jernet, da blir følelsen etter enda bedre.

Keep it simple:

Trening skal ikke være stress, gjør ting enkelt, ta deg en løpetur i nærområdet, eller en økt hjemme i stuen. Man behøver ikke dyrt utstyr for å gjennomføre en god økt og bruke kroppen.

Vi hjelper deg med å komme i gang

Søk profesjonell hjelp hvis du er i tvil om hvordan du kommer i gang eller trenger veiledning til hvordan du bør trene. Ved Atlasklinikken finner du stor kompetanse innen helse og fysisk aktivitet. Våre terapeuter besitter stor kunnskap om fysiske, psykiske- og sosiale faktorer som påvirker aktivitetsmuligheter og kapasitet, med mål om å oppnå en aktiv og helsebringende livsstil. Terapeuten vil utføre en grundig undersøkelse for å kunne tilpasse treningen individuelt til dine behov og mål. Terapeuten har også kunnskap om motivasjonsteorier, som kan hjelpe deg i gang med treningen. Sammen med terapeuten finner du riktig belastning for deg, dine forutsetninger og mål. Dette er viktig for å unngå skader, og bevare motivasjon over tid.

På Atlasklinikken i Bergen tilbys det gruppetrening arrangert av fysioterapeut. Fokuset i treningen er å motivere deg til å komme i gang med treningen og på å implementere tiltak og verktøy som gjør at du selvstendig kan fortsette med treningen etter endt forløp. Arrangert gruppetrening legges jevnlig ut, du kan lese mer om gruppetrening her.

Husk at fysisk aktivitet er godt for både kroppen og toppen, så kom i gang og beveg deg!

Historikk og utbredelse

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 14:31:18 GMT

Osteopati er anerkjent som en av de første utdannelsene som systematiserte manuelle undersøkelses- og behandlingsteknikker, og satte dem inn i et lærbart system. Behandlingsformen ble grunnlagt på slutten av 1800-tallet av den amerikanske legen Andrew Taylor Still (1828-1917). Still påpekte at den daværende medisinske profesjonen var utdattert, fordi medisinutdannelsen hadde beholdt mye at sitt middelalderske preg. Derfor valgte Still å utvikle en ny behandlingsform, som da tok utgangspunktet i detaljert anatomi, fysiologi og biomekanikk, samtidig forhold mellom blodsirkulasjon og drenasje. En avvik i systemets vanlige funksjon, ville føre til nedsatt helsetilstand.

Den første osteopatiske skolen, «American School of Osteopathy», ble etablert i 1892 i Kirksville, Missouri. I Europa ble osteopati første gang introdusert av John Martin Littlejohn (1865-1947) i 1898, først i London, og siden i Tyskland og Frankrike de påfølgende årene. Osteopatien i Amerika og Europa har utviklet seg noe forskjellig. Osteopatisk medisin har siden 1973 vært godkjent og praktisert som en fullstendig medisinutdannelse i alle amerikanske stater. Studentene undervises i osteopatiske prinsipper og praksis, i tillegg til det fullverdige medisinstudiet.

Osteopati er også en godkjent helseprofesjon i en rekke land i Europa. I England har det vært en autorisert helseprofesjon som primærkontakt siden 1993 hvor de har hele 10 akkrediterte utdannelsesinstitusjoner. Engelske osteopater kan dermed henvise pasienter til videre undersøkelser og skrive ut sykemelding. Andre land som har lignende praksis inkluderer Frankrike, Finland, Island, Portugal, Malta, Tyrkia, Sveits, Australia, New Zealand. Norsk Osteopatforbund jobber kontinuerlig for en autorisasjon i Norge, da de mener at osteopater bør være en naturlig del av det norske helsevesenet, på lik linje som andre land.

Osteopati i Norge

I Norge økte interessen for osteopati på slutten av 80-tallet. Det har også vært en sterk vekst de siste 10 årene. I 2007 ble det gjennomført over 300.000 osteopatiske behandlinger, til sammenligning med 800.000 behandlinger i 2016. I Norge er det per i dag over 300 osteopater som er fordelt over hele landet.

Den første norske osteopaten ble utdannet i Kirksville, USA i 1904. På 1950-og 1960- tallet ble flere Nordmenn utdannet ved osteopatiskoler i London, England. Norsk Osteopatforbund ble stiftet i 1993. Samme år startet deltidsutdanningen for osteopati, og da som et etterutdanningstilbud for fysioterapeuter eller nærliggende helseutdannelser. Stiftelsen Nordisk Akademi for Osteopati startet en fireårig fulltidsutdannelse i Oslo i 2008. I dag blir osteopatene utdannet på Høyskolen Kristiania i Oslo. Dette studiet inneholder en bachelorgrad i osteopati samt ett profesjonsår som gir en sertifisering som Diplomert Osteopat. Profesjonsåret er et krav for medlemskap i Norsk Osteopatforbund og er den eneste kvalitetssikringen for osteopater i Norge. Norsk Osteopatforbund anbefaler alltid å gå til en osteopat som er medlem av deres organisasjon.

Utdanning og kvalitetssikring

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 14:19:26 GMT

Utdannelse i Norge

I Norge er det Høyskolen Kristiania som tilbyr osteopatiutdannelse, og dette er landets eneste offentlige godkjente høyskoleutdannelse for osteopater. Studiene er NOKUT akkreditert og er dermed en utdannelse som støttes av lånekassen. Osteopatiutdannelsen er et 4 årig heltidsstudie, og består av en Bachelor i Osteopati med en ettårig videreutdannelse med diplomoppgave. Utdannelsen er bygget opp av fagene anatomi, fysiologi, nevrologi, sykdomslære og biomekanikk. Undersøkelse, diagnostisering og behandling står sentralt gjennom studiene, hvor teori og praksis går om hverandre. Etter 4 fullførte skoleår, gir utdannelsen tittel Osteopat D.O. (Diplomert Osteopat) og er et krav for medlemskap i Norsk Osteopatforbund , som kvalitetssikrer profesjonen.

Kvalitetssikring av osteopati i Norge

Norsk Osteopatforbund har i oppgave å kvalitetssikre osteopatien i Norge. Deres fremste mål er at profesjonen skal bli autorisert på lik line med fysioterapeuter og kiropraktorer. Osteopater gis autorisasjon som helsepersonell etter et klart flertall på budsjettinnstillingen i Stortinget desember 2020. Vi regner med at dette kommer på plass ila 2021 og da vil osteopater komplettere og styrke primærhelsetjenesten sammen med andre dyktige kollegaer innen fysikalsk behandling. En autorisasjon vil kvalitetssikre alle osteopater og gi pasienter trygghet i at de behandles av en kvalifisert terapeut. Dette vil gjøre osteopat til en beskyttet tittel. Frem til nå er Norsk Osteopatforbund eneste kvalitetssikring av din osteopat. Medlemmer av Norsk Osteopatforbund (MNOF) er underlagt lov om helsepersonell på lik linje som som vanlig helsepersonell, og har en kollektiv ansvarsforsikring gjennom forbundet. I dag er det godt over 330 aktive praktiserende osteopater i Norge, som er medlemmer av Norsk Osteopatforbund. Osteopatene ved Atlasklinikken er medlemmer av Norsk Osteopatforbund .

Fordeler med massasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 10:53:09 GMT

Det er ingen tvil om at massasje gjør godt for både kropp og sjel. Selv om man er sunn og frisk kan man fint ta en klassisk massasje behandling 1 gang i måneden som ren vedlikehold, velgjørende er det uansett.

I nyere tid ser vi dessverre en økende utvikling av stress, det være seg vanskelige utfordringer på jobb eller i hjemmet, dårlig sittestilling f.eks ved pc hele dagen, traumatiske opplevelser, sykdom, bekymring osv. Stress kan være så mangt, og forårsakes av mange faktorer. Dette setter seg i kroppen og kan gi blant annet stiv og anspent nakke, spenningshodepine, migrene, korsryggsmerter, senebetennelse i håndledd eller skulder – listen er lang. Stress er også ofte en medvirkende årsak til mange sykdommer.

Massasje kan bidra til å håndtere stress

Reduserer engstelse og uro
Forbedrer søvnkvalitet
Gir bedre energi
Forbedrer konsentrasjonen
Stimulerer blodsirkulasjonen
Reduserer tretthet/slapphet

Andre spesifikke fordeler har vist seg :

Lindrer smerte i f.eks korsygg eller nakke, og gir økt bevegelse i ledd
Øker kroppstemperatur og opptak av næringsstoffer
Renser kroppen for avfallsstoffer
Hjelper med å redusere hevelse etter operasjon/skader
Lindrer hodepine og PMS
Reduserer avhengighet av medisiner, tabletter (smertestillende)
Reduserer høyt blodtrykk og hjerterytme
Styrker immunforsvaret ved å stimulere lymfesystemet; forsvarsmekanismen vår mot sykdom
Fremmer avslapping og velvære
Stimulerer cellefornyelse, reduserer arrvev og strekkmerker
Forberede kroppen og påvirker bedre ytelse før sportslig aktivitet
Reduserer melkesyre og gir kjappere restitusjon etter sportslig akitivitet
Hjelper mot spasmer og kramper
Reduserer stress og angst
Tilheling av skadet eller sliten muskulatur går raskere
Gir sunnere muskulatur og høyere smertetoleranse
Forbereder gravide på fødsel ved å mykgjøre muskulatur i hofter og rygg, reduserer hovenhet i ben og føtter pga vann i kroppen

Få bedre kontakt med kroppen via massasje

I tillegg til alle disse fysiologiske fordelene er det mange som også føler at det er emosjonelt balanserende; at man føler klarhet og får bedre perspektiv etterpå. Massasje kan gjerne brukes som en form for meditasjon siden man ligger mykt og komfortabelt, hører rolig musikk og har kun seg selv å tenke på. Man kan gå inn i seg selv og kjenne etter hva man egentlig tenker og føler. Kanskje trives man ikke i jobben sin, man er frustrert over sin egen situasjon, eller har et usunnt forhold til noe eller noen. Det er utrolig viktig å lytte til hva kroppen sier, istedet for å bare rase ivei med ti tusen gjøremål om dagen, og kanskje ignorere kroppens faresignaler. Med bedre fokus på egen kropp og sjel får du bedre helse! I noen kompliserte tilfeller finner man underliggende psykosomatiske årsaker hvor stress, samlivsbrudd og annet kan medvirke til fysiske plager. I disse tilfellene vil man ofte samarbeide med psykolog. Atlasklinikken jobber tett med Oslo-Psykologene.

Segmentmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 10:38:30 GMT

Segmentmassasje er en type bindevevsmassasje som løser opp i bindevevet mellom muskulaturen og huden. Ved segmentmassasje jobber massasjeterapeuten intenst og kraftig, og behandlingsformen har dype innvirkninger. Det jobbes mot det autonome nervesystemet, noe som kan medføre økt tåreutsondring, økt sekresjon i munn og tarm, og det kan gi deg «gåsehud». Segmentmassasje er også med på å stimulere de indre organer og kan gi økt svetteutsondring.

Slik fungerer segmentmassasje:

Segmentmassasje er en massasjeform hvor det jobbes uten krem og olje, altså på tørr hud. Terapeuten jobber både med raske og rolige bevegelser/grep uten å stoppe opp under behandlingen, og jobber med myoser eller triggerpunkter. Det er en kraftig behandling, og behandlingen bør ikke overskride 15-20 min per behandling og maks 2 ganger i uken. Grunnet kreftene som blir brukt og påført pasienten fungerer den som et kraftig stimuli og pasientens hud kan oppleves som både rød og sår etter behandling.

Hvilke plager benyttes segmentmassasje for?

Segmentmassasje har de samme gode egenskapene som klassisk massasje, som vil si at den frisetter hormoner som endorfiner og oxytocin, kroppens naturlige smertelindrende hormon. Dette vil blant annet bidra til å redusere stivhet og muskelsmerter. I tillegg kan den være bra for de som sliter med søvnproblemer, og virke rensende ved at den hjelper til med utskillelse av avfallsstoffer. Segmentmassasje fungerer også bra som stimulans av det autonome nervesystemet (det ikke viljestyrte nervesystemet) og kan ha god effekt på imunforsvaret.

Hva er forventet effekt av segmentmassasje?

En kan etter en segmentbehandling oppleve ulike reaksjoner, dette grunnet at behandlingen er så kraftig som den er og har så dype virkninger. Reaksjoner man kan oppleve inkluderer; føle seg slapp/søvnig, den kan utløse mye energi, på grunn av utrensing kan det hende en må oftere på toalettet og urinen kan få en mørkere farge og ha en sterkere lukt. Huden kan også bli noe rød, sår og hoven.

Koppingmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 10:27:47 GMT

Kopping er en sterkere variant av bindevevsmassasje, som effektivt løsner opp i blant annet stiv nakke og stramme skuldre. Kan også hjelpe med å lindre symptomene ved spenningshodepine.

Slik foregår koppingmassasje:

Det jobbes med sugekopper av ulik størrelse, laget av glass eller gummi. Vakumet som dannes i koppene gjør at vi kan påvirke kroppens væskebevegelse. Blodomløpet er kroppens transportsystem, og skal hele tiden være i sirkulasjon for å forsyne organer og muskulatur med oksygen og næring. Det skal også vaske med seg slaggstoffer ut.

Dette brukes koppingmassasje for

Kopping kan brukes ved langvarige eller akutte muskelsmerter, overmuskelknuter/triggerpunktbehandling, ved fortetninger i bindevev og leddsmerter i f.eks. hofter og skuldre. Kopping får fart på sirkulasjonen, løsner opp i bindevev, senker spenninger i muskulatur og bidrar til bedre utrensking av avfallsstoffer. Det er en effektiv metode for detox. Mange opplever det som veldig beroligende og avslappende.

Kopping brukes som et tilleggsverktøy til massasje og/eller akupunktur, eller man kan får en hel koppingbehandling hvis det er behov for det. 10 minutter med kopping tilsvarer 30 minutter med massasje i forhold til påvirkning av sirkulasjon. Kopping påvirker kroppen sterkt, og massør vil avgjøre om pasienten kan få kopping ut ifra helsetilstand.

Idrettsmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 09:46:17 GMT

Idrettsmassasje brukes for å korrigere uregelmessigheter i muskulatur med manipulasjon av bløtvevet. Idrettsmassasje skiller seg ut fra klassisk massasje ved at den er mer energisk og spesifikk, og kan til tider føles ubehagelig og/eller smertefull. Massasjeterapeuten bruker mange av de samme grepene, men går dypere ned i muskelvevet og jobber raskere. Idrettsmassasje har som hensikt å assistere og stimulere reparasjonsfasen av skadet eller stresset vev og slik fremskynde restitusjon og helingsprosessen.

Fordeler med idrettsmassasje:

Man får tøyd og strekt forkortede muskler
Redusere arrvev rundt skadeområde
Stimulere kroppen til å kvitte seg med overflødig væske rundt skadeområdet
Behandle forstuinger og belastningsskader

Hvem kan få idrettsmassasje?

Innen idrett er formålet å øke idrettsutøverens prestasjon og å bearbeide skader og belastninger. Teknikken varierer med idretten, og tar hensyn til hvilke bestemte muskler og ledd som er involvert. Massasjen varierer intensitet etter ønsket effekt som ved oppvarming før prestasjon, eller bearbeiding av ettervirkningene etter en prestasjon. Idretter med ekstreme krav til muskelaktivitet, som for eksempel sykling og skøyter, har forøvrig ofte ansatt faste massører til sine utøvere.

Man behøver ikke å være idrettsutøver for å benytte seg av idrettsmassasje. De typer skader man behandler med idrettsmassasje er ofte forårsaket av langvarig dårlig sittestilling og/eller holdning, belastningsskader som følge av repetitiv og ensidig bevegelse på jobb, eller rett og slett snubling og fall. Eksempelvis stiv nakke, kneskader, tennis/golfalbue, spenningshodepine osv. Hvor mange behandlinger som trengs avhenger av skaden. En stiv nakke uten andre komplikasjoner trenger ofte kun 1 behandling før man merker forbedring. En mer alvorlig skade, som avrevet muskulatur eller sene eller tilbakevendende slitasjeskade vil kreve flere behandlinger, korrigerende øvelser og opptrening.

Idrettsmassasje kan brukes til mer enn bare skader. Det er alltid bedre å forebygge enn å kurere, og regelmessig massasje holder muskulaturen din i utmerket stand og kan redusere risikoen for muskelstrekk, kramper og rifter.

Gravidmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 09:36:34 GMT

Som gravid er det normalt å legge på seg fra 10 kg – 25 kg i svangerskapet. Dette kan medføre plager oftest i rygg og bekken, men også i nakke og skuldre. Det er også vanlig med opphopning av væske i kroppen som gir hevelse og smerte i bindevev, muskler og mot huden. Massasje kan da hjelpe for å øke sirkulasjonen, lindre disse smertene og løse opp i stiv og øm muskulatur. Sliter du med bekkenløsning, korsryggsmerter eller vann i kroppen kan denne behandlingen hjelpe.

Hvordan oppleves gravidmassasje?

Gravidmassasje er en behagelig og avslappende massasje som er tilpasset hver enkelt. Teknikken er i prinsipp den samme som ved klassisk massasje, men tilpasset en gravid kropp. Den gravide ligger på siden og er godt støttet av puter. Behandlingen omfatter nesten hele kroppen med ekstra fokus på ben, føtter, og korsrygg. Det brukes kun vitenskapelig dokumenterte teknikker samt tilpassede oljer i behandlingen. Så lenge man er sunn og frisk er gravidmassasje å anbefale fra 2. trimester og frem til termin. Er du usikker, rådfør deg med din fastlege først.

Bindevevsmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 25 May 2021 04:28:42 GMT

Bindevevsmassasje, også kalt segmentmassasje er en rehabiliterende massasjemetode som brukes ved mange ulike tilstander/sykdommer. Bindevevsmassasjen er en vitenskapelig utprøvd massasjeform som ble utviklet av leger og fysioterapeuter ved Universitetssykehuset i Freiburg på 1930-tallet. Ved idrettsskader og etter operasjoner dannes arrvev. Arrvevet gir ofte opphav til smerte, nedsatt sirkulasjon og redusert bevegelse. Dette kan oppleves som et stramt bånd rundt/langs muskulaturen, det spenner og «drar» i vevet når man rører seg.

Også langvarig fysisk anstrengelse, psykiske eller fysiske smertetilstander skaper forandringer i bindevevet. Ved disse og andre liknende symptomer er bindevevsmassasje en utprøvd metode som påvirker både nervesystemet og blodsirkulasjonen på en kraftfull måte.

Dette behandler man med bindevevsmassasje:

Senebetennelse
Ledd problemer
Fibromyalgi
Idrettsskader
Dannelse av arrvev etter operasjoner eller skader/brannskader
Krampetilstander
Sirkulasjonsproblemer

Hvordan oppleves bindevevsmassasje?

Det brukes ingen olje eller krem. Denne type massasje har vist seg effektiv på enkelte hodepineformer samt korsryggsmerter. Å lese kroppen er et viktig instrument ved bindevevsmassasje likeså som pasientens sykdomshistorie – hvert behandlingsopplegg er unikt og personlig. Bindevevsmassasje skal aldri oppleves som smertefullt. Det er spesifikke områder og plager som behandles, for en mer generell massasjebehandling se klassisk massasje. Bindevevsmassasje er med på å stimulere cellevekst og kan dermed redusere dannelse av arrvev. Se flere fordeler med massasje her.

Piriformis-syndrom

Sat, 22 May 2021 05:53:17 GMT

Piriformis-syndromet er en tilstand som gir smerter på baksiden av bekkenet og i sete hvor stråling nedover i benet kan forekomme. Smerten har opphav ved at muskelen piriformis presser på isjiasnerven (sciatic nerven som vist på bilde). Syndrom er en samling av symptomer og tegn som karakteriserer en plage/sykdom, og piriformis-syndromet oppstår der isjiasnerven passerer ut av bekkenet på siden av eller gjennom piriformismuskelen. Lidelsen oppstår oftest hos veltrente personer med kort og kraftig muskulatur, men kan også forekomme hos dem som er mindre aktiv eller ikke driver med idrett.

Det kan være vanskelig og skille mellom piriformis-syndromet og vanlig isjias som vi kjenner som skiveprolaps hvor mellomvirvelskiven presser på isjiasnerven i ryggen. Grunnen til dette er at begge tilstander gir de samme symptomene fordi det er den samme nerven som irriteres. Det som skiller de to derimot, er hvor nerven blir klemt og opphavet. En typisk isjiasplage oppstår gjerne etter langvarig ryggsmerte som etter hvert flytter seg nedover i det ene benet. Ved piriformis-syndromet klemmes nerven i bekkenet, og det er vanlig at smerten starter i baken og ikke i ryggen. Men selv om isjiassmerter fra rygg ofte presenteres ved parallell ryggvondt og smerter i fot, kan faktisk denne lidelsen også presenteres med smerter i fot alene, dette kaller vi nevrogen intermitterende klaudikasjon og forekommer typisk hos eldre med slitasjeforandringer i rygg hvor kanalen der nerveroten passerer blir komprimert (spinal stenose).

Musculus piriformis

Muskelen piriformis er en del av muskulaturen i hoften og hører delvis til de «indre» hoftemusklene. Muskelen har en langstrakt trekantet form og strekker seg fra den fremre flaten på korsbenets utside og fester seg på lårbenets trochanter major (store lårbensknuten på utsiden av hoften). På norsk kalles muskelen for «den pæreformede muskelen». I stående stilling kan muskelen bevege foten ut til siden og rotere hoften utover, mens med bøyd hofteledd over 60 grader, kan den rotere hoften innover. Muskelen har med andre ord flere funksjoner og en ansett som en viktig stabilisator.

Årsaker til piriformis-syndrom

Fagfolk er i tvil rundt årsaken til piriformis-syndromet. Man antar likevel at det kan være en sekundær tilstand til en lokal betennelse, skade eller overaktivitet i form av krampe som medfører at nervepassasjen blir trang. Derfor skilles vi ofte mellom primær og sekundær piriformis-syndrom.

En primær tilstand er medfødt hvor isjiasnerven passerer gjennom piriformismuskelen på en noe uvanlig måte. Normal sett vil isjiasnerven passere like i underkant av piriformismuskelen, men hos omtrent 20 % passerer deler av eller hele isjiasnerven gjennom piriformismuskelen. Hos denne beskjedne gruppen har man sett en 15 % økning i risiko for å utvikle piriformis-syndrom.

Sekundært piriformis-syndrom er helt klart det mest vanlige, hvor smerten trolig har opphav fra en form for skade mot piriformismuskelen som i ettertid fører til økt trykk mot isjiasnerven. Det er flere måter skaden kan oppstå på, blant annet ved overbelastning ved gjentatt aktivitet, slik som lange gåturer, løping og/eller hard eller ny type styrketrening. Andre årsaker kan være ved at man over lang tid belaster området ved å sitte på et hardt

underlag eller mot en «tykk» lommebok i baklommen. Det kan også oppstå etter mer kraftfulle traumer som fall, brudd, osv. hvor man lander på baken. Konsekvensen av slike traumer elle roverbelastning antas å forårsake en irritasjon/skade i muskelen som gir muskelsammentrekningen og fører til trykk på isjiasnerven.

Vanlige symptomer ved piriformis-syndrom

Lokalisering av smertene er ofte upresis, den kan kjennes i hoften, halebeinet, setet, lysken, og/eller i nedre del av leggen. Mest typisk derimot, foreligger den verkende smerten fra sitteknuten, eventuelt med utstrålende smerte ned til baksiden av låret og i få tilfeller, helt ned i leggen. Smertene forverres ofte ved kraftig bruk av piriformismuskelen, for eksempel når du går fort eller sitter på huk; eller ved at sitter lenge med bøyde hofter, for eksempel på kino eller ved bilkjøring. Smerten avtar som regel når du reiser deg opp og beveger deg. Idrettsutøvere kan noen ganger oppleve det som om hamstringmuskulaturen på baksiden av lår føles for kort, og de får ikke opp maksimal fart ved spurter eller klarer å strekke ut benet ved hekkeløp osv.

Undersøkelse av piriformis-syndrom

Piriformis-syndrom er alltid på differensialdiagnosen til våre terapeuter (fysioterapeut, osteopat eller kiropraktor) når du presenterer med smerter i seteregionen med eller uten strålesmerter til ben. En førstegangskonsultasjon vil derfor gjennom samtale og undersøkelse avdekke eller avkrefte diagnosen. Strekk, stram og/eller kompresjonstester vil ofte enkelt kunne avdekke syndromet. Riktig diagnose er avgjørende for hvilke behandling som iverksettes, og behandlingen for piriformis-syndrom er ofte ganske enkel og rett frem. Ved behov for ytterligere undersøkelser kan kiropraktor henvise til røntgenbilde, ultralyd, CT eller MR for å gi mer informasjon om hvilke strukturer som er involvert. Men dette er sjeldent nødvendig her, og benyttes bare hvis man ikke responderer på konservativ behandling.

Behandling på Atlasklinikken:

Piriformis-syndrom behandles vanligvis effektivt med konservativ manuell behandling og øvelser. Vi på Atlasklinikken har en egen YouTubekanal, hvor øvelser blir filmatisert, og øvelse #11 er spesifikt rettet mot piriformis-syndrom. Om diagnosen blir stilt hurtig er prognosen god for raskt å returnere til vanlig aktivitetsnivå. Ved tilfeller hvor konservativ manuell behandling ikke har ønsket effekt, vil vi vurdere henvisning til en spesialist (idrettsmedisiner, ortoped) om det skulle bli nødvendig. Men dette er heldigvis ytterst sjeldent nødvendig.

Hos oss vil hovedfokuset være på å opprettholde aktivitetsnivået og omfanget av bevegelse og unngå stivhet i hofte. Vi vil fokusere på belastningsstyring og rehabilitering av plagen ved at vi i den første fasen (akuttfasen), hovedsakelig fokuserer på å redusere inflammasjon og smerte, prøve å unngå smerteprovoserende bevegelser, og hindre tap av kraft og muskelmasse. I denne perioden er det ofte fordelaktig med et tilpasset øvelsesprogram og råd om hvilket nivå av aktivitet som lønner seg, basert på dine individuelle mål, behov og din historikk.

Videre forløp etter den akutte fasen retter seg inn mot en rehabiliteringsfase for å gjenvinne styrke og funksjon. Her retter vi fokus inn mot undervisning i smertemodulering og belastningsstyring med formål å forklare og ufarliggjøre de smertene som du har, for nettopp tillate økt intensitet på øvelsene og tilrettelegge for en effektiv rehabiliteringsprosess samt

forebygge tilbakefall. I forskning så har vi et begrep som kalles Fear-avoidance». Dette refererer til unngåelse av bevegelse eller aktivitet på grunn av frykt for å forverre smerten. Det er nettopp dette vi gjennom kunnskapsformidling prøver å unngå med disse tiltakene.

Behandlingen hos oss kan bestå av:

Styrketrening med en gradvis økning i belastning
Tøyninger
Manuelle teknikker
Leddmobiliserende teknikker
Undervisning omkring din skade og skademekanismen, smerte, omfanget og betydningen, hvor mye av det vi vil fokusere på er å komme ut av smertene og tilbake til en smertefri hverdag.

Triggerpunktsmassasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 13:38:09 GMT

Brukes ofte som en del av behandlingen for å få best mulig resultat ved ulike smertetilstander. Triggerpunktsbehandling kan man få både ved klassisk massasje og idrettsmassasje, behov for dette avgjøres i behandling og tilpasses deretter det aktuelle området.

Hva er triggerpunkter?

Triggerpunkter er beskrevet som hyperirriterte områder i muskulatur som er tilknyttet følbare, harde og stramme punkter i muskelfibrene. Vi kaller de muskelknuter, et misvisende begrep da en muskel ikke kan slå knute på seg, men den kan bli så stram og anspent at den får et midtpunkt som kjennes ut som en knute. Disse gir ofte smerter i kroppen, vi merker dem spesielti nakke, skulder, rygg og hode. Det kan f.eks. føles ut som noen stikker en kniv inn øverst ved skulderbladet, et veldig typisk område for triggerpunkter. Hvis terapeuten ikke har god nok kunnskap om kroppens anatomi og hvilke “refererte smerter” de kan gi, er de lett å overse. Disse behandles med trykk og press rundt og rett på punktene etter at musklene er godt knadd opp.

Hvordan oppleves triggerpunktsmassasje?

Triggerpunktsbehandling er utrolig effektivt for å løse opp knuter og spenninger i muskulatur. Det kan oppleves som ubehagelig der og da, men massasjeterapeuten er veldig nøye med at man har en åpen dialog underveis slik at man ikke overskrider pasientens smertegrense. Etter 1-2 slike behandlinger er det merkbar forbedring, og mange føler at knutene har sluppet taket. Spesielt de med spenningshodepine har dratt stor nytte av slik behandling.

Klassisk massasje

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 13:28:05 GMT

Klassisk eller svensk massasje ble utviklet av turneren Per Henrik Ling, som fant ut at spesifikke massasjeteknikker viste seg å være veldig effektive og fordelaktige for sportslige utøvere og mennesker generelt. Dette er i dag den vanligste alternative behandlingsformen i Norge.

Hvilke teknikker brukes i massasje?

Det brukes hovedsakelig fem teknikker innefor klassisk massasje; effleurage (stryking), petrissage (knaing), tapotement (rytmisk tapping/hakking), friksjon og vibrering. Det er også andre spesefikke massasjeteknikker massasjeterapeuten kan bruke om undersøkelsen indikerer dette. Behandlingen er godt egnet til generell avslapping og avspenning, og er også effektiv for lindring av spesifikke problemer, slik som stiv nakke, ryggsmerter og hodepine. Massasjen stimulerer både blod- og lymfesirkulasjon som igjen hjelper kroppen med å bli kvitt avfallstoffer, og man oppnår smidigere og mer elastisk muskulatur. Dette vil naturligvis også redusere muskelsmerter. Massasje kan blant annet fremme velvære, bedre søvnkvalitet og gi mer overskudd, les om alle fordelene med massasje her. Se idrettsmassasje for en mer intensiv behandling og behandling av idrettsrelaterte plager og skader.

Hvordan oppleves massasjebehandling?

Under behandlingen ligger man på massasjebenk og er tildekt av håndkler, kun området som jobbes med er eksponert. Behandlingen starter med effleurage; myk massasje som varmer opp muskulaturen. Deretter vil massasjeterapeuten bruke en kombinasjon av petrissage varianter, alt etter hva slags massasje som er ønsket eller som trengs. Det brukes små mengder olje for å oppnå passe friksjon. Ingen to kropper er like, så hver enkelt vil få en massasje tilpasset sin kropp.

Akupunktur for menn

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 12:38:58 GMT

Symptomer og plager i forbindelse med reproduksjon og underliv har til tider vært et stort tabu. Kvinners plager i forbindelse med menstruasjon, svangerskap, fødsel og overgangsalder har blitt mer opplyst i moderne tid, blant annet gjennom økt likestilling på andre områder av samfunnet. Holdninger til menns plager med reproduksjon, fertilitet, seksuell prestasjon samt vannlating har ikke gjennomgått en like stor transformasjon, og er fortsatt noe tabubelagt.

De vanligste plagene menn kan ha i forbindelse med reproduksjon og vannlating er forstørret prostata, prostatitt, erektil dysfunksjon, infertilitet og prematur ejakulasjon.

Prostata, eller blærehalskjertelen, sitter rett under urinblæren. Forstørret prostata kan enten være ondartet (kreft), eller godartet. Godartet prostataforstørrelse forekommer hos de aller fleste menn, og blir sett på som en naturlig del av aldringsprosessen. Det kan allikevel gi symptomer som er plagsomme for den enkelte, og som er verdt å behandle for å gi økt livskvalitet. Prostatitt er en betennelse i prostata som kan være akutt eller kronisk, og vil hovedsakelig gi symptomer som smerter i nedre del av magen, samt smerter eller andre problemer i forbindelse med vannlating. Er plagene akutte har du sannsynligvis en bakterieinfeksjon som må undersøkes av lege. Akupunktur kan brukes som støttebehandling i dette tilfellet. En kronisk prostatitt er ikke nødvendigvis bakteriell, og man kan oppleve at symptomene varierer med ”dårlige perioder” og relativt gode perioder.

De vanligste seksuelle plagene er erektil dysfunksjon, prematur ejakulasjon og infertilitet. Erektil dysfunksjon eller impotens er en redusert evne til å oppnå ereksjon. Dette kan være relatert til medisinske årsaker, men like ofte psykiske faktorer som prestasjonsangst og problemer med intimitet eller fysiske sykdommer. Det rammer som regel menn i høyere alder, men det trenger ikke å være en naturlig konsekvens av aldring. Prematur ejakulasjon er redusert seksuell utholdenhet, og kan være assosiert med psykiske påkjenninger. Mannlig infertilitet kan stamme fra deformerte sædceller, eller at sædcellene ikke svømmer godt nok. Begge deler er relativt vanlig, men det kan først betegnes som infertilitet når det samtidig er nedsatt mengde av friske sædceller. Akupunktur kan hjelpe i begge tilfeller.

Akupunktur og manneplager

Plager i underlivet kan være et sensitivt tema for mange, og som ved alle behandlinger på Atlasklinikken behandles alle opplysninger konfidensielt . I akupunkturbehandlingen benyttes tynne nåler som settes i akupunkturpunkter som er relevante for dine plager. Det finnes ikke punkter i kjønnsorganer eller i umiddelbar nærhet av disse. Typiske punkter som stimuleres med nåler er i underkant av navlen, i hodet, nederst på leggene og i korsryggen. Du vil også alltid beholde undertøyet på. Akupunktur er ansett som en smertefri og effektiv måte å behandle plager i mannens underliv, og med svært få bivirkninger sammenlignet med andre behandlingsformer.

Når du kommer på Atlasklinikken vil akupunktøren først prate med deg om plagene dine og gjøre undersøkelser for å stille en akupunkturdiagnose. Deretter vil du få behandling, der du ligger og slapper av alene i et rom med nålene i 20-30 minutter. I forskningssammenheng er det vanlig å gi rundt 10 behandlinger. Noen vil trenge færre, og andre vil trenge flere behandlinger, avhengig av individuelle forskjeller, hvor lenge tilstanden har vart og hvordan din respons er på behandling.

Selv om det er svært sjeldent, er det er hensiktsmessig å få avklart at symptomer relatert til disse plagene ikke er et tegn på underliggende sykdom; og selv om akupunktøren raskt vil henvise deg til din fastlege ved slik mistanke, er det likevel anbefalt at man undersøker dette hos primærkontakt i forkant.

Akupunktur for kvinner

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 12:31:15 GMT

Kvinneplager er sykdommer og tilstander som rammer kvinner. Historisk har kvinners plager vært tabubelagt. Først i mer moderne tid har utfordringer i forbindelse med menstruasjon, svangerskap, fødsel og overgangsalderen blitt mer vanlig å snakke om, og det forskes stadig mer på hvordan menn og kvinner er forskjellige. Tidligere har man forsket hovedsakelig på menn med tilstander som rammer begge kjønn, men det belyses i stadig større grad at kvinner reagerer forskjellig fra menn også på for eksempel hjertesykdommer.

Akupunktur har lenge blitt benyttet for en rekke plager som rammer kvinner, både tradisjonelt i Kina og i nyere tid i Vesten. En av de mest kjente legene i Kinas historie, Sun Si Miao, valgte å begynne sitt klassiske medisinske verk med obstetrikken, læren om behandling av kvinner i svangerskapet, fordi han mente at dette var det viktigste området av menneskets helse.

Akupunkturbehandling av kvinners helse har blitt forsket mye på i senere tid, også i Norge. Blant annet to store norske studier om akupunkturbehandling av hetetokter og gjentakende urinveisinfeksjoner viser god effekt av akupunktur.

Hvilke plager rammer kvinner?

Det som kalles kvinneplager omfatter ubalanser og tilstander i forbindelse med menstruasjon, svangerskap, fødsel, overgangsalder og andre plager som hovedsakelig rammer kvinner, slik som urinveisinfeksjoner.

Den vanligste plagen med menstruasjonen er smerter. Vanligvis kommer smertene et par dager til noen timer før blødningen starter, og kan vare inn i de to første dagene av menstruasjon. Denne tilstanden er svært vanlig og rammer en stor andel av kvinner i fruktbar alder.

Det er mange ulike plager som er vanlige i løpet av svangerskapet. Noen er vanligere tidlig i svangerskapet slik som kvalme og oppkast, mens for eksempel ryggsmerter og bekkensmerter blir vanligere senere med økende vekt foran på magen. I tillegg til disse vanlige plagene er det mange som opplever søvnplager, uro, sure oppstøt, smerter i ribbene, vannansamlinger og hovenhet, depresjon og angst. Modningsakupunktur har blitt mer og mer populært og er behandling i den hensikt å gi en mer harmonisk fødsel.

Overgangsalderen inntreffer som oftest i alderen mellom 45 og 55 år, i den perioden der menstruasjonen opphører. Mange kvinner får plager i denne omstillingsperioden. Hetetokter er det vanligste, men søvnplager, uro og forskjellige smerter kan også oppleves.

Urinveisinfeksjoner rammer kvinner fremfor menn på grunn av at kvinner har kortere urinrør. Hovedsymptomene er sviende og hyppig urinering.

Hvordan behandles kvinneplager med akupunktur?

Akupunkturbehandlingen begynner med et førstegangsintervju der akupunktøren prater med deg om plagene dine. Akupunktøren vil spørre deg grundig ut om årsaken til at du søker behandling. Vi vil også snakke om resten av helsen din, hodepine, temperaturregulering, kosthold og fordøyelse, søvn og stress. Dette er viktig for å danne seg et helhetlig bilde av din helse og stille en individuell akupunktur-diagnose for behandling.

Akupunktur-diagnoser skiller seg fra skolemedisinske ved at en skolemedisinsk definert sykdom kan gi flere akupunktur-diagnoser. De er svært avhengige av andre symptomer du som pasient har og gir en veiledning for hvordan akupunktøren skal behandle deg. Det er også et uttrykk for hvordan tilstanden din har oppstått og hvilken mekanisme som ligger bak i følge akupunkturens fagspråk.

Du behandles med tynne engangsnåler som settes i spesifikke akupunkturpunkter. Avslutningsvis vil du og akupunktøren snakke om hva du kan gjøre selv for å bedre dine plager. Dette kan dreie seg om kostholdsråd, aktivitetsanbefalinger eller andre enkle tiltak du kan gjøre i hverdagen.

Selv om det er svært sjeldent, er det er hensiktsmessig å få avklart at symptomer relatert til disse plagene ikke er et tegn på underliggende sykdom; og selv om akupunktøren raskt vil henvise tilbake til fastlegen ved slik mistanke, er det likevel anbefalt at man undersøker dette hos primærkontakt i forkant.

Søvnproblemer og insomnia

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 12:16:50 GMT

Søvn er en stor del av livet, og tar opp til en tredjedel av døgnet vårt. Selv om det ikke er fastslått hvorfor vi trenger søvn, er det bred enighet om at søvn oppfyller viktige funksjoner. Funksjoner som vi er avhengige av for å fungere normalt. Reparasjon og restaurering av kroppens vev er en av de viktige prosessene som skjer under søvn. Dette har konsekvenser for nervesystemet, muskel- og skjelettsystemet og immunsystemet. Får man ikke nok søvn kan det ha konsekvenser for sårtilheling, reparasjon av skader, hukommelse og andre kognitive funksjoner som besluttsomhet og logisk tenking.

Søvnen følger sykluser som hos voksne varer fra 90-110 minutter. Disse syklusene består av forskjellige faser, som alle har sine funksjoner. Den mest kjente av disse er REM-søvn (rapid eye movement), som kjennetegnes av høy hjerneaktivitet i form av drømmer. For optimal hvile under søvn er man avhengig av en viss tid i dyp søvn, og et visst antall søvnsykluser. Derfor er det anbefalt å sove mellom 7 og 9 timer hver natt.

Akupunktur og søvnproblemer

I akupunkturen ses søvn som en viktig motvekt til dagens aktivitet. Søvnens dybde og varighet må balansere ut intensiteten av hendelser i løpet av dagen. Sinnet, Shen, som er aktivt i løpet av dagen, skal hvile i løpet av natten for å prosessere inntrykk og læring. Vi sier at Hjertet er Sjelens bolig, og siden kinesisk medisin er inkluderende og ikke ekskluderende, omfatter begrepet Shen både tanker, følelser og spiritualitet. Her kan vi se koblingen mellom stress, mistrivsel, depresjon og angst i forhold til søvn. Det som påvirker hjertet, kan også påvirke søvnen vår. Mange hevder for eksempel at de trenger mindre søvn når de er forelsket.

Vi diagnostiserer søvnproblematikk ut i fra om det er problemer med å falle i søvn, om man våkner i løpet av natten, eller om man våkner for tidlig. Vi ser også på tilstedeværelse av drømmer. I tillegg vil akupunktøren spørre om resten av kroppens tilstand, slik som fordøyelsesplager, energinivå, stress, pust, hodepine og øresus. Dette gir oss et bilde av hva som foregår i kroppen. De fleste ubalansene som vi ser i forhold til søvnløshet og søvnforstyrrelser går igjen hos mange. Men noen skiller seg ut, og et grundig intervju vil gi et godt grunnlag for å forstå den individuelle prosessen i akkurat din kropp. Flere tilstander kan påvirke søvnen uten at dette er hovedproblemet. Dette gjelder blant annet pustevansker, hetetokter og svetting, samt smerter. Mange oppsøker også akupunkturbehandling for dette.

Akupunkturbehandlingen består i å sette tynne sterile nåler i akupunkturpunkter. Hvilke punkter som velges avhenger av tilstanden og årsaken til søvnplagene. Punktene som velges for å dempe stress er andre enn de som velges for å roe grubling. Å roe sinnet, Shen, er hovedfokus ved behandlingen, her gjør vi noe med manifestasjonen. Vanlige punkter å bruke for dette er ved håndleddet, i pannen og i nakken. Å gjøre noe med årsaken til problemet vil være sekundærfokuset, og en viktig komponent av behandlingen.

Tips og råd

Det er flere råd som gjelder ved søvnproblemer. Det viktigste kan være å lage gode sovevaner, for eksempel at man legger seg og står opp til samme tid hver dag. Mange råd går også på å roe ned før leggetid, som å ikke bruke for mye tid foran skjermen på kvelden, unngå koffein og hard trening sent på kvelden. Det gjelder å verken være sulten eller å ha spist et stort måltid. Fordøyelsen foregår i flere timer etter at du er ferdig å spise, og kan forstyrre søvnen hvis du spiser for sent.

Selv om det er svært sjeldent, er det er hensiktsmessig å få avklart at symptomer relatert til søvnplager ikke er et tegn på underliggende sykdom; og selv om akupunktøren raskt vil henvise tilbake til fastlegen ved slik mistanke, er det likevel anbefalt at man undersøker dette hos primærkontakt i forkant.

Lavt energinivå

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 12:09:35 GMT

Mange av oss kan føle seg slitne i hverdagen. Vi lever under et konstant press om å prestere på mange plan, og det er mange kompromisser som skal gjøres over de begrensede ressursene vi har til rådighet. Lavt energinivå er et vidt begrep som spenner overalt fra kronisk utmattelse, og potensielt alvorlig sykdom, til hverdagslig slitenhet. Mange pasienter forteller at de har et bedre energinivå som en bonus av akupunkturbehandling, uavhengig av hva de kommer til behandling for.

Hvordan ser akupunkturen på energi og energiproduksjon?

Akupunkturens hovedfokus er alltid balanse. I forhold til energinivået er det snakk om balanse mellom hvile og aktivitet. Med alle kravene det moderne livet stiller til enkeltindividet er det lett å bli revet med og etterstrebe en urealistisk perfeksjon på for mange områder. Det er viktig å lytte til kroppen når den sier i fra om at arbeidsmengden er for stor, og sørge for at kroppen får det den trenger for å hente seg inn. Overarbeid, det vil si å jobbe lange timer uten tilstrekkelig hvile, er en av de hyppigste årsakene til sykelighet og ubalanse i følge akupunkturen.

Kroppens energiproduksjon har tre faktorer innen akupunktur. Den første er hva vi spiser. For å bygge en sterk og sunn kropp og sørge for overskudd er det viktig å spise nok, og å spise næringsrik mat. Videre må fordøyelsen fungere slik at næringsopptaket er optimalt. Den andre faktoren er luften vi puster. Vi er avhengige av frisk luft for å føle oss opplagte og kvikke. Mange kan kjenne seg igjen i å bli slappe og ukonsentrerte hvis de oppholder seg i et rom med ”dårlig” luft. Den tredje faktoren har med genetikk og arv å gjøre. Denne har man mindre mulighet til å påvirke. Men vi har stor mulighet til å påvirke egen helse og energinivået gjennom de to første faktorene, pusting og kosthold.

Akupunktur kan ikke gjøre noe med genetikken din, men den kan brukes til å øke energiproduksjonen gjennom bedre opptak av næring fra mat og å lette pusten.

ME/CFS

ME eller kronisk utmattelse er en tilstand som er mye omdiskutert. I de faglige miljøene har det lenge vært diskutert om årsakene og tilstanden i seg selv er hovedsakelig fysisk eller psykisk. Mange pasienter har lidd under denne uoverensstemmelsen da mange tidligere har hatt et negativt syn på psykiske plager som ikke like reelle som fysiske. Kan man ikke bare ta seg sammen – har mange tenkt. Kronisk utmattelse kan være en svært invalidiserende sykdom som kan vare i mange år, men det er ikke alltid like lett å se på pasienten at de er syke. En av de mest anerkjente teoriene på området foreslår at årsaken er at nervesystemet har hengt seg opp i en stress-respons. Dette vil til slutt tappe kroppen for ressurser, og siden nervesystemet har “hengt seg opp”, klarer det ikke å vende tilbake til situasjonen der kroppen restituerer og reparerer optimalt. Det er også en del nyere forskning på området som muligens har funnet større endringer fysiologisk.

Innen akupunkturen ses et mye mindre skille mellom det psykiske og det fysiske enn tradisjonell skolemedisin. Det psykiske og det fysiske ses i mye større grad som en helhet, der begge deler kan påvirke hverandre og ubalanse eller overbelastning av psyken eller fysikken kan gi ubalanse og symptomer i den andre. Blant annet derfor har mange kronisk utmattede benyttet seg av akupunktur for sine plager. Noen opplever en bedring, mens andre opplever at de “holdes flytende”. Det er vanskelig å forutse en prognose siden sykdommen kan vare så lenge, men ut ifra akupunkturdiagnosen, er det mulig å si noe om det er ansett som lettere å behandle eller vanskeligere. Akupunkturdiagnoser skiller seg fra skolemedisinske ved at en skolemedisinsk sykdom kan tilsvare flere akupunkturdiagnoser, avhengig av andre symptomer du har i tillegg til hovedplagen din. Det er også et uttrykk for hvordan tilstanden din har oppstått og hvilken mekanisme som ligger bak ifølge akupunkturens fagspråk.

Ved alvorlige symptomer eller mistanke om ME/CFS bør man alltid oppsøke lege for å utelukke alvorlig sykdom, og for å få stilt riktig diagnose. Skulle pasienten oppsøke akupunktør som førstelinje, vil våre akupunktører, ved behov, og hvis symptomene avviker fra normalen, enten henvise direkte til fastlegen, eller konsultere kollegaer på klinikken for å avklare om pasienten bør oppsøke fastlegen sin for å avklare at det ikke foreligger underliggende medisinsk årsak til plagen.

Fordøyelsesproblemer

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 11:57:48 GMT

Fordøyelsesplager kan presentere seg som en rekke symptomer fra fordøyelsessystemet. Selve fordøyelseskanalen består av munnen, spiserøret, magesekken, tolvfingertarmen, tynntarmen, tykktarmen og endetarmen. I tillegg har leveren, galleblæren og bukspyttkjertelen mange viktige oppgaver i reguleringen av næringsopptaket. Hovedoppgaven til fordøyelsessystemet er å sørge for optimalt næringsopptak til kroppens behov. Når dette svikter kan det få konsekvenser for resten av kroppen. Fordøyelsessykdommer som cøliaki kan i enkelte tilfeller oppdages på bakgrunn av en lav blodprosent. Kroppen klarer da ikke ta opp nok næring til å lage alle komponentene som skal til for å ha nok blod.

Sykdommer

Mange sykdommer påvirker fordøyelsessystemet. Noen sykdommer angriper tarmsystemet direkte, mens sykdommer i andre organer kan ha stor påvirkning på næringsopptak. Irritabel tarm syndrom, Morbus Crohn, Ulcerøs kolitt, cøliaki, laktoseintoleranse og andre matallergier er eksempler på sykdommer som går direkte på tarmsystemet. I tillegg kan man oppleve akutte episoder med plager som kan komme av matforgiftning og infeksjoner. Gallestein, gallebetennelse, leversykdommer og diabetes påvirker ikke tarmkanalen direkte, men har allikevel stor påvirkning på fordøyelsen som helhet. Akupunktur kan ikke kurere disse sykdommene, men mange av våre pasienter forteller om lindring av symptomene. Ved mistanke om en av de overnevnte sykdommene, er det er hensiktsmessig å få avklart at symptomer relatert til disse plagene ikke er et tegn på underliggende sykdom; og selv om akupunktøren raskt vil henvise tilbake til fastlegen ved slik mistanke, er det likevel anbefalt at man undersøker dette hos primærkontakt i forkant.

I tillegg til de ovennevnte mer alvorlige sykdommene er det mange som har hverdagsplager som kan ha stor innvirkning på livskvaliteten. Stress kan være en viktig faktor i mange hverdagsplager, i tillegg til lite optimalt kosthold og uregelmessige kostvaner.

Symptomer

Flere symptomer kan oppstå når fordøyelsessystemet ikke fungerer optimalt. Avføringen skal være fast men ikke hard. Diaré, forstoppelse og klebrig avføring er symptomer som forteller at fordøyelsen er i ubalanse. Det viktigste med avføringen er at den er regelmessig. Det vanligste er hver dag, men din individuelle balanse kan være annerledes fra dette. Andre symptomer er oppblåsthet, for mye tarmgass, magesmerter i forskjellige grader, i tillegg til hemorroider. Andre kan plages av kvalme og oppkast.

Fordøyelsesplager og akupunktur

Fordøyelsen anses som svært viktig for den generelle helsen av akupunktører. Vårt syn på kroppen setter magen og tarmsystemet i sentrum. Et gammelt kinesisk ordtak sier at god appetitt gir en god prognose, mens dårlig appetitt gir en dårlig prognose. I akupunkturen sier vi at du blir det du spiser. Hvis du spiser mat av god kvalitet og gir kroppen ro til å fordøye, blir alt av den gode næringen tatt opp av kroppen. Et viktig aspekt av fordøyelsen er at den skal sende klar Yang-energi opp til hodet, slik at vi kan tenke klart og oppfatte det som skjer rundt oss. Hvis du opplever at du er tung i hodet og har problemer med konsentrasjon og hukommelse, ser vi ofte dette i sammenheng med fordøyelsen. I den siste tiden har det stadig blitt viet mer fokus til tarmens tilstand i forhold til hvordan hodet fungerer, særlig etter publikasjoner av populærvitenskapelige bøker som sprer denne kunnskapen til befolkningen.

Råd og veiledning

Hvilke råd du burde følge for å gjøre dine plager mindre, avhenger av diagnosen og årsakene til dine plager. Det er allikevel noen generelle råd som kan bidra til å hjelpe mange. Å stresse ned og lære seg å håndtere stress bedre kan ha stor innvirkning på fordøyelsen. De fleste har hørt om ”Fight or flight”-responsen, det moduset nervesystemet er i når man er stresset, men motstykket er mindre kjent: ”Rest and digest”- hvile og fordøyelse. Når man er stresset blir mindre blod sendt til fordøyelsessystemet, og stress kan derfor gi en ufullstendig nedbrytning av maten.

Hvis du mistenker at du er intolerant overfor en matvare kan det være lurt å unngå matvaren i et par uker. Hvis symptomene dine blir bedre eller du blir verre når du prøver å spise matvaren igjen, kan dette være et tegn på at du ikke tåler matvaren, i hvert fall ikke i store mengde.

Triggerpunktakupunktur

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 11:42:30 GMT

Hva er triggerpunktakupunktur?

Triggerpunktakupunktur er en metode som benyttes for å behandle triggerpunkter, også kjent som muskelknuter. Dry needling er et annet navn på denne metoden, som skiller seg fra den tradisjonelle kinesiske medisinen hvor man tar utgangspunkt i meridianene. Ved triggerpunktakaupunktur vil man identifisere muskelknuter og behandle disse. Akupunktørene ved Atlasklinikken er godt utdannet i denne metoden og har grundig kunnskap om de områdene som er trygge å behandle, og de områdene som man skal holde seg unna for å unngå bivirkninger.

Triggerpunktakupunktur er et stort felt innenfor akupunkturbehandling av muskel- og skjelettplager. Mange ser på skader i muskulaturen som mindre alvorlige enn skader i andre strukturer, og man forventer at det skal gå over av seg selv, uten at man gjør noe med det, som ikke alltid er tilfelle. Skader og/eller overbelastninger i muskulaturen fra for eksempel tunge løft, dårlig sittestilling eller overtrening, kan forårsake knuter i muskulaturen som er stramme og ømme, også i hvile. Dette er myofascielle triggerpunkt. De kan enten gi smerte og ømhet lokalt, eller smerte som stråler til andre områder. Dette kalles referert smerte, og er grunnen til at behandleren din også vil undersøke og behandle skulderen eller albuen selv om du kommer inn med smerte i håndleddet. Såkalte latente triggerpunkter er muskelknuter som ikke gir smerter med mindre man trykker på det. Det kan likevel gi ubehag hvis det blir irritert av overtrening og/eller feilbelastning.

Kinesisk medisin forklarer den smertelindrende effekten av akupunktur ved at sirkulasjonen av Blod og Qi (vital energi) forbedres. Det heter seg i akupunkturen at det ikke kan være smerter uten en stagnasjon, med andre ord en blokkering. Akupunkturens mål er å løse opp i denne blokkeringen. En type akupunkturpunkt fra den klassiske akupunkturen ligner på triggerpunkter. Dette er Ah Shi-punkter, eller ”Au, der!” oversatt til norsk.

Instramuskulær stimulering (IMS)

Intramuskulær stimulering (IMS) er en videreutvikling av triggerpunktakupunkturen som egner seg særlig godt til å behandle såkalte myofascielle smertesyndromer. Dette er smertetilstander som karakteriseres av at de er kroniske og at vi ser forandringer langs hele den delen av kroppen som forsynes av samme nerve som forsyner muskelen. Mange kjenner ofte ikke at muskelen er spent og forkortet, men merker først plager når de forkortede musklene trekker i senefester og beinstrukturer. For eksempel er det mange kneproblemer som kan starte med endringer eller ubalanse mellom musklene på forsiden av låret. Når en muskel blir spent over tid, ser vi andre forandringer i dette området som tyder på for dårlig sirkulasjon. Dette kan være en reduksjon i kroppsbehåring, nedsatt følelse eller ansamling av væske. Vi ser også at man kan være hypersensitiv, altså at man føler smerte ved lett berøring og massasje av området.

I IMS behandler vi både lokalt og sentralt. Det vil si at vi behandler i området som gir smerte, men vi behandler også det nivået av ryggraden hvor nerven som forsyner den vonde muskulaturen kommer fra.

Hvordan fungerer triggerpunktakupunktur og hva vil du kjenne?

Akupunkturnålen settes inn i et triggerpunkt som gjør at muskelen avspennes. Muskler er litt forskjellige og gir forskjellige reaksjoner når de nåles. Det er også individuelle forskjeller i hvor lett muskulatur spennes og lager muskelknuter. En vanlig reaksjon er en såkalt twitch respons, der muskelen raskt trekker seg sammen og så slapper av. Smerte er subjektivt, og noen synes dette kan være litt ubehagelig, mens andre synes det er godt i de områdene de ikke klarer å avspenne selv. Første gangen kan det være litt ukjent og derfor noe ubehagelig, men mange rapporterer at det er godt når de har blitt mer vant med følelsen ved andre eller tredje behandling. Det er vanlig å oppleve stølhet over et par dager i muskulatur som har blitt behandlet for triggerpunkter, noen vil være helt fine dagen etter.

En annen reaksjon kan være at området kjennes litt sårt. Dette oppleves ofte ved behandling av ryggen, særlig nært inntil ryggraden slik som ved IMS-behandling. Noen ganger kan man kjenne en svak stråling langs nerven. Dette er et tegn på at muskulaturen har slappet av som gir nerven mer romslige forhold til å utføre sin oppgave. Dette er hensikten med IMS-behandling; å løsne opp spent muskulatur i begge ender av nerven for å oppnå best resultater.

Ryggsmerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 11:26:52 GMT

En svært stor andel av befolkningen, mellom 80 og 90%, vil oppleve korsryggssmerter en eller flere ganger i livet. Det antas at 10 – 20% av alle langtidssykemeldinger skyldes dette. I tillegg utgjør denne diagnosen rundt 10% av alle uførepensjoner, og er derfor den største enkeltdiagnosen som gir trygdeutbetalinger. Det deles vanligvis inn i to former; en akutt og en kronisk form. Det betegnes som akutt hvis tilstanden varer kortere enn 6 uker, og kronisk når det har vart lenger enn 12 uker.

Det er noe usikkerhet rundt årsaker til korsryggsmerter, siden det som oftest er en diagnose som baserer seg på utelukking av andre sykdommer, skader og/eller tilstander. Man regner allikevel med at den viktigste årsaken er overtrekk eller overbelastning av muskulaturen i nedre rygg. Dette kan også skje med leddbåndene. I tillegg kan smertene stamme fra leddene mellom ryggvirvlene eller mellomvirvelskivene.

Innen tradisjonell kinesisk medisin anses ryggsmerter å være nært knyttet til organet Kidney (KI). Vi bruker engelske navn på organene for å skille den fra de organene som er i kroppen og som er beskrevet i fysiologien i vestlig medisin. Har man ryggsmerter betyr det ikke at man har en nyresykdom. Innen akupunkturen er det flere aspekter ved ryggsmerter som har betydning for diagnosen. Vi spør for eksempel også om svakhet, slitenhet og kuldefølelse i korsryggen, i tillegg til smerte. Kidney er også det akupunkturorganet som i størst grad svekkes med alderen, og dette er forklaringsmodellen som benyttes innen akupunkturen for at forekomsten av ryggsmerter øker med alderen. Akupunktøren vil også benytte seg av triggerpunktnåling i korsryggmuskulaturen for å bedre sirkulasjonen og muskelfunksjonen for å minske smerten.

Symptomer

Ved kroniske korsryggplager er smertene oftest dype og verkende. Man kan også kjenne varierende grad av stivhet. Ved akutte tilstander kan smertene være skarpere og stikkende. Hos mange oppstår smerter og stivhet akutt i forbindelse med løft med eller uten vridninger. Det mest skadelige er å løfte og vri samtidig. Man ser ofte i kroniske tilfeller at det allerede er en svekkelse av de involverte strukturene fra tidligere belastninger og skader. Ensidig belastende arbeid kan over tid gi endringer i muskel- og skjelettapparatet. Muligens kan det være forkalkninger i skjelett eller leddbånd, eller skjevheter i ryggen som øker risiko for feilbelastninger og smertetilstander.

Det ser ut til at den mentale helsen har stor betydning for personer med langvarige ryggsmerter. Mistrivsel, stress, angst, depresjon og alkoholproblemer er eksempler som kan ha betydning. Det er ikke alltid lett å si hva som kom først, men slike psykiske forhold kan påvirke smertebildet. Det er viktig å vite at overnevnte symptomer kan være tegn på underliggende sykdom, spesielt hvis symptomene er vedvarende og progressive, og da vedvarende utover normalforløpte på 12-uker. Det anbefales derfor å få utelukket underliggende sykdom i primærhelsetjenesten i forkant av akupunkturbehandlingen, da gjerne hos kiropraktor og/eller fastlege.

Akupunktur og ryggsmerter

Det er flere virkningsmekanismer ved akupunktur som kan minske ryggplager. En viktig faktor ved akupunkturen er at nålene kan øke blodgjennomstrømningen, som igjen vil bidra til at reparasjonen av det skadede vevet kan skje raskere. I tillegg vil nåling av triggerpunkter løsne spenninger og stramme bånd i muskulaturen. Akupunktur kan også redusere smertesignalene som sendes til hjernen og øke utskillelsen av smertelindrende endorfiner, og gjennom dette redusere smerte. I tillegg vil akupunktøren vurdere om det er mulig å forebygge liknende situasjoner senere, gjennom råd og veiledning om fysisk aktivitet, kosthold og stressreduksjon. Ikke minst kan akupunktur bidra til å dempe stress og gjøre det lettere å håndtere vanskelige tanker. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer at de får lindring av smerter, og at de ofte føler seg mindre stiv i ryggen.

Råd og veiledning

Det er flere ting man kan gjøre selv for å motvirke smerter i ryggen. Riktig trening kan være viktig. En tur i ulendt terreng i skogen er godt for ryggen, fordi de små forskjellene i underlaget, vil bidra til å styrke stabiliseringsevnen til ryggmuskulaturen. I tillegg vil det bedre sirkulasjonen siden musklene må jobbe på andre måter enn når man går på flatt og hardt underlag slik som de fleste gjør store deler av tiden. Det kan være god hjelp å bruke gode sko med demping for å minske belastning. I tillegg kan det være gunstig å se på hvilken seng man har, da man bruker så mye som en tredjedel av livet til å sove. Derfor er det gunstig at den har riktig støtte for din rygg.

Tennisalbue og musearm

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 11:08:54 GMT

Tennisalbue og musearm er de to vanligste navnene på belastningsskader i albue og arm. Tennisalbue er det hverdagslige navnet på den medisinske tilstanden lateral epikondylitt, en betennelsestilstand på utsiden av albuen. Motstykket, medial epikondylitt eller golfalbue, er en betennelsestilstand på innsiden av albuen. Til tross for at navnene antyder at årsaken kommer fra sportsaktivitet, er ikke dette nødvendigvis tilfellet. Grunnen til navnene er at albuesmerter som oftest kommer av repeterende bevegelser og/eller overbelastninger.

I motsetning til golfalbue og tennisalbue, er ikke musearm et definert syndrom innen medisin, men heller en folkelig betegnelse på smerter i armene. Her er navnet mer betegnende for årsaken, siden musearm ofte kan være grunnet databruk. Begrepet kan omfatte smerter i alt fra hånd til skulder. Årsaken er ofte gjentatte bevegelser som irriterer muskler, sener, leddbånd og nerver. Denne overbelastningen skjer som regel gjennom lette bevegelser eller belastende stillinger. Man ser gjerne plager som dette hos de som sitter mye med PC eller andre yrkesgrupper med repeterende arbeidsoppgaver (for eksempel snekkere og rørleggere).

Muskulært er det to store muskelgrupper som har feste ved albuen. De som fester på innsiden av albuen, flexorene eller bøyerne, er muskler som primært har som oppgave å bøye håndleddet og krølle fingrene sammen i en knyttneve. Det er disse som er betente i golfalbue. I tennisalbue er det musklene som fester på utsiden av albuen, extensorer eller utstrekkerne, som har i oppgave å strekke ut håndledd og fingre.

Det er heller ikke uvanlig at plager i skulder og arm kan komme fra nakken, da stramme, spente muskler og redusert bevegelse kan påvirke nervene i form av mindre optimale plassforhold. Noen opplever symptomer også i nakke, andre ikke.

Symptomer

Hovedsymptomet vil alltid være smerte som ofte blir verre utover dagen, og bedre med hvile. Mange kjenner ofte godt igjen bevegelsen eller bevegelsene som er mest smertefulle. Hvor smerten sitter avhenger av hvilke strukturer som er overbelastet, betente eller skadet. Plagene kjennes oftest i form av murrende verking eller smerte i albuen. Ved tennisalbue sitter smertene på utsiden av albuen, og i golfalbue sitter smertene på innsiden. Man kan også oppleve stråling nedover underarmen mot håndleddet. Da ”diagnosen” musearm er mye mindre spesifikk, kan plagene oppstå i alle deler av arm, hånd og skulder, men smertefølelsen vil likne det som ses ved tennisalbue.

Akupunktur og smerte i armene

Det er flere virkningsmekanismer ved akupunktur som kan hjelpe til å minske smerter i armene. En veldig viktig faktor ved akupunkturen er at nålene kan øke blodgjennomstrømningen, som igjen vil bidra til at reparasjonen av det skadede vevet kan skje raskere. I tillegg vil nåling av triggerpunkter løse spenninger og stramme bånd i muskulaturen. Akupunktur kan også redusere smertesignalene som sendes til hjernen og øke utskillelsen av smertelindrende endorfiner, og gjennom dette redusere smerte. I tillegg vil akupunktøren se om det er mulig å forebygge liknende situasjoner senere, gjennom råd og veiledning om fysisk aktivitet, kosthold og stressreduksjon. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer at de får lindring av smerter, og at de føler seg mindre spent i nakke, skuldre og armer.

Råd og veiledning

Det er flere ting man kan gjøre selv for å motvirke smerter i armene. Det viktigste er gode PC-vaner, som å ta pauser i arbeidet, bevege og tøye armer og skuldre i løpet av arbeidet, samt å ha god sittestilling for å minske stress på nakken. I tillegg kan det være lurt å holde seg god og varm samt å beskytte seg mot trekk når man har en underliggende betennelsestilstand. Mange pasienter sier at det er godt å sove med ull eller andre varme plagg på de områdene som er betente.

Det er viktig å vite at overnevnte symptomer kan være tegn på underliggende sykdom, spesielt hvis symptomene er vedvarende og progressive, og da vedvarende utover normalforløpte på 12-uker. Det anbefales derfor å få utelukket underliggende sykdom i primærhelsetjenesten i forkant av akupunkturbehandlingen, da gjerne hos kiropraktor og/eller fastlege.

Nakke- og skuldersmerter

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 21 May 2021 07:18:58 GMT

Nakke- og skuldersmerter er svært vanlig blant nordmenn. Opp til halvparten av oss vil oppleve dette i løpet av ett år. Nakkesmerter forekommer oftere hos kvinner og forekomsten øker med alderen, men det er ikke uvanlig blant unge i 20-årene. Skuldersmerter har hatt økt forekomst på grunn av mye stillesittende arbeid foran PC. Det er særlig studenter og kontorarbeidere som er utsatt, men det anslås at så mye som 25% av alle eldre har smerter i en skulder konstant. Stress er en viktig faktor i de fleste muskel- og skjelettlidelser, men erfaring viser at særlig nakke- og skuldermuskulaturen er et sted hvor stress setter seg hos mange.

Nakken vår består av 7 virvler med tilhørende ledd, muskler, bindevevsstrukturer og nerver som ligger rundt og mellom virvlene. Skader, overbelastninger eller feilbelastninger av disse komponentene, alene eller samlet kan gi smerter eller plager fra nakken. Det er vanlig at en ubalanse i funksjonen av disse komponentene kan gi smerter og ubehag også i nærliggende områder, slik som hode, skulder eller arm. Disse oppstår av at spent og forkortet muskulatur trekker i senefester og annet bindevev. Derfor behandles og omtales ofte nakke- og skuldersmerter som ett område.

Skulderen er et svært komplekst ledd som i hovedsak holdes til overkroppen ved hjelp av muskler, sener og bindevev. Det er altså mange komponenter som skal fungere for optimal funksjon i skulder, og problemet kan ofte være sammensatt. Det er vanligst å ha spenninger i trapezius, muskelen på toppen av skulderen opp mot nakken, og i den såkalte rotator cuffen, en samling av fire muskler som skal stabilisere hodet på overarmsbeinet inn i leddskålen på skulderbladet.

Symptomer

De vanligste symptomene er stivhet og smerter i nakke og skulder. Det er kanskje vanligere å være stiv i nakken, mens skuldrene kan være mer verkende og vonde. Det er svært vanlig med refererte smerter, altså smerter som man kjenner andre steder enn akkurat i muskelen. Slik kan spenninger forplante seg videre i kroppen. De fleste vil kjenne spent muskulatur som en murrende verking, særlig når spenninger har stått over tid og begynner å bli kroniske.

Det er vanlig at refererte smerter fra nakken kan gi hodepine, såkalt tensjonshodepine. Dette kan også være en del av årsaken til migrene, og behandling av spenninger i nakke og skulder gir ofte reduserte smerter hos migrenepasienter.

Akupunktur og smerte i nakke og skulder

Smerter i nakke og skulder er en av de vanligste årsakene til å oppsøke akupunkturbehandling i Norge. Triggerpunktakupunktur hjelper mange med nakke- og skulderplager ved å lindre smerter og gi økt funksjon i muskulaturen. I tillegg til de rene muskelnålene, kan akupunktøren velge å bruke strategier fra tradisjonell kinesisk medisin. Da vil akupunktøren identifisere meridianer som er blokkerte og vurdere hvilke punkter som kan være mest effektive. Enkelte punkter på hender og føtter er spesielt indisert for skuldrene og nakken, og erfaring viser at disse punktene kan ha gode resultater hos mennesker som er litt nåleskeptiske.

Råd og veiledning

Ta pauser fra statiske stillinger som ved kontorarbeid, og arbeid over bøker. Bruk pausen til å hente deg noe å drikke, rull og beveg på skuldrene og nakken for å få igjen sirkulasjonen. Mange bedrifter har tilbud om massør eller lett sirkulasjonstrening for sine ansatte. Forhør deg om dette og benytt deg av det. Stress og mistrivsel er en stor årsak til spenninger i nakke og skulder. Finn en metode som passer for deg for å avspenne og gi slipp på stress. Yoga og meditasjon fungerer for mange, mens andre kan ha det bedre med andre typer trening og andre typer teknikker som for eksempel skriving.

Migrene

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 19:11:28 GMT

Akupunktørene på Atlasklinikken har mye erfaring med behandling av migrene. Gjerne i samarbeid med kiropraktorene som arbeider på Atlasklinikken, som for øvrig forsker på hodepine og svimmelhetslidelser gjennom en doktorgrad på Akershus Universitetssykehus.

Hva er migrene?

Studier antyder at folk med migrene har lavere nivå av serotonin i hjernen under et anfall som gjør at blodårene utvider seg. Forskning viser at det er en forbigående svekkelse i hastigheten på nervesignaler som gjør blodgjennomstrømmingen ujevn. Det er da antatt at det er årsaken til hodepinen. Smerten er som regel ensidig, men kan skifte side under anfallet. Mellom anfallene er pasienten gjerne uten symptomer og et anfall kan vare fra timer til flere døgn. Plagene kan bli så ubehagelige at det kan hindre personen å gjøre hverdagslige gjøremål.

Symptomer

Mange assosierer migrene med hodepine, men det kan også være følgetilstander som kvalme, oppkast, lys og lyd ømfintlighet samt tale- eller synsforstyrrelser som kan komme i forkant av selve hodepinen. De som har migrene kan også ha aura som kan presenteres som en rekke ulike symptomer i forkant av hodepinen, gjerne en halvtime til en times tid før. Aura er de forstyrrelsene som påvirker sansene, som for eksempel syn, hørsel eller tale. Det kan også oppstå kvalme eller oppkast. Som regel er hodepinen ensidig med en sterk pulserende karakter med varighet fra 4-72 timer.

Symptomer relatert til migrene er som regel diagnostisert hos fastlegen, og migrenesymptomene er da kjent for pasienten. Akupunkturbehandlingen vil da rette seg inn som et forebyggende behandlingsalternativ. På generelt grunnlag, uavhengig av behandlingsmodalitet, så anbefaler Atlasklinikken at ny og progressiv hodepine, og spesielt i relasjon til nakkesmerter og/eller utslett, undersøkes ved legevakten da dette er klare tegn på underliggende sykdom.

Hvem får migrene?

Flere kvinner enn menn får migrene og det er ofte arvelig. Kvinner med migrene kan ofte bli verre i forbindelse med menstruasjon eller ved bruk av p-piller. Det er vanlig at migrenen starter i puberteten og det er sjeldent at man debuterer etter 35 års alder. Hyppigheten av anfallene øker mot 40 årsalderen, for så å avta. Migrene har noen spesielle symptomer som skiller seg fra hodepine disse kan kartlegges ved hjelp av noe som kalles PIN koden. P står for Photophopia, I står for Indisposed og N står for Nausea. Dersom du svarer ja på 2 av disse 3 spørsmålene er det over 90% sannsynlighet for at du har migrene.

Migrene og akupunktur

Akupunktur benytter en helhetlig tilnærmingsform som gjør at man kan finne en potensiell underliggende trigger til migrenen og derav behandle denne. Akupunktur som behandlingsform er svært stressreduserende. Man stikker tynne, sterile nåler på utvalgte punkter og setter gjerne på rolig musikk slik at det gir rom for avslapning. Akupunktur bruker i tillegg en modell i behandlingsformen som kan hjelpe til å bevisstgjøre pasienten. Bevisstgjøring er en effektiv metode man kan bruke slik at pasienten mestrer stress mer optimalt og dermed unngår flere migreneanfall.

Råd og veiledning

Mange pasienter som opplever migrene kjenner til hva som gjør at anfallene utløses og unngår derfor disse triggerne. Dersom du enda ikke har klart å kartlegge potensielle triggere kan det være lurt å notere ned hendelser, matvarer og lignende før anfallet for å se etter en sammenheng. I tillegg anbefales stressmestring som yoga eller akupunktur. De vanlige faktorene som å opprettholde en god balanse når det gjelder søvn, kosthold og trening, samt å unngå koffein og alkohol er å anbefale.

Hodepine

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 19:03:09 GMT

Forekomsten av hodepine er omfattende, og det er antatt at rundt 80% av befolkningen har hatt hodepine i løpet av det siste året. Av disse anslås det at rundt 5% opplever hodepine en eller flere ganger i uken.

Årsaker til hodepine

Årsakene til hodepine varierer, men spenningshodepine, eller tensjonshodepine, er den vanligste og skyldes stramme muskler i nakke og skulderregionen. Man ser gjerne en mental komponent til plagen som også alene kan være årsaken. Bekymringer, stress, mistrivsel på arbeidsplassen, undertrykt sinne og frustrasjoner, samt andre ubearbeidede følelser kan påvirke oss i mye større grad enn det vi tror. Tensjonshodepine kan både være konstant eller komme i perioder. Den beskrives ofte som klemmende, trykkende eller pressende og kan sitte i pannen, tinningen eller nakken. Migrene er en annen vanlig form for hodepine. Hodepine kan også oppstå sammen med andre tilstander som bihulebetennelsenelse og høyt blodtrykk, i tillegg til de fleste febersykdommer og infeksjoner. I under 1% av tilfellene som søker hjelp hos en allmennlege gir utredningen resultat i en sykdom. Hodepine er derfor stort sett ufarlig, men kan allikevel påvirke livskvaliteten svært negativt.

Symptomer relatert til hodepineplager er som regel diagnostisert hos fastlegen, og symptomene er da kjent for pasienten. Akupunkturbehandlingen vil da rette seg inn som et forebyggende behandlingsalternativ. På generelt grunnlag, uavhengig av behandlingsmodalitet, så anbefaler Atlasklinikken at ny og progressiv hodepine, og spesielt i relasjon til nakkesmerter og/eller utslett, undersøkes ved legevakten da dette er klare tegn på underliggende sykdom.

Akupunktur og hodepine

Innenfor akupunkturen har vi en annen inndeling av hodepinen enn den kjent i vestlig medisin. Vi diagnostiserer ut i fra hvor hodepinen sitter, hvordan den kjennes ut og hva som gjør den bedre eller verre. Hvor hodepinen er lokalisert i hodet har betydning for hvilke punkter vi velger på hender og føtter for å drenere den meridianen som er blokkert. Smertekarakteren og hva som gjør smerten bedre eller verre peker i retning av hvilken underliggende ubalanse som gjør at hodepinen oppstår sett ut i fra kinesisk medisin. I akupunktur ser vi at det alltid er en stagnasjon, eller blokkering, som skaper smerten. Undertrykte følelser, stress, frustrasjoner og bekymringer er store bidragsytere til stagnasjoner og blokkeringer i kroppen.

Akupunktur bruker flere verktøy eller nåleteknikker for å påvirke hodepine. Hos mange av oss setter stress seg i musklene mellom skulder og nakke. For å påvirke disse bruker vi ofte triggerpunktnåling, der vi setter nåler i muskulaturen for å avspenne den. Dette har ofte god effekt på kroniske hodepiner, og kan avverge et hodepineanfall som er på vei. I tillegg vil vi velge punkter på hender og føtter for å tømme meridianen som er blokkert slik at den kan gjenoppnå en normal flyt. En faktor ved akupunkturbehandling er at nålene kan øke blodgjennomstrømningen. Akupunkturen kan redusere smertesignaler som sendes til hjernen og øke mengden av smertelindrende endorfiner som utskilles, og gjennom dette redusere smerte.

Akupunktur er kjent av mange for sine stresslindrende og avslappende effekter. Dette er viktig i tilstander som gir hodepine, siden akupunkturen vil kunne bidra til å redusere stress i tillegg til stramme muskler som er skapt av stress. Akupunktøren vil og se om det er mulig å forebygge gjennom råd og veiledning om fysisk aktivitet, kosthold og stressreduksjon. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer at de får lindring av smerter, og at de føler seg mindre spent.

Råd og veiledning

Følg med på hva du gjør før du merker at du får hodepine. Er det sånn at den alltid kommer i stressende perioder, med klamt vær, eller etter alkoholinntak? Hva kan du gjøre for å gjøre den bedre selv? Blir den bedre av aktivitet eller hvile? Dette er viktig informasjon for deg og for akupunktøren. Det vil gi deg en pekepinn på hva du kan gjøre selv for å unngå plagene dine, og det gir akupunktøren hjelp i å stille diagnose.

Muskel- og skjelettplager

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 17:13:55 GMT

Muskel- og skjelettplager er noe av det som rammer flest av oss. Det er også en av de vanligste grunnene til sykemeldinger. I tillegg går mange med plager lenge uten å søke behandling, eller uten å sykemelde seg. Man kan tro at det bare er sånn det skal være når man blir eldre. Dette er ofte ikke riktig.

Akupunktur for muskel- og skjelettplager

Det forskes stadig mer på akupunktur, og forskningen som blir utført gjennomføres bedre og bedre. Det har blitt identifisert flere mekanismer hvor akupunkturen påvirker kroppen, og alle disse er sentrale i behandlingen av muskel- og skjelettplager. Dette er kanskje fordi det smertelindrende aspektet av akupunkturen har blitt forsket mest på, og er behandlingen det er mest kjent for i Vesten. Det er særlig den lokale effekten, den segmentale og ekstrasegmentale smertelindringen, sentralstimuleringen og effekten på myofascielle triggerpunkter som benyttes for å forklare akupunkturens effekt på smertetilstander og muskel- og skjelettlidelser.

Den lokale effekten omfatter hva som skjer på stedet hvor nålen settes. Her aktiveres det en stimulering av nerver, slik at ulike signalstoffer frigjøres. Dette kan øke sirkulasjonen, stimulere helbredelse av vevet, eller øke funksjonen til kjertler som for eksempel spyttkjertlene. Ved den segmentale smertelindringen, sender nerven fra det lokale punktet beskjed til ryggmargen. Her kan andre smerteimpulser hemmes, slik at vi reagerer mindre på smerte. Den ekstrasegmentale smertelindringen består i at akupunkturen kan stimulere kroppens eget smertedempende system i hjernestammen. Ved den sentralstimulerende effekten har nervesignalet gått inn i hjernen, der det kan påvirke andre deler av hjernen og gi en generell beroligende effekt og følelse av velbehag.

Myofascielle triggerpunkter, eller muskelknuter, er et stort felt innenfor akupunkturbehandling av muskel- og skjelettplager. Mange ser på skader i muskulaturen som mindre alvorlige, og man forventer at det skal gå over av seg selv, altså uten at man gjør noe med det. Dette er ikke alltid tilfelle, og endringer i muskulaturen fra for eksempel tunge løft, dårlig sittestilling eller overtrening, kan gi knuter i muskulaturen som er stramme og ømme, også i hvile. Dette er myofascielle triggerpunkt. De kan gi smerte og ømhet lokalt, eller referere smerte, altså at smerten stråler til andre steder ved trykk på triggerpunktene. Noen kjenner også refererte smerter selv når man ikke trykker på triggerpunktet. Referert smerte er grunnen til at behandleren din kan undersøke og behandle nakke, skulder eller albue selv om du kommer inn med smerte i håndleddet.

Kinesisk medisin forklarer den smertelindrende effekten av akupunktur ved at sirkulasjonen av blod og Qi (vital energi) forbedres. Det heter seg i akupunkturen at det ikke kan være smerter uten en stagnasjon, med andre ord en blokkering. Akupunkturens mål er å løse opp i denne blokkeringen.

Akupunkturbehandling av muskel- og skjelettplager

Hvordan akupunktøren velger å behandle dine muskel- og skjelettplager avhenger av forskjellige faktorer. Det er flere strategier som kan benyttes. I de tilstandene som preges av muskelsmerter eller spent muskulatur, er det vanlig å identifisere triggerpunkter som kan gi de smertene du søker behandling for. I tillegg kan akupunktøren bruke klassiske akupunkturpunkter enten for å stimulere kroppens egen smertedempingen generelt, eller å dempe stress og uro som kan påvirke smertebildet. I andre tilstander kan det også være gunstig å behandle triggerpunkter som kan bidra til å forverre smerter, eller en mer klassisk tilnærming der meridianer med blokkeringer dreneres og kroppens grunnenergi styrkes.

Akupunktur kan derfor lindre ulike smertetilstander som migrene, hodepine, ryggsmerter, smerter i nakke og skulder, musearm- og tennisalbue, knesmerter og benhinnebetennelse. Overnevnte smertetilstander kan være tegn på underliggende sykdom, spesielt hvis symptomene er vedvarende og progressive, og da vedvarende utover normalforløpte på 12-uker. Det anbefales derfor å få utelukket underliggende sykdom i primærhelsetjenesten i forkant av akupunkturbehandlingen, da gjerne hos kiropraktor og/eller fastlege.

Høyt blodtrykk

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 16:48:09 GMT

Høyt blodtrykk, eller hypertensjon er ikke en sykdom, men en potensiell risikofaktor for utvikling av alvorlige sykdommer. Derfor anses behandling av høyt blodtrykk som en forebyggende behandling. Hodepine og migrene er i noen tilfeller relatert til høyt blodtrykk.

Normalt blodtrykk varierer med store individuelle forskjeller, men grensen for høyt blodtrykk går ved 140/90. 140 er overtrykket mens 90 er undertrykket. Med overtrykket menes det trykket som blodet utøver mot blodåreveggen rett etter et hjerteslag og undertrykket er trykket som kan måles på samme måte rett før et hjerteslag.

Symptomer

Det finnes sjeldent symptomer for denne tilstanden som betyr at den ofte blir oppdaget ved rutinesjekk hos fastlege eller annen primærhelsekontakt. Har du mistanke om høyt blodtrykk anbefales det derfor å undersøke dette hos din fastlege, før en eventuell akupunkturbehandling. Skulle pasienten oppsøke akupunktør som førstelinje, vil våre akupunktører, ved behov, og hvis symptomene avviker fra normalen, enten henvise direkte tilbake til fastlegen, eller konsultere kollegaer på klinikken for å avklare om pasienten bør oppsøke fastlegen sin for å avklare at det ikke foreligger underliggende medisinsk årsak til plagen. Dersom trykket er høyt nok over lang nok tid kan det forekomme hodepine, migrene, svimmelhet og en rekke andre symptomer.

Hvem får høyt blodtrykk?

Det er mange faktorer som avgjør om en person utvikler høyt blodtrykk eller ikke, men man ser ofte nær sammenheng mellom livsstilssykdommer og høyt blodtrykk. Arv er en faktor, men også ulike former for åreforkalkninger, ubalanse i hormoner, diabetes, overvekt og sykdom i nyrene. Stress og psykiske lidelser kan også være en medvirkende årsak til at man utvikler høyt blodtrykk.

Høyt blodtrykk og akupunktur

Høyt blodtrykk kan i kinesisk medisin forårsakes av flere tilstander. Derfor undersøkes folk som har høyt blodtrykk grundig av våre akupunktører. Akupunkturbehandlingen vil rettes mot det akupunktører anser som den underliggende årsaken. Fordi stress kan være en medvirkende årsak til at man utvikler høyt blodtrykk kan akupunktur benyttes som forebyggende lindring av stress.

Råd og veiledning

Det er viktig å mosjonere jevnlig og ha riktig kosthold samt unngå negativt stress. Fysisk aktivitet er prioritert som behandlingsform ved høyt blodtrykk, da især kondisjonstrening på et moderat nivå. Helsedirektoratet anbefaler 30 minutter om dagen med en aktivitet som gjør at du blir varm på ryggen. Det kan være så enkelt som for eksempel å gå i trapper. Yoga og akupunktur er også å anbefale da man ser at spenningen i musklene avtar ved å gjøre slike øvelser som senker pulsen og som fører til at blodtrykket synker.

Astma

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 16:38:21 GMT

Astma er en kronisk betennelsestilstand og blir kjennetegnet som at det er innsnevring av luftveiene i lungene, enten på grunn av spasmer i den glatte muskulaturen, betennelse av slimhinnene i bronkiene eller blokkering av slim. Det kan være snakk om allergiske reaksjoner, eller det kan være psykisk/emosjonelt betinget. Det er stor individuelle forskjeller fra pasient til pasient både i hyppighet og styrk på anfallene.

Vi skiller mellom vanlig astma og anstrengelsesutløst astma som er en variant som viser seg ved den typen trening som gjør oss andpustne. Det vil si at personen har større problemer med pusten enn hva den fysiske aktiviteten skulle tilsi. Dette er en vanlig tilstand hos astmatikere men kan også forekomme hos andre.

Symptomer

Hoste, tung pust og piping i brystkassen er vanlige symptomer hos en astmatiker. Den tunge pusten vil typisk vise seg ved utpust. Det kan også være andre allergiske symptomer, som eksem eller bihulebetennelse. I tillegg så ser vi i akupunkturens diagnosemodell etter symptomer som rastløshet, rødt ansikt, muskelsmerter, svette, ingen svette, irritabilitet, farge på slim, kvalme, fordøyelsesproblemer og tørste. Symptomer relatert til astma bør undersøkes hos lege på forhånd, for å utelukke underliggende sykdom og stille riktig diagnose.

Hvem får astma?

Astma kan inntreffe hos barn så vel som voksne, og årsakene er usikre. Vi kan anta at ytre faktorer som for eksempel støvallergi, inneklima og passiv røyking kan ha betydning. I tillegg ser vi sammenheng med allergikere som reagerer på for eksempel diverse pelsdyr og diverse allergi. Det kan også være arvelig belastet.

Astma og akupunktur

Ved astma oppstår det blokkering av lungemeridianen, og tradisjonell kinesisk medisin, akupunktur, har derfor som hensikt å fjerne blokkeringen. Det kan også være at det mangler kraft i nyre meridianen så den ikke klarer funksjonen sin som er å ta i mot og gripe fra lunge. Når lungemeridianen blir belastet så vil det påvirke milt meridianen slik at det oppstår slim og milt meridianen blir også blokkert. Akupunktur ser derfor symptomene i sammenheng og vil alltid fokusere på områder som vil gi best resultat for dine plager.

Råd og veiledning

Lungene er det eneste indre organet som er i direkte kontakt med den ytre verden så det kan være fornuftig å være oppmerksom på hvilket miljø man er i og hva man puster inn. I tillegg så vil all trening øke muskelkapasiteten rundt luftrørene. Regelmessig mosjon er derfor å anbefale. I akupunktur så ses kost som produserer slim som uheldig, derfor anbefales astmatikere å ikke spise for mye hvetemel, sukker og meieriprodukter. Det er bra å ha et regelmessig kosthold. Akupunktørene på Atlasklinikken vil derfor ofte komme med individuelle anbefalinger hva gjelder kost, for å ytterligere oppnå raske og ønskete resultater.

Bihulebetennelse

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 16:29:38 GMT

Bihulebetennelse, også kalt sinusitt er en tilstand hvor det oppstår fortettinger i bihulene på grunn av økt slimproduksjon som kroppen ikke klarer å bli kvitt for egen maskin. Vi skiller på to typer bihulebetennelse, forbigående eller varig.

Det finnes to sett med bihuler som er de som oftest blir affisert, sinus maxillaris og sinus frontalis. Sinus maxillaris ligger rett under øynene, mot nesen. Problemer i denne bihulen gir smerter ved trykk under øyet. Sinus frontalis ligger nederst i pannen, rett over øyehulen. Problemer i sinus frontalis gir ofte smerter ved trykk over øyet, mot midten. I tillegg til smerter, kan det oppstå feber ved bihulebetennelse.

Symptomer

Symptomene i bihulebetennelse er gjerne rennende eller tett nese, hodepine, trykk i hodet, manglende luktesans. Akutt bihulebetennelse kommer gjerne plutselig av en utenforliggende påvirkning som irriterer slimhinnene i nesegangen og bihulene. En mer varig variant vil ha de samme symptomene, men da kan bihulebetennelsen være noe mer utfordrende å behandle. Ved hjelp av akupunktur kartlegger vi den underliggende årsaken basert på tradisjonell kinesisk medisin og tilhørende diagnostiske verktøy.

Det er viktig å vite at overnevnte symptomer kan være tegn på underliggende sykdom, spesielt hvis symptomene er vedvarende og progressive. Det anbefales derfor å få utelukket underliggende sykdom i primærhelsetjenesten i forkant av akupunkturbehandlingen, da gjerne hos fastlege.

Ofte kommer bihulebetennelser i forbindelse med en forkjølelse eller luftveisallergi. Bihuleproblemer som følge av pollen-, støv– eller dyrehår-allergi kommer etter kontakt med allergener, mens høst og vinter er høysesong for bihulebetennelser som ofte kommer etter forkjølelse.

Bihulebetennelse og akupunktur

Det vil det være en større grad av symptomer vi ser etter for å kunne danne grunnlag for en diagnose. I tillegg til de overnevnte vil vi spørre om temperatur, ømhet i hud eller muskler, svette, tørste, irritabilitet, svimmelhet, bitter smak i munnen, følelse av bomull i hodet, smerter i magen, appetitt og dårlig ånde. Alle disse symptomene vil danne grunnlag for hvilket element som er i ubalanse og da hvilken meridian som trenger justering, enten ved å tømmes eller fylles.

Prognose

Prognosen for akutt bihulebetennelse er god, da de tynne, sterile akupunkturnålene raskt vil hjelpe til å åpne de trange hulrommene ved nesen og i pannen. Dette fører til at betennelsen vil bli bedret. Ved langvarige tilstander er det samme effekt, men det tar naturligvis noe lengre tid.

Behandling

Mange opplever en umiddelbar lindring av bihuleproblemet ved bruk av akupunktur. Ofte føler man at det blir lettere å puste gjennom nesen, samt at trykkfølelsen og smertene reduseres. Det er mulig å benytte akupunktur både forebyggende og ved akutt bihulebetennelse.

Ved akutt behandling vil det som regel ikke være behov for mer enn noen få behandlinger og med umiddelbar effekt. Ved kroniske behandlinger må vi naturligvis påregne flere behandlinger. Når symptomene avtar, så er det å anbefale noen flere behandlinger for å styrke immunforsvaret ytterligere og fjerne den underliggende årsaken.

Immunforsvaret

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 16:12:27 GMT

Det er et par forskjellige tilstander som hører inn under begrepet å styrke immunforsvaret. Det ene gjelder de som blir hyppig syke, hovedsakelig i øvre luftveier, men også for eksempel gjennom tilbakevennende urinveisinfeksjoner. For det andre brukes begrepet også i forbindelse med allergi. Det er en betegnelse på den underliggende ubalansen. Med andre ord kan man si at dette er årsaken til at immunforsvaret overreagerer på pollen og andre luftbårne allergener som gir allergiske plager. Målet med behandlingen er å forhindre reaksjoner på pollenet eller andre allergener, i det minste å minske reaksjonene.

Symptomer

Symptomene dine er avhengige av hvilken type tilstander du plages med, eller med andre ord hvor i kroppen immunforsvaret ditt er svakt. Plages du av hyppige forkjølelser og andre infeksjoner i øvre luftveier, er du kanskje den som ”alltid” er syk eller snufsete på kontoret. Du kan være den som er hyppigst sykemeldt, den som alltid drikker te, og har nesespray og papirlommetørklær på skrivebordet. Hvis det er ”noe som går”, kan du være sikker på at i hvert fall du får det.

Hyppige urinveisinfeksjoner er en plage for mange kvinner. Du kan merke svie og en brennende følelser når du tisser, at du må hyppigere på toalettet og at det er vanskeligere å holde seg. Selv om du må ofte på toalettet, kan mengden urin være sterkt redusert. I tillegg kan du oppleve en fullhetsfølelse i nedre mage og underlivet, eller en brennende følelse i dette området.

Det er viktig å vite at overnevnte symptomer kan være tegn på underliggende sykdom. Det anbefales derfor å få utelukket underliggende sykdom i primærhelsetjenesten i forkant av akupunkturbehandlingen, da gjerne hos fastlege.

Akupunktur og immunforsvaret

Akupunkturen ser på immunforsvaret som en av de viktigste komponentene i en frisk og balansert kropp. Vår motstandskraft kommer fra det man på kinesisk kaller Wei Qi (forsvarsenergi) som igjen er en komponent av kroppens totale energi. Denne produseres fra den maten vi spiser og luften vi puster, samt en liten genetisk eller arvelig komponent. Derfor er det viktig å puste luft og spise mat av god kvalitet, samtidig som man skal puste og spise på en optimal måte for at kroppen skal produsere god forsvarsenergi.

Akupunkturens påvirkning av immunsystemet er fortsatt under utforskning, og det finnes flere ulike teorier. Det er foreslått at akupunktur kan påvirke immunforsvaret gjennom det autonome nervesystemet og stressreduksjon. Det er likevel mye som gjenstår før man med sikkerhet kan si noe om årsaken til at mange pasienter opplever bedring ved akupunkturbehandling.

Behandling

Akupunktur er ansett som en skånsom metode og kan kombineres med vestligmedisinsk behandling slik som antibiotika ved akutte infeksjoner, eller antihistaminer ved pollenallergi. På Atlasklinikken anbefaler vi alltid hyppigere behandlinger i begynnelsen av behandlingsforløpet og mindre hyppige behandlinger etter hvert.

Midd- og støvallergi

Thu, 20 May 2021 16:02:52 GMT

Allergi mot midd og husstøv er en form for helårsallergi. I motsetning til pollenallergiene, hvor allergenene er til stede i luften i en begrenset periode av året, er midd og hus støv i hjemmene våre til enhver tid. Derfor grupperes allergi mot midd og hus støv som en del av helårsallergiene. Denne gruppen omfatter også allergi mot dyr som hund, hest og katt. Ved dyreallergiene kan man reagere på døde hudceller, også kjent som flass, eller partikler fra dyrets spytt eller urin. Store dyr som hund og katt er det som regel lett å unngå, og derfor er det lettere å unngå plager ved at man unngår årsaken. Hest er som regel den minste plagen, siden det moderne livet gjør oss mye mindre avhengig av dette dyret enn mennesker har vært i tidligere tider.

Midd er så små og finnes overalt, og det blir vanskeligere å unngå dem. De finnes i hus støvet, og derfor brukes disse to betegnelsene om hverandre. Midden lever i husene våre, i tepper, teppegulv, madrasser, sengebunn og sengetøy. Det er proteiner fra middens avføring som kan gi allergiske reaksjoner hos noen mennesker. Det er særlig i sengen man kommer i kontakt med midd, siden det er her det som oftest er best forutsetninger for midden. Den liker høy luftfuktighet og siden den spiser døde hudceller, er sengen ofte middens domene. Det er viktig å merke seg at midd i sengen ikke er et tegn på dårlig hygiene eller manglende renhold, men heller et tegn på dårlig ventilasjon og eventuelt høy luftfuktighet.

Kyssreaksjoner

Symptomer

Symptomene ved midd- og hus støvallergi er hovedsakelig de samme symptomene som ved allergi mot andre luftbårne allergener, for eksempel pollen. Mange opplever at symptomene er sterkest om natten og morgenen, siden man kommer i kontakt med midden i sengen. Andre kan oppleve at plagene er verre på sensommeren og høsten, fordi midden øker noe i mengde da. Derfor kan middallergien skjules av andre allergier. Plagene består for det meste av tett nese eller rennende nese med klart slim og nysing. Man kan også få kløe i øynene eller eksem. En mer alvorlig reaksjon, men også sjeldnere, er astmasymptomer med piping i brystet, pusteproblemer og det kan også forekomme unormal tretthet. Siden plagene

Symptomer på kryssallergi kan være hovne lepper som kan klø eller stikke, eller kløe i hals når man spiser en matvare som man kryssreagerer på. Det kan også forekomme kvalme og problemer med magen eller tarmsystemet.

Akupunktur og allergi mot midd og husstøv

Akupunktur kan gi god lindring av symptomer på allergi mot midd og hus støv. Klinisk erfaring viser at noen kan bli symptomfrie for en periode mens andre får en betydelig reduksjon av sine plager. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer at de får lindring av tett eller rennende nese, samt nysing og kløende øyne.

Siden allergi mot midd og hus støv er en helårsallergi, er akupunkturbehandlingen noe annerledes enn ved pollenallergier. Ved pollenallergi behandles plagene i sesong, og den underliggende ubalansen utenfor sesong, mens ved helårsallergi behandles både symptomer og årsaken samtidig.

Akupunkturbehandlingene hos oss utføres av kvalifiserte akupunktører som har god erfaring med behandling av allergi. Bihulebetennelser kan noen ganger oppstå ved allergi mot midd og hus støv fordi slimhinnene i bihulene kan bli tette og irriterte. Det samme gjelder astma som sees hos om lag 20% av luftveisallergikere. Dette er tilstander som kan behandles med akupunktur.

Råd og veiledning

Det første og viktigste rådet til alle allergikere, i den grad det er mulig, er å holde seg unna det man reagerer på. Det er viktig å bytte sengetøy ofte nok (en gang per uke) og at sengetøyet vaskes på varm nok temperatur (minst 60 grader) for å redusere forekomsten av midd. Det burde vurderes å redusere mengden tekstiler i hjemmet og andre rom hvor man oppholder seg. Dette betyr å holde puter, tepper, gardiner og pledd til et minimum. Gode renholdsrutiner er kan også bidra til å redusere plager.

Burotallergi (august)

Thu, 20 May 2021 15:52:12 GMT

Burot (Artemisia vulgaris) er en plante i malurtslekten. Den kan bli mellom 1 og 2 meter høy, og har fjærliknende blader som er mellom 5 og 20 cm lange og sølvaktige på undersiden. Den oppreiste stengelen er ofte rødaktig. Burot er en av de plantene som har størst pollenproduksjon sammen med blant annet bjørk og gress. Spredningen er begrenset lokalt på grunn av at buroten vokser nærme bakken, og man regner med at spredningen er begrenset til en rekkevidde på rundt 100-200 meter. Allergi mot burotpollen er økende, blant annet fordi veksten blir vanligere i Nord-Norge. Veksten er vanlig i hele Sør-Norge, helt opp til Nord-Trøndelag, men den har størst utbredelse på Østlandet.

Buroten har siden oldtiden blitt brukt som en medisinplante. I tradisjonell kinesisk medisin brukes en kinesisk art (Artemisia argyi) både tørket, alene eller i urteblandinger, eller som eterisk olje. Den mest utbredte bruken er i form av moxa, en varmebehandling der man bruker urten som røkelse. På grunn av den store røykproduksjonen er denne behandlingsformen i liten bruk i Norge.

Kryssallergi

Kryssallergi kan forekomme når en substans likner det som kroppen allerede reagerer allergisk på. Proteinene fra stoffet man kryssreagerer med er like nok det allergifremkallende stoffet til at kroppen ikke tar sjansen på at det ikke er farlig, og setter derfor i gang en immunreaksjon. Kryssallergi viser seg ofte i allergiske reaksjoner mot enkelte matvarer. For burotpollenallergikere gjelder dette selleri, forskjellige løktyper inkludert purreløk og hvitløk, samt urter. Dette gjelder også urtekrydder og urtemedisin. I tillegg kan burotpollenallergikere kryssreagere på paprika, solsikkefrø og honning. Kryssreaksjoner kan være sterkere i pollensesongen enn ellers i året, og det er individuelle forskjeller i hvilke matvarer man kryssreagerer på.

Symptomer

Symptomene ved burotallergi er de samme symptomene som ved allergi mot andre pollentyper. Plagene kan ligne en lett forkjølelse, med tett eller rennende nese og nysing, og man kan i tillegg oppleve rennende, kløende, hovne eller røde øyne samt kløe i hals, nese og munn. Noen opplever å bli irritable og kan få hodepine. Symptomer på kryssallergi kan være hovne lepper som kan klø eller stikke og kløe i hals i forbindelse med at man har spist den maten som kryssreagerer med pollenallergien. Det kan også forekomme kvalme og problemer med magen eller tarmsystemet.

Akupunktur for burotallergi

Akupunktur kan gi god lindring av symptomer ved burotallergi. Klinisk erfaring viser at noen blir kvitt symptomene for en sesong eller flere år. Andre kan får en bedring av symptomene og etter hvert bli symptomfrie. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer om lindring av tett eller rennende nese samt røde og kløende øyne.

Vår erfaring viser at det er en fordel å begynne akupunkturbehandlingen før pollenspredningen er i gang for å styrke kroppen og dermed redusere og kanskje forhindre symptomene. For å forebygge symptomer og få best resultat, anbefales det å begynne behandling to til tre måneder før forventet start av pollenspredning. Dersom du kommer i akuttfase så kan akupunkturbehandling ha god effekt på å lindre symptomer som tett nese og kløende øyne.

Akupunkturbehandlingene hos oss ved Atlasklinikken utføres av kvalifiserte akupunktører som har god erfaring med behandling av pollenallergi. Bihulebetennelser kan noen ganger oppstå ved pollenallergi fordi slimhinnene i bihulene kan bli tette og irriterte. Det samme gjelder astma som sees hos om lag 20% av luftveisallergikere. Dette er tilstander som kan behandles med akupunktur.

Råd og veiledning

Det første og viktigste rådet til alle pollenallergikere er å holde seg unna pollen. Da gjelder en del generelle råd som å bytte putevar ofte, bruke solbriller utendørs og å skylle håret før man legger seg. Ved burotpollenallergi kan man gjøre mye for å holde seg unna pollenet, blant annet er det lurt å luke burot fra hagen og der man har mulighet i nærområdet. Juni kan være en god periode for luking av burot, siden dette er lenge før blomstene har hatt tid til å utvikle seg. Pollenspredningen er størst på dager med tørt vær og vind. For å minske sine egne plager kan det være lurt å holde seg innendørs på disse dagene, eller i et område uten det pollenet man reagerer på.

Gresspollen (juni til august)

Thu, 20 May 2021 15:10:15 GMT

Allergi mot gresspollen kan være svært plagsomt. Det er mange områder med vekster innen gressfamilien som kan være kilder til allergiske reaksjoner i løpet av spredningssesongen. De om lag 160 forskjellige artene blomstrer til litt forskjellige tider, og dette gir en lang pollensesong fra juni til august. Dessverre er de fleste gressartene så like at gresspollenallergikere kan ha plager gjennom hele sesongen. Dette er på grunn av stor grad av kryssreagering, det vil si at kroppen oppfatter pollen fra forskjellige arter relativt likt.

Heldigvis er det flere faktorer som også minsker spredningen av gresspollen. De fleste artene er så nærme bakken at spredningen som oftest begrenser seg til maksimalt 100-200 meter. I tillegg er pollenkornene ofte større enn for eksempel bjørk, og det vil derfor kreve mer vind for å spre pollen fra gressarter enn andre pollinerende vekster. Det er studier som tyder på at hver gressart bare sprer pollen i en kort periode på mellom 15 og 20 minutter på samme tidspunkt på dagen. Denne perioden varierer fra art til art. Andre studier viser andre tidspunkt, noe som kan tyde på forskjeller mellom landsdeler.

De gressartene som blomstrer i juni er blant annet engrevehale og gulaks. Juli er som regel den perioden med mest spredning av gresspollen. Her blomstrer arter som timotei, hundegress og rødsvingel. Disse artene har høy produksjon av pollen sammenlignet med andre arter innen gressfamilien. Gressarter som blomstrer sent i sesongen er hestehavre og strandrug. Kornslag er også en del av gressfamilien, men heldigvis er det bare mais og rug som har stor nok pollenproduksjon til å være av betydning for gresspollenallergikere. Mais har så store pollenkorn at de sjelden bæres langt med vinden, men dette gjelder ikke rug, som blomstrer rundt sankt hans tider.

Kryssallergi

Kryssallergi kan forekomme når en substans likner det som kroppen allerede reagerer allergisk på. Proteinene fra stoffet man kryssreagerer med er like nok det allergifremkallende stoffet til at kroppen ikke tar sjansen på at det ikke er farlig, og setter derfor i gang en immunreaksjon. Kryssallergi er årsaken til at man kan reagere på mange typer gress, selv om det kanskje er for eksempel timotei man egentlig er allergisk mot. Kryssallergi kan også vise seg i allergiske reaksjoner mot enkelte matvarer. For gresspollenallergikere gjelder dette belgfrukter som erter, linser og bønner, i tillegg til kornsorter som havre, rug, bygg og hvete. Kryssreaksjoner kan være sterkere i pollensesongen enn ellers i året, og det er individuelle forskjeller i hvilke matvarer man kryssreagerer på.

Symptomer

Symptomene ved gresspollenallergi er de samme symptomene for allergi mot andre pollentyper. Plagene kan ligne en lett forkjølelse, med tett eller rennende nese og nysing, og man kan i tillegg oppleve rennende, kløende, hovne eller røde øyne samt kløe i hals, nese og munn. Noen opplever å bli irritable og kan få hodepine. Symptomer på kryssallergi kan være hovne lepper som kan klø eller stikke og kløe i hals i forbindelse med at man har spist den maten som kryssreagerer med pollenallergien. Det kan også forekomme kvalme og problemer med magen eller tarmsystemet.

Akupunktur for gresspollenallergi

Akupunktur kan gi god lindring av symptomer på gresspollenallergi, og allergi mot andre typer pollen. Erfaringsmessig ser vi at pasienter kan bli kvitt symptomene for en sesong, og noen opplever flere år uten symptomer etter akupunkturbehandling. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer om lindring av tett eller rennende nese samt røde og kløende øyne.

Vår erfaring ved Atlasklinikken viser at det er en fordel å begynne akupunkturbehandlingen før pollenspredningen er i gang for å styrke kroppen og dermed redusere og kanskje forhindre symptomene. For å forebygge symptomer og få best resultat, anbefales det å begynne behandling to til tre måneder før forventet start av pollenspredning. Dersom du kommer i akuttfase så kan akupunkturbehandling ha god effekt på å lindre symptomer som tett nese og kløende øyne.

Akupunkturbehandlingene hos oss utføres av kvalifiserte akupunktører som har god erfaring med behandling av pollenallergi. Bihulebetennelser kan noen ganger oppstå ved pollenallergi fordi slimhinnene i bihulene kan bli tette og irriterte. Det samme gjelder astma som sees hos om lag 20% av luftveisallergikere. Dette er tilstander som kan behandles med akupunktur.

Råd og veiledning

Det første og viktigste rådet til alle pollenallergikere er å holde seg unna pollen. Da gjelder en del forhåndsregler som å bytte putevar ofte, bruke solbriller utendørs og å skylle håret før man legger seg. Ved gresspollenallergi er det lettere å holde seg unna pollen enn ved andre typer pollenallergi på grunn av at gress er nærme bakken slik at det må mer vind til for å spre pollenet langt. I tillegg kan det være lurt å argumentere for at noen andre klipper plenen.

Bjørk (april til juni)

Thu, 20 May 2021 15:03:40 GMT

Bjørk er en av de vanligste tresortene i Norge. Den deles inn i tre arter: hengebjørk, vanlig bjørk og dvergbjørk, i tillegg til fjellbjørk som er en underart av vanlig bjørk. De forskjellige artene trives i forskjellig miljø, og derfor finnes bjørk over hele landet, og helt opp til tregrensen i fjellet. Pollenspredningen starter sammen med løvsprettet, vanligvis i overgangen mellom april og mai og varer ut mai måned i Sør-Norge. Lenger nord vil pollensesongen også komme, men opp til 4-5 uker senere. Bjørkepollen spres svært langt, det er til og med registrert bjørkepollenspredning fra Russland. Bjørken avgir svært store mengder pollen, og det er derfor ofte den pollenallergien som er mest plagsom for allergikerne. Blomstringen har vanligvis en 2-årssyklus, med et hvileår i mellom sterkere blomstringer. De siste 5 årene har dette ikke vært tilfelle, og det er i stedet registrert en kraftig økning av mengden pollen fra bjørk, og spesielt på Østlandet.

Bjørk er et av de treslagene som har vært mest brukt innen folkemedisinen i tidligere tider. Man benyttet alle delene av treet; ved, never, greiner, blader og sevje. Te av bladene ble brukt blant annet mot gikt og som et vanndrivende middel, og det tynne laget av neveren kunne bli brukt for å få sår til å stoppe å blø. Såkalte heksekoster eller marekvister ble hengt opp innendørs for å motvirke mareritt.

Kryssreaksjoner

Kryssallergi kan forekomme når en substans likner det som kroppen allerede reagerer allergisk på. Proteinene fra stoffet man kryssreagerer med er like nok det allergifremkallende stoffet til at kroppen ikke tar sjansen på at det ikke er farlig, og setter derfor i gang en immunreaksjon. Kryssallergi viser seg ofte i allergiske reaksjoner mot enkelte matvarer. Det er individuelle forskjeller i hvordan man kryssreagerer, om man gjør det i det hele tatt. De som reagerer på bjørkepollen, kan oppleve å kryssreagere med matvarer som hasselnøtt, paranøtt, peanøtt, valnøtt, kiwi og selleri. I tillegg kan man reagere på steinfrukter, som inkluderer blant annet kirsebær, morell, plomme, aprikos, mandel og mango. Man kan også reagere på eple, pære, gulrot og potet, men bare hvis man spiser det rått.

Symptomer

Symptomene ved bjørkepollenallergi er de samme symptomene som ved allergi mot andre pollentyper. Plagene kan ligne en lett forkjølelse, med tett eller rennende nese og nysing. I tillegg opplever noen rennende, kløende, hovne eller røde øyne samt kløe i hals, nese og munn. Noen kan bli irritable eller få hodepine. Symptomer på kryssallergi kan være hovne lepper som kan klø eller stikke, eller kløe i hals når man spiser en matvare som man kryssreagerer på. Det kan også forekomme kvalme og problemer med magen eller tarmsystemet.

Akupunktur mot bjørkepollenallergi

Akupunktur kan gi god lindring av symptomer på bjørkepollenallergi. Klinisk erfaring viser at noen kan bli symptomfrie for en sesong eller flere år. Andre kan få en bedring av symptomene og etter hvert bli symptomfrie. Mange som oppsøker hjelp hos oss på Atlasklinikken rapporterer at de får lindring av tett eller rennende nese, samt røde eller kløende øyne.

Vår erfaring viser at det er en fordel å begynne akupunkturbehandlingen før pollenspredningen er i gang for å styrke kroppen og dermed redusere og muligens forhindre symptomer. For å forebygge symptomer og få best resultat, anbefales det å begynne behandling to til tre måneder før forventet start av pollenspredningen. For Bjørk har pollensesong hovedsakelig i mai, og det kan derfor være lurt å begynne forebyggende behandling i begynnelsen av mars. Dersom du kommer i akuttfase så kan akupunkturbehandling ha god effekt på å lindre symptomer som tett nese og kløende øyne.

Råd og veiledning

Det første og viktigste rådet til alle pollenallergikere er å holde seg unna det pollenet man er allergisk mot. Da gjelder en del generelle råd som å bytte sengetøy ofte, og særlig putevar; bruke solbriller utendørs og å skylle gjennom håret før man legger seg. Ved bjørkepollenallergi er det dessverre vanskeligere å holde seg unna pollenet enn ved andre pollenallergier. Bjørk er en vanlig tresort, med stor utbredelse. Trærne kan også bli ganske høye, som gjør det lettere for vinden å spre pollenet langt. Pollenspredningen er størst på dager med tørt vær og vind. For å minske sine egne plager kan det være lurt å holde seg innendørs på disse dagene, eller i et område uten det pollenet man reagerer på.

Or og hassel (februar til mai)

Thu, 20 May 2021 14:53:47 GMT

Både or og hassel åpner pollensesongen sent på vinteren og fortsetter spredningen til tidlig på våren. Begge artene blomstrer mens snøen fortsatt ligger så dersom det er en mild vinter så kan allergikere merke reaksjoner så tidlig som i januar. Spredningen skjer på bar kvist og den er ofte lokal på grunn av de lave temperaturene. Høyere temperaturer gir større avstander i spredningen.

Hassel (Corylus Avallana) er busker som blir 3-5 meter høye. De finnes mest sør i Norge og avtar i omfang lengre nord i landet. Den tåler fint skygge men er avhengig av næringsrik jord. Den har rakler som or, men forskjellen er at her henger raklene mer separat fra hverandre og de skal bli til oljerike nøtter med mye næring. Pollenspredningen fra raklene varer omtrent fire uker. Spredningen av dette pollenet kan begynne selv om det er snødekt og dersom vi får en uke med 5-10 plussgrader så starter spredningen.

Det finnes to sorter or, herunder svartor (Alnus Glutinosa) og gråor (Alnus incana). Begge sortene kjennetegnes ved at de har kongleliknende skjell som henger fra buskene. Et annet kjennetegn er at de ikke vil skifte farge på høsten slik som hos andre løvblader, men bladene vil falle av når de fortsatt er grønne. Det varierer litt hvor i landet de forkjellige typene vokser blant annet fordi de krever ulik temperatur. Svartor blir som regel høyere trær der gråor kan sees som busker eller kratt på 3-4 meter. Gråor er mer hardfør og derfor også mer utbredt. Den liker seg best i fuktige områder og ikke for langt nord.

Kryssallergi

Or og hassel kryssreagerer med bjørk, det vil si at dersom du har bjørkeallergi så kan du få allergiske reaksjoner av denne type pollen også. I tillegg så kan man ha kryssallergi med forskjellig mat, som for eksempel rå grønnsaker, steinfrukt og diverse nøtter. Fordi or og hassel kryssreagerer med bjørk så vil de allergiske reaksjonene her være like.

Symptomer

Symptomene ved or- og hassel allergi er de samme symptomene for allergi mot andre pollentyper. Plagene kan ligne en lett forkjølelse, med tett eller rennende nese og nysing, og man kan i tillegg oppleve rennende, kløende, hovne eller røde øyne samt kløe i hals, nese og munn. Noen opplever å bli irritable og kan få hodepine. Symptomer på kryssallergi kan være hovne lepper som kan klø eller stikke og kløe i hals i forbindelse med at man har spist den maten som kryssreagerer med pollenallergien. Det kan også forekomme kvalme og problemer med magen eller tarmsystemet.

Akupunktur mot or- og hassel allergi

Akupunktur kan gi god lindring av symptomer på Or- og hassel allergi, og allergi mot andre typer pollen. Erfaringsmessig ser vi at pasienter kan bli kvitt symptomene for en sesong, og noen opplever flere år uten symptomer etter akupunkturbehandling. Mange som oppsøker hjelp hos oss rapporterer om lindring av tett eller rennende nese samt røde og kløende øyne.

Råd og veiledning

Kiropraktor som primærkontakt

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 12:04:32 GMT

En kiropraktor har gjennom sin 6-årige utdannelse (5 år på universitet og 1 års turnustjeneste) tilegnet seg teoretiske og praktiske viten for å ta stilling til hvorvidt pasienten er egnet til behandling hos kiropraktor. Som autorisert helsepersonell er man bundet av kravet til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. En kiropraktor har et selvstendig ansvar for undersøkelse, diagnose og behandling på lik linje med leger, tannleger eller psykologer.

Autorisasjon

For å kunne kvalifisere for norsk autorisasjon (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK) som kiropraktor må man etter fullført utdannelse gjennomføre et år turnustjeneste i Norge under veiledning av en autorisert kiropraktor. Sykemeldings-, rekvisisjon- og henvisningsrett for kiropraktorer er betinget av at de har gjennomført kurs i trygdefaglige emner i regi av Universitet i Oslo. Kiropraktorer i Norge er i en særstilling hva angår plikter og rettigheter som helsepersonell. Kiropraktorer er i Norge en del av det offentlige helsevesen, med rett til henvisning til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten, samt rettigheter som sykmelder. Det er derfor en forutsetning at man har en god forståelse av oppbyggingen av det norske helsevesenet og utfordringer og plikter knyttet til ens egen rolle som primærkontakt.

Kiropraktoren som primærkontakt i helsevesenet

I tilfeller hvor det oppstår tvil omkring diagnosen eller kiropraktoren mistenker underliggende sykdom relatert til plagen pasienten presenterer med, så vil kiropraktoren enten, a) henvise direkte til tertiær helsetjeneste (legevakt/sykehus), b) henvise sekundær helsetjeneste (spesialisthelsetjenesten), c) henvise til fastlegen, eller d) henvise til videre undersøkelser (hovedsakelig røntgen, MR, CT og/eller ultralyd). I andre tilfeller der man anser det som hensiktsmessig for å ivareta pasienten best, så vil kiropraktoren henvise til andre manuelle profesjoner (for eksempel fysioterapeut). I de tilfellene der det er medisinsk nødvendig, så vil kiropraktoren sykmelde pasienten for å tillate bedre behandlingsresultat. En kiropraktor som primærkontakt har derfor anledning til å rekvirere mer avanserte undersøkelser som CT og MR ved røntgeninstitutter og sykehus samt til fysioterapeut. Dette dekkes av Folketrygden på samme måte som ved henvisning fra lege. I tillegg kan de sykemelde inntil 12 uker.

Kiropraktikk er en behandlingsmetode som går ut på å undersøke, diagnostisere, behandle og forebygge feilfunksjoner og sykdom i muskler, nerver, skjelett og ledd. Målet med den kiropraktiske behandlingen er å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem.

Kiropraktisk autorisasjon

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 11:32:52 GMT

I 1989 ble kiropraktorene en av landets autoriserte helsepersonellgrupper. Som autorisert helsepersonell er man bundet av kravet til faglig forsvarlighet, slik det er beskrevet i helsepersonelloven. Personer uten autorisasjon som kiropraktor har ikke adgang til å bruke samme tittel, eller tittel som ligner eller kan gi inntrykk av at vedkommende har autorisasjon.

Kvalitetssikring av autorisasjon

Autorisasjon gis til søkere som har bestått utdanning som kiropraktor ved utdanningsinstitusjon sertifisert av ECCE (European Council on Chiropractic Education) eller CCEI (The Councils on Chiropractic Education International), og som har fullført obligatoriske 1-årig turnustjeneste etter endt studeforløp. ECCE er et selvstendig akkrediteringsorgan for europeiske utdanningsinstitusjoner som tilbyr kiropraktorutdanning. ECCE sikrer at utdanningen som tilbys ved institusjonene er av høy kvalitet og i henhold til angitte akademiske standarder for helsefagutdanninger. Helsedirektoratet har satt som krav at det kun er personer utdannet innen EU/EØS fra ECCE-akkrediterte skoler som kvalifiserer til lisens og autorisasjon som kiropraktor i Norge.

Medlemskap i Norske Kiropraktorforening (NKF)

Det er en forutsetning for fullt medlemskap i Norsk Kiropraktorforening at vedkommende har utdannelse fra en ECCE godkjent skole, fullført 1-årig turnustjeneste og at vedkommende er autorisert i Norge. For å kunne kvalifisere for norsk autorisasjon (Statens autorisasjonskontor for helsepersonell, SAK) som kiropraktor må man etter fullført utdannelse gjennomføre et år turnustjeneste i Norge under veiledning av en autorisert kiropraktor. Sykemeldings-, rekvisisjon- og henvisningsrett for kiropraktorer er betinget av at de har gjennomført kurs i trygdefaglige emner i regi av Universitet i Oslo.

Kiropraktorer i primærhelsetjenesten

Kiropraktorer i Norge er i en særstilling hva angår plikter og rettigheter som helsepersonell. Kiropraktorer er i Norge en del av det offentlige helsevesen, med rett til henvisning til bildediagnostikk og spesialisthelsetjenesten, samt rettigheter som sykmelder. Det er derfor en forutsetning at man har en god forståelse av oppbyggingen av det norske helsevesenet og utfordringer og plikter knyttet til ens egen rolle som primærkontakt.

Utdannelsen til en kiropraktor

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 20 May 2021 11:04:16 GMT

Kiropraktorutdanning tilbys per i dag ikke i Norge. For å utdanne seg til å bli kiropraktor tar de fleste den femårige masterutdanningen i Danmark, USA, Storbritannia eller Australia, men noen drar også til New Zealand for å ta utdannelsen. Turnustjenesten på ett år kommer i tillegg, og er nødvendig for å få autorisasjon som kiropraktor i Norge. Turnustjenesten er også viktig for å kunne bli medlem av Norsk Kiropraktorforening (NKF). Ved utvalgte studiesteder er det mulig å ta medisin grunnfag som en forberedelse til studier i utlandet, ifølge utdanning.no.

Foruten om leger er kiropraktorer som primærkontakt den eneste ikke-medikamentelle behandlingsgruppen med 6-årig universitetsutdannelse. Arthur E. Lund var den første kiropraktoren i Norge og startet sin kliniske praksis i 1922. Han var også den første formannen for Norsk Kiropraktorforening (NKF) da denne ble stiftet i 1935. Per 2020 har Norsk Kiropraktorforening (NKF) 700 praktiserende medlemmer. Disse utfører årlig over 1 600 000 undersøkelser og behandlinger. Nyere studie har vist at så mange som 1 av 3 som oppsøker behandling, går til kiropraktor.

Hvor utdanner en kiropraktor seg?

For å utdanne deg til kiropraktor må du ta utdannelsen i utlandet og de fleste norske kiropraktorer har sin utdannelse fra Danmark, England, USA eller Australia. Utdannelsen til en kiropraktor bygger på en internasjonal standard, formulert av Councils on Chiropractic Education (CCE) og i Europa ivaretatt av European Council on Chiropractic Education (ECCE). Full liste over godkjente utdannelsessteder finnes på norsk kiropraktorforening eller lånekassens sine sider.

Kiropraktorer i Norge er autorisert helsepersonell og autorisasjon gis til søkere som har bestått utdanning som kiropraktor ved utdanningsinstitusjon sertifisert av ECCE eller CCEI (The Councils on Chiropractic Education International), og som har fullført obligatoriske 1-årig turnustjeneste. ECCE er et selvstendig akkrediteringsorgan for europeiske utdanningsinstitusjoner som tilbyr kiropraktorutdanning. ECCE sikrer at utdanningen som tilbys ved institusjonene er av høy kvalitet og i henhold til angitte akademiske standarder for helsefagutdanninger. Helsedirektoratet har satt som krav at det kun er personer utdannet innen EU/EØS fra ECCE-akkrediterte skoler som kvalifiserer til lisens og autorisasjon som kiropraktor i Norge.

Norsk kiropraktorutdannelse

Norsk Kiropraktorforening (NKF) har kjempet i over 20 år for å få en kiropraktorutdanning i Norge. Myndighetene har for lenge siden erkjent nytten av kiropraktikk og gitt faggruppen autorisasjon som helsepersonell, men fortsatt er situasjonen slik at kiropraktorene er landets eneste offentlige godkjente helseprofesjon som ikke har et nasjonalt utdanningstilbud. Dette er årsaken til at du må studere i utlandet for å bli kiropraktor slik som nevnt ovenfor.

Universitetet i Bergen, Universitetet i Oslo (UiO) og Universitetet i Stavanger (UiS) har alle vist interesse og laget utdanningsmodeller for den nasjonale kiropraktorutdannelsen. UiB sendte inn sitt tredje forslag høsten 2019, men som alle andre forslag siden 2004 har det ikke blitt satt av penger i statsbudsjettet til å gå i gang med etableringen.

Når den norske kiropraktorutdannelsen bli opprettet vil dette utvilsom før til bedre tilgang til norske og internasjonale forskningsmiljø som kan ytterligere generere mer forskning av høy kvalitet på kiropraktikk og nerve-, muskel- og skjelettlidelser.

Hva er Atlasprofilax?

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Sun, 02 May 2021 12:45:18 GMT

Atlasprofilax er en form for behandling som går ut på å rette opp feilrotasjoner av Atlas. Atlas er betegnelsen på øvre nakkevirvel mens profilax betyr forebyggende. Behandlingen antar at muskelspenninger rundt Atlas segmentet vil føre til rotasjoner, og på denne måten skape press på nerver og ryggmargen. Atlasprofilax tar utgangspunkt i at lett massasje av den korte dype nakkemuskulaturen vil gjenopprette Atlas sin optimale posisjon. I følge utviklerne behøves det kun én behandling for å oppnå et slikt resultat. Atlasprofilax mener videre at ved en behandling av atlas kan man skape full funksjon av kroppen og nervesystemet som helhet. Betegnelsen Atlasprofilax (forebyggende behandling av atlas), og en enkelt behandling, står derfor i kontrast til en slik beskrivende teknikk.

Det markedsføres innad i Atlasprofilax at det bare er personer som har gjennomgått nødvendig trening som kan bedrive denne form for behandling. Treningen innebærer et 15 dagers seminar, som er inndelt i en praktisk og en teoretisk del. Dette seminaret kan bli gjennomført av leger, fysioterapeuter, kiropraktorer, samt personer som jobber i helseyrker som ikke er autoriserte. Det er derfor ingen krav til utdanning for personen som utfører denne form for behandling. Med manglende offentlig autorisasjon følger selvfølgelig et redusert ansvar ved uheldige skader.

Slik jobber en kiropraktor

Kiropraktikk er en behandlingsform som ser på hele kroppen som en helhet. Kiropraktorer har en mastergrad fra Universitet, hvor man får en grundig teoretisk og praktisk medisinsk utdanning i kroppens funksjon og biomekanikk. En kiropraktor er offentlig autorisert helsepersonell og primærkontakt i det norske helsevesen. En kiropraktor vil gjennom denne kunnskapen ha nødvendige forutsetninger for å kunne sette diagnose, samt behandle eventuelle funn gjennom den metoden som vitenskapelig forskning og klinisk erfaring har bevist å være den beste måten å behandle det aktuelle problemet på. Gjennom behandlingen hos en kiropraktor vil først hovedproblemet kartlegges, og deretter behandles. Behandlingen består som regel av manuelle, spesifikke ledd-korreksjoner, bløtvevsbehandling og øvelser. Videre vil man ønske å stabilisere området for å unngå tilbakefall. Pasienten oppfordres også til å iverksette anbefalte tiltak i hverdagen, da med samme formål om å oppnå raske resultater samt redusere risiko for tilbakefall.

Slik behandler Atlasklinikken nakkelidelser

Nakkelidelser er et av hovedproblemene en kiropraktor ser og det kan være flere grunner til at disse problemene oppstår. Faktisk er nakkeplager rangert som den fjerde mest vanlige plagen i verden, etter ryggsmerter på førsteplass og angst og depresjon på henholdsvis andre og tredje plass. Det er viktig for pasienten så vel som behandler at riktig diagnose blir satt for å oppnå best resultat.

Man kan både ha akutte nakkesmerter og langvarige nakkesmerter. Akutte nakkesmerter kan komme fra irritasjon av ledd-strukturer, skiveproblematikk, muskler eller sener i nakken. Disse akutte problemene virker oftest å komme av belastning over en lengre periode, som til slutt kan føre til en akutt reaksjon i form av smerte. Det er derfor viktig å se på hele nakken, brystryggen og korsryggen som en helhet når man behandler nakkeplager og ikke bare se på problemet som en isolert virvel. Nettopp sammenhengen mellom de nevnte seksjoner i hele ryggsøylen er nå vitenskapelig dokumenter som relevant, da man ikke kan eller skal se områder isolert. Nedsatt bevegelse av nedre nakke og brystrygg vil for eksempel ofte føre til lokale irritasjoner samt økt belastning på øvre del av nakken, og da spesielt Atlas segmentet. Atlas virvelen vil derfor ofte være en kompensasjon hvor irritasjonen i området naturlig vil forsvinne som en konsekvens av at behandling i nedre nakke blir utført.

På Atlasklinikken følger vi vitenskapelig dokumenterte behandlinger, og følger nasjonale og internasjonale retningslinjer når det foreligger. Vår filosofi følger nyere forsking og vanlig klinisk praksis der kroppen sees og behandles i sin helhet, og ikke at det å kun behandle et segment kan fikse en rekke plager. Det bør alltid gjennomføres en grundig og sammenhengende undersøkelse med klare primære funn mot atlasvirvelen for at vi skal velge å behandle dette området. Slik er det for øvrig også med andre områder i kroppen.

Behandlingen har som formål å identifisere sted og årsak til smerten, for deretter å behandle området skånsomt og effektivt. Målsetningen vil ofte være å gjenopprette normal funksjon i bevegelsesapparat og nervesystem for å redusere smerte og fremme generell helse. Behandlingen vil videre bli individuelt tilpasset hver enkelt og består ofte av spesifikke ledd-korreksjoner, bløtvevsbehandling og øvelser. Individuelle råd med veiledning følger som regel alltid med for å oppnå raskere resultat samt unngå tilbakefall.

Bli en bedre og smertefri syklist!

aleks@atlasklinikken.no (Aleksander Chaibi) — Fri, 02 Apr 2021 11:18:25 GMT

Vi kan hjelpe deg som syklist

Sykling er i vinden som aldri før og i disse dager er det mange som tar fram sine sykler igjen etter en lang vinter. Sykling har blitt utrolig populært de siste årene. Birkebeinerrittet er fulltegnet i løpet av sekunder, og økende fokus i media kombinert med gode prestasjoner av norske utøvere i VM og Tour de France har bidratt til økt interesse.

I motsetning til løping er sykling skånsomt for kroppen, vi kommer relativt langt i løpet av kort tid og helsegevinsten er stor. Det er generelt sett lite skader i forbindelse med sykling, men et par ting skal vi være klar over. En studie gjort på profesjonelle syklister viste at smerter i korsrygg, knær, skulder og håndledd er dominerende blant denne typen idrettsutøvere.

Hvordan stiller du inn sykkelen?

Hvordan vi sitter på sykkelen er viktig spesielt for å unngå skader. Mange sitter med setet for høyt som kan gi både akutte og kroniske plager i korsryggen. Sitt på sykkelen og sett hælen på pedalen, da skal kneet være rettet ut ved pedalarmens laveste posisjon. En annen måte som er mer nøyaktig er Greg Lemond metoden: Her tar man helt enkelt skrittlengden og ganger denne med 0,883. Eks: 90 cm skritthøyde gir da setehøyde på 79,47 cm, som måles ut fra senter på krankhuset til toppen av setet. Skritthøyden måles helt enkelt ved å stå opp etter en vegg med 20 cm mellom bena, benytt boka som ”sete” og mål fra toppen av boka og ned til bakken.

Hvordan du bør sitte på sykkelen?

Ryggen vår er bygd opp av 24 virvler med mellomvirvelskiver som gjør at vi kan være bevege ryggen i forskjellige plan. Vanlig skademekanisme av disse mellomvirvelskivene er fremover bøyning og rotasjon, en bevegelse som ofte blir brukt ved snømåking, skifte av bildekk, hagearbeid etc. Dette er den mest vanlige skademekanismen i forbindelse med prolapser.

Når vi sitter på sykkelen er det viktig å sitte rolig med overkroppen og unngå å vippe med bekkenet. Hvis setet er for høyt, må vi vippe på bekkenet slik at vi kommer helt ned med foten på pedalen. Da vi allerede sitter framoverbøyd vil dette skape en liten rotasjon i korsryggen som kan føre til smerter. Det er også viktig at ryggen har normal bevegelighet slik at vi kan sitte så avslappet som mulig når vi sykler slik at vi ikke utvikler belastningskader.

Hvordan kan vi på Atlasklinikken hjelpe deg som syklist?

Det er stort sett to typer sykler som blir solgt her i landet, terrengsykkel eller landeveisykkel. En landeveisykkel krever større bevegelighet i bekken og hele ryggsøylen da vi sitter mer framover lent på en landeveisykkel. Dette kan en kiropraktor hjelpe deg med slik at du blir sittende mer komfortabelt og da reduserer sannsynligheten for belastningskader.

Sykling er en relativt monoton bevegelse som betyr at bevegelsesmønsteret er likt og blir gjentatt flere tusen ganger i løpet av en sykkeltur. Våre terapeuter undersøker hele bevegelsesapparatet og sørger for at det er normale bevegelser i gjeldene ledd slik at du får en bedre sykkelopplevelse. Våre massører kan hjelpe ømme og såre muskler som ofte oppstår i sete, lår og legger men også skulder og nakke. Idrettsmassasje bidrar til økt sirkulasjon som gjør at vi restituerer oss raskere.

Vi anbefaler at du tar med sykkelen din til en butikk som driver med sykkel og lar de hjelpe deg med tilpasning av sittestilling. Like viktig er det å få sjekket bekken og korsrygg hos en av våre kiropraktorer slik at ryggen fungerer så optimalt som mulig og med dette reduserer risikoen for belastningsplager.

Alle de profesjonelle sykkel-lagene har som regel kiropraktor med seg på ritt og treningssamlinger. Lance Armstrong, vinner av Tour de France hele 7 ganger beskriver sitt team slik: "The team wasn’t just riders. It was mechanics, masseurs, chefs, soigneurs & doctors. But the most important man on the team may have been the chiropractor".

Vennligst ta kontakt med en av våre klinikker for mer informasjon.

God tur!

Viktig kronikk om manuell behandling og bivirkninger

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 23 Mar 2021 12:34:11 GMT

Atlasklinikken fortsetter å spre det glade budskap gjennom kunnskapsformidling. Vår kiropraktor og fagansvarlig, Aleksander Chaibi , har denne gangen publisert en kronikk på Forskersonen . Kronikken fokuserer på bivirkninger forbundet med manuell behandling. Leger er skeptiske, til tross for at forskning viser at manuell ryggbehandling er trygt. Årsaken til skepsisen kommer trolig av for lite informasjon, og med tanke på at en tredjedel av konsultasjonene hos fastleger er relatert til muskel- og skjelettplager er det viktig at dette belyses.

Les kronikken i sin helhet her!

Medisinoverforbrukshodepine

Wed, 10 Mar 2021 17:04:24 GMT

Når medisiner gir hodepine

I 1991 ble akutte migrenemedisiner, triptaner, introdusert på markeder med en overbevisende effekt. Dette har redusert både hodebryet til fastleger og hodepinen til pasienter [1]. Triptaner er nå ansett som førstelinjebehandling for pasienter med migrene der pasienter ikke responderer på paracetamol/NSAIDs, mens paracetamol/NSAIDs ofte benyttes for tensjonshodepine (TTH). Likevel er en vesentlig årsak til dundrende hodeverk, og da flere ganger i uken, hyppig og feil bruk av smertestillende, både reseptfrie og reseptbelagte. Så hva skjer når informasjon om korrekt bruk er fraværende, hodepinen forverrer seg og medisinbruken går ut av kontroll på grunn av hyppig hodepine? Man får følgelig en tilleggshodepine kalt medikamentoverforbrukshodepine (MOH).

Det Internasjonale Hodepine Selskap (IHS) definerer MOH som regelmessig inntak av en eller flere triptaner i ≥10 dager, eller ≥15 dager for paracetamol/NSAIDs per måned over 3 måneder [2]. I tillegg benytter en rekke pasienter kombinasjonspreparater ukritisk, hvorpå grensen er 10 dager. Bare pasienter med en pre-eksisterende primærhodepine som i tillegg bruker for mye medisiner over tid, kan utvikle denne tilleggshodepinen. Den nye hodepinen, MOH, ligger da ofte som et lag oppå en eksisterende primærhodepine og skaper store problemer for effekten av all medikamentell- og ikke-medikamentell behandling. Man blir med andre ord, terapiresistent.

Forekomsten av MOH er 1-2% i den generelle befolkningen [3,4], og omtrent halvparten av alle som lider av kronisk hodepine, har MOH. Den internasjonale hodepineklassifikasjonen (ICHD-III) definerer kronisk TTH hodepine i minimum ≥15 dager per måned i >3 måneder, og for kronisk migrene ≥15 dager med hodepine i >3 måneder med migrenekarakter i ≥8 av disse dager [2]. Likevel benytter bare 5-10% av disse pasientene forebyggende medisin, selv om denne behandlingen har som hensikt å redusere bruken av akutte reseptfrie og reseptbelagte smertestillende medisiner.

Hvorfor får ikke pasienter adekvat informasjon om bruk av hodepinemedisiner fra sin primærkontakt, og hvilke praktisk betydninger har MOH for manuelle behandlingsformer?

TTH og migrene er svært vanlig blant befolkningen, og mange har god nytte av sine faste medisiner [5], mens andre har god nytte av manuelle behandlingsformer [6-8]. Pasienter med MOH derimot, utvikler en form for terapiresistens hvor ingen behandling fungerer. Dette skaper naturligvis frustrasjon hos pasienten, fastlegen og den manuelle behandler. For målsetningen for pasienten er jo også lik hos alle de nevnte behandlere. Samtidig kan en manuell behandler videre være så god han/hun bare vil og benytte de mest avanserte teknikker og metoder uten at pasienten responderer nevneverdig, grunnet skylaget av MOH som hindrer effekt.

De fleste av oss er ikke bevisst på at det kan være farlig å bruke mye hodepinemedisin. Derfor er informasjon til pasienten av vesentlig betydning. En forutsetning er da å sette av nok tid med pasienten til å kartlegge hodepinen samt deres tilknyttende medikamenter. Det skader heller ikke å sette seg inn i ICHD-III diagnosekriterier for å være best rustet til å håndtere diagnosen til pasienten; det er faktisk en forutsetning for å kunne gi riktig råd og veiledning [2].

En nylig undersøkelse utført på Akershus Universitetssykehus så på effekten av strukturert informasjon om MOH gitt av fastleger. En slik kortfattet, men strukturert informasjon var nøkkelen til at mer enn halvparten av personer med MOH klarte å slutte med overforbruket [4].

Pasienter blir altså 50% bedre av kort og presis informasjon, svært så enkelt tenker du kanskje?

Slik informasjon må selvfølgelig også inkludere mulige bivirkninger som følger med ved å slutte med medisiner. Faktisk er bivirkningssymptomene lik som ved å slutte med andre vanedannende preparater. De fleste pasienter opplever abstinenssymptomer som varer 2-10 dager etter avrusning. De vanligste symptomet inkluderer i førsteomgang en forverring av hodepine, ledsaget av ulike grader av kvalme, oppkast, hypotensjon, takykardi, søvnforstyrrelser, rastløshet, angst og nervøsitet. Om man slutter brått, eller gradvis trapper ned med hodepinemedisiner virker ikke å påvirke den positiv langvarige effekten.

MOH er heldigvis ikke kronisk i form av at man må leve med den resten av livet, men en diagnose man faktisk kan bli kvitt. Behovet for at klinikere i førstelinjetjenesten kjenner til hvordan man skal håndtere slike diagnoser er vesentlig for å forsikre og trygge bekymrede pasienter. For manuelle behandlere spesielt, er det vesentlig at tett dialog med pasientens fastlege blir initiert slik at pasienten føler primærkontaktene sine tar saken på alvor, dette gir trygghet. Et slikt samarbeid vil videre kunne styrke det profesjonelle samarbeidet mellom profesjoner som er sårt trengt i helsevesenet. Det vil derfor i de aller fleste tilfeller være nytteløst å komme med lovnader om resultater basert alene på manuell behandling når man vet at pasientgruppen trolig er terapiresistent. Først etter at diagnosen er fjernet, kan manuell behandling begynnes med håp om videre reduksjon av hodepinedager. Nettopp dette bør fremkomme i epikrisen til fastlegen når manuell behandler initierer kontakt.

Nedenfor er de vanligste stegene man må gjennom for å oppleve effekt

Informasjon: Man er avhengig av å få pasientens forståelse og aksept av årsaken til deres tilstand. Det er ingen enkel oppgave å slutte med medisiner som gav MOH, og samtidig tåle den hodepinen som kan følge av avvenning. Den viktigste delen av behandlingen er derfor god informasjon.
Råd: Man bør i samråd med fastlege råde pasienten til å slutte å ta alt av akutte hodepinemedisiner. Dette bør stoppes i minst 2 måneder. Effekt kan dog merkes etter 2-8 uker. Det er heller ingen ting i veien for å ta medisiner i etterkant av avvenningen, men da i henhold til ICHD-III sine anbefalinger om dosering.
Oppfølging: Pasienter vil sannsynligvis oppleve abstinenssymptomer, spesielt med en innledende forverring av hodepinen. Tett oppfølging med råd og veiledning vil da være av vesentlig betydning for at pasienten skal komme seg gjennom denne tøffe perioden, og samtidig unngå tilbakefall.
Forebyggende behandling: Forebyggende medikamentell behandling er å anbefale da dette kan bidra til at avvenningsperioden blir lettere. Forskning er noe uklar på om dette bør initieres med en gang eller etter avvenningsperioden. Nevrologer på Akershus Universitetssykehus mener dog at avvenning bør være gjennomført før forebyggende medikamentell behandling initieres. Fastlegen vil så kunne bistå med riktig forebyggende behandling for den enkelte.
Videre oppfølging: Pasienter bør følges opp regelmessig i primærhelsetjenesten for mental støtte og for å hindre tilbakefall av MOH. Der hvor pasienter ikke oppnår ønsket effekt, vil det være nødvendig å vurdere henvisning til den sekundære eller tertiære helsetjenesten for videre behandling. Når avvenning er gjennomført med ønsket effekt, kan manuell behandling forsøkes for mulig videre forebyggende effekt. Pasienter som har psykisk komorbiditet kan ha nytte av henvisning til en psykiater eller psykolog. Dette vil igjen fastlegen kunne bistå med hvis manuell behandlers epikrise inneholder presis informasjon.

Referanser:

1. Humphrey PP. The discovery of a new drug class for the acute treatment of migraine. Headache. 2007;47 Suppl 1:S10-9.

2. Headache Classification Subcommittee of the International Headache Society. The International Classification of Headache Disorders, 3rd edition (beta version). Cephalalgia 2013;33:629–808.

3. Grande RB, Aaseth K, Gulbrandsen P, et al. Prevalence of primary chronic headache in a population-based sample of 30- to 44-year-old persons. The Akershus study of chronic headache. Neuroepidemiology 2008;30:76–83.

4. Kristoffersen ES, Straand J, Vetvik KG, Benth JŠ, Russell MB, Lundqvist C. Brief intervention for medication-overuse headache in primary care. The BIMOH study: a double-blind pragmatic cluster randomised parallel controlled trial. J Neurol Neurosurg Psychiatry. 2015 May;86(5):505-12.

5. Jackson JL, Cogbill E, Santana-Davila R, Eldredge C, Collier W, Gradall A, Sehgal N, Kuester J. A Comparative Effectiveness Meta-Analysis of Drugs for the Prophylaxis of Migraine Headache. PLoS One. 2015 Jul 14;10(7):e0130733

6. Chaibi A, Tuchin PJ, Russell MB. Manual therapies for migraine: a systematic review.J Headache Pain. 2011 Apr;12(2):127-33

7. Chaibi A, Russell MB. Manual therapies for cervicogenic headache: a systematic review. J 8.Headache Pain. 2012 Jul;13(5):351-9

8. Chaibi A, Russell MB. Manual therapies for primary chronic headaches: a systematic review of randomized controlled trials. J Headache Pain. 2014 Oct 2;15:67

Daniel ble kåret til «Årets kiropraktor»

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 15 Feb 2021 12:30:19 GMT

Daniel ble kåret til «Årets kiropraktor» – som den yngste noensinne

Vår kiropraktor Daniel Vestøl (31) fikk tildelt nok en prestisjefull pris, da han ble kåret til «Årets kiropraktor 2020» av Norsk Kiropraktorforening . Han ble også historisk da han fikk utmerkelsen, det har nemlig aldri vært en så ung prisvinner før. Daniel mottok prisen for sitt engasjement i, og for, kiropraktorfaget. Han tar, og har tatt, flere videreutdanninger, innenfor idrettskiropraktikk, idrettsmedisin og har totalt rundt 1000 videreutdanningstimer innenfor kiropraktikk.

Han har jobbet som kiropraktor på både NM og VM, og er aktiv i styreverv i Kiropraktorenes idrett- og rehabiliteringsorganisasjon. Daniel sitter også som leder for etter- og videreutdanningsutvalget i norsk kiropraktorforening, og er dermed sentral i videreutdanningen av Norges kiropraktorer.

Håndplukket av verdenseliten

Da Daniel var nyutdannet, ble han håndplukket til å jobbe for den australske Gonstead-kiropraktoren David Lourie, som har utallige VM og World Games bak seg. Da han vendte snuten hjemover til Norge, ble han ansatt av Atle Torstensen, som omtales som en av verdens dyktigste kiropraktorer. Torstensen har blant annet jobbet som kiropraktor for den legendariske fotballklubben AC-Milan og holder foredrag rundt om i hele Europa. Daniel ble også headhuntet av sin nåværende sjef, Aleksander Chaibi, som er ledende på klinisk kiropraktorforskning i Norge.

Fra NATO til behandlerbenken

At Daniel skulle nå så langt så fort, er kanskje ingen overraskelse. Han beskriver seg selv som en kiropraktor-nerd, og har alltid vært uvanlig interessert i kroppen. Eksempelvis lærte han seg tarmsystemet på latin som 9-åring og hele muskelsystemet på videregående.

Da Daniel skulle i militæret, valgte han sanitetsbefalsutdanningen. Allerede som 19-åring ble han del av medisinsk team på NATO-øvelser i Norge og Danmark. Han lå ikke på latsiden den gang heller, og tok medisinsk grunnfag som fulltidsstudiet ved siden av å jobbe en 100 prosents stilling i militæret. De siste seks måneder før han skulle starte studietiden i Australia, studerte han parallelt biologi, kjemi og universitetsstudier som tilsvarte 70 studiepoeng.

Ved siden av kiropraktorstudiet, ferdigstilte Daniel også en bachelor i ernæring, var leder for studentorganisasjonen for kiropraktikk og idrettsvitenskap, jobbet 15 timer på en deltidsjobb og var med å starte Australian Student Science Association (ASSA). Denne nye studentforeningen inkluderte på det meste over 20.000 medlemmer innenfor tverrfaglige utdannelser rundt om i Australia.

Den enorme arbeidskapasiteten gjorde at han stakk av med den høytstående prisen «Student Choice Award» tildelt av Western Australia Chiropractic Association.

Gikk til direktoratet da krisen kom

Da koronapandemien for alvor traff Norge, bestemte Daniel seg for å bidra i dugnaden. Han søkte på en generell stilling i helsevesenet, som «korona-hjelp». Det gikk ikke lang tid før Daniel hadde fått ansatt en gruppe bestående av åtte kiropraktorer ved Storgata legevakt i Oslo. De jobbet primært som såkalt «pre-triage», som betyr at du er den første kontaktpersonen pasienten møter på legevakten.

Rett etter å ha startet arbeid med legevakten, gikk han politisk til verks – faktisk helt opp til Helsedirektoratet. Han, med ledelsen ved legevakten i ryggen, ønsket begge at kiropraktorene skulle få behandle de ansatte ved legevakten, som naturlig nok også hadde muskel- og skjelettplager etter den iherdige jobbingen. Forespørselen ble vedtatt i direktoratet og gruppen ble historiske, da det var første gang noen har vært ansatt som kiropraktorer ved en legevakt i Norge.

Fra rullestol til velfungerende

I klinikken behandler Daniel alt fra toppidrettsutøvere til kontorplager. Studenter til pensjonister. Han er spesielt interessert i vanskelige problemstillinger, og gjerne caser som andre har gitt opp.

– Å hjelpe noen med vanskelige problemstillinger er utrolig givende. Kroppen er jo helt vill! Med de riktige forutsetningene så klarer og tåler den bortimot alt, og kan ofte hente seg inn fra skikkelig store skader! Jeg har sett folk reise seg fra rullestol og kjempe seg tilbake fra skikkelig omfattende plager, sier han og fortsetter:

– Det er jo ikke meg som har gjort dette, men pasienten gjennom hard jobbing. Senest i dag hadde jeg en pasient som fortalte meg at han for første gang på over 25 år ikke lenger lever i smerter. Dette etter at smertene har satt ham ut av spill i mange av disse 25 årene.

– Jeg kjenner meg veldig heldig som får lov til å få være med på mange slike reiser, og det gir meg veldig mye. Ofte gjør problemstillingen det slik at jeg ønsker å jobbe tverrfaglig, i et team med fysioterapeuter, leger, osteopater og andre behandlere for å komme raskest og best til mål. De forskjellige behandlertypene har ofte spisskompetanse på litt forskjellige deler av behandlingsforløpet. Det gjør at teamwork er utrolig effektivt og givende. Min viktigste jobb er å forstå hva det er i kroppen som ikke gjør jobben sin og hvorfor. Derifra kan man se om det er noe som kan gjøres, hvordan det burde gjøres og hvilke fagfelt som eventuelt burde involveres.

Daniel sier videre at det er viktig å jobbe systematisk, og regne ut hva som er den mest og minst sannsynlige årsaken til plagene. Så gjør man tiltak, behandlinger, tester og jobber gjennom listen med alternativer, samt måler fremgang med så objektive tester og målsetninger som mulig.

– Hvis ikke vi bruker konkrete, objektive tester for å måle fremgang til pasienten, så bommer vi fort på målet. Smertenivå er viktig, men vi må teste stryke, bevegelse, koordinasjon, stabilitet osv. Hvis pasienten ikke klarer å bøye seg fremover lengre enn til knærne og så plutselig klarer å bøye seg frem og ta seg på tærne etter en behandling, så vet vi at vi har gjort noe som sannsynligvis var smart.

Når problemet er oppdaget, jobber han sammen med pasienten og sørger for at hver enkelt forstår hva som gir dem smerter og hvorfor.

– Behandling på klinikken er viktig og bra, men vi må ikke glemme å rehabilitere pasienten. Dette slik at hun eller han øker styrke og kapasitet og klarer å tåle belastning som de utsettes for eller ønsker å utsette seg for. Her er jeg veldig «fan» av å bruke spesifikk rehabilitering der man først og fremst styrker der «skoen trykker». Å gi pasienten et ark med de samme øvelsene som alle andre pasienter får, er ikke godt nok. Vi må skreddersy. I behandlingen er utdanning av pasienten også ekstremt viktig. At pasienten forstår sin egen plage, er noe forskningen er veldig tydelig på at har signifikant effekt på langtidsprognosen. Vi må med andre ord hjelpe pasienten til å normalisere og bedre hvordan kroppen fungerer, samtidig som vi gir pasienten kunnskap og verktøy til å tåle «hva som helst». En aktiv medvirkning fra pasienten gir ofte mye bedre resultater.

Ønsker du time hos Daniel så kan du bestille time her !

Unngå ryggsmerter ved snømåking med disse tipsene

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 01 Dec 2020 11:37:46 GMT

Med vinter følger også snømåking, og da viktig med riktig teknikk, slik at man unngår skader. Se bilde nederst for en illustrasjon av riktig teknikk :)

En tredel av alle nordmenn har vondt i ryggen på et visst tidspunkt og snømåking er noe som kan øke eller utløse dette. Vi ser ofte at underliggende funksjonsforstyrrelser i ryggen ofte kan utløse smerter ved snømåking eller irritere opp gamle skader.

Man skal også være klar over at det er stor forskjell på hvilke type snø som kommer. Man har alt fra våt og tung snø til lett og luftig. Man bør derfor være bevisst på belastningen ulike snøtyper gir samt teknikkvalg.

I tillegg bør man ta et par forhåndsregler før man velger å begi seg ut på årets første snømåking. Det er viktig å kle seg godt, slik at man holder varmen og beholder fleksibiliteten i de lokale ryggstrukturene som ofte er opphavet til smerte. Det er også viktig å bevege seg litt i forkant, som en lett oppvarmingsøvelse. Dette vil igjen forberede musklene i kroppen og redusere risikoen for skader. Men viktigst av alt er trolig tidsbruken i vår travle hverdag. Ta deg heller god tid og ikke stress. Det er ofte når man har dårlig tid at skader oppstår, og det er ofte da man slurver med teknikk.

Tips til snømåking:

Ikke utsett måkingen: Ta snøen med en gang den legger seg. Da er snøen lettere og jobben vil ikke bli så tung.
Ta flere tak: Selv om man kan få vekk mye snø med bare ett tak, kan flere små tak minske stresset på ryggen og gjøre arbeidet litt lettere.
Riktig teknikk: Løft med bena og ikke med ryggen. Unngå vridninger med korsryggen og vri heller hele kroppen når du skal lesse av snøen. Dette vil minske stresset på ryggen.
Bruk begge hender: Ved å holde utstyret med begge hender, vil du ha mer stabilitet og mer kontroll.
Varier utstyret: Bruk plastskuffen på løs snø og aluminium eller jernspade på hard snø. Skal mye snø over et stort område måkes, kan den store skuffen brukes.
Ta deg god tid: Som tidligere nevnt er det viktig å ta seg god tid, slik at teknikken kan fokuseres på og unødvendige skader unngås.

Vitenskapelig artikkel om sikkerhet innenfor manuell behandling

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 24 Nov 2020 12:13:20 GMT

Vår kiropraktor, Aleksander Chaibi , har nok en gang publisert en vitenskapelig artikkel om sikkerhet innenfor manuell behandling. Artikkelen er publisert i Journal of Orthopaedic & Sports Physical Therapy (JOSPT), og er et bidrag til alle klinikere og det medisinske akademiske miljø. Artikkelen setter søkelyset på vanlige og sjeldne bivirkninger ved manuell behandling. Nok en gang befester vi gjennom klinisk forskning, at behandlingseffekt og trygghet er i førersetet.

Les artikkelen i sin helhet her!

Våre terapeuter fortsetter å bidra med vitenskapelige artikler

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Mon, 31 Aug 2020 12:01:36 GMT

Vår kiropraktor Ole Sommerseth har nylig publisert en vitenskapelig artikkel sammen med kollega Aleksander Chaibi . Artikkelen omhandler en pasient med en spesiell hodepinediagnose som responderte svært godt på Kiropraktisk behandling. Dette arbeidet gjenspeiler klinikkens målsetting om å levere resultater gjennom solid kompetanse og kunnskapsfokus.

Abstraktet til artikkelen kan leses sin helhet her!

Endometriose

Mon, 03 Aug 2020 07:26:27 GMT

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Hva kan en fysiterapeut hjelpe med?

Endometriose er en tilstand hvor vev som ligner slimhinnen i livmoren (endometrium) vokser utenfor livmoren. Vanlige steder å finne endometriose er i bekkenet, rundt eggstokkene, egglederne, omkring livmor, eller, de kan også bli funnet på tarm, blære og vagina. Endometriose kan også vokse i arr fra tidligere operasjoner, samt andre steder i kroppen ved sjeldne tilfeller. Hos noen kvinner befinner dette vevet seg i livmorens muskellag (myometrium) og betegnes da som adenomyose. Endometriose påvirkes av hormoner på samme måte som slimhinnen i livmoren, og de vil derfor blø samtidig med blødningene fra livmoren under menstruasjon.

Symptomer ved endometriose

Symptomene og smertegrad varierer og selv om symptomene på endometriose er typiske, kan de også være uspesifikke og diffuse. Dette gjør at kvinner ofte blir feildiagnostisert med blant annet irritabel tarm eller urinveisinfeksjon. Endometriose er en kronisk betennelsestilstand, hvor betennelse påvirker de organer og strukturer som er i nærheten, for eksempel tarm, blære og nerver. Dette medfører flere uspesifikke symptomer, som kan være vanskelig å koble til endometriose. De vanligste symptomene er sterke menstruasjonssmerter, før og under eggløsning. Kroniske smerter kan føre til trøtthet, søvnforstyrrelse, endret appetitt. Årsak til spredning og vekst av endometriose er komplisert og stort sett ukjent.

Hvordan kan en kvinnehelsefysioterapeut hjelpe kvinner med endometriose?

Fastlege vil kunne gi råd rundt smertelindring og hormonbehandling. I noen tilfeller anbefales det kikkhullsoperasjon for å fjerne forandringene. Smerten sammenfaller ikke alltid med selve vevsforandringene. Derfor vil ikke kirurgi og fjerning av organer, som for eksempel livmor, nødvendigvis gi smertelette for disse kvinnene.

Det tar i gjennomsnitt åtte år å diagnostisere endometriose. Mange kvinner får som følge av kroniske smerter spenninger i muskulaturen i bekken, bekkenbunn og korsrygg. En fysioterapeut med spesialkompetanse vil da kunne tilby en grundig undersøkelse av muskulaturen i bekken og korsrygg, samt vaginal undersøkelse av bekkenbunn ved indikasjon for dette. Behandlingsplan vil bli satt ut ifra funn fra undersøkelse sammen med dine ønsker/behov. Kvinner med endometriose kan oppleve god smertelindrende effekt ved bruk av TENS apparat fremfor smertestillende legemidler.

Typisk består behandlingen av:

Behandle muskulære spenninger i hele kroppen
Utvikle et øvelsesprogram ut ifra dine ønsker, behov og undersøkelsesfunn. Trening har flere helsefremmende effekter, og i en artikkel på forskning.no diskuteres det mulige betennelsesdempende effekt ved trening for endometriosesmerter
Utprøving og veiledning i smertelindring ved bruk av TENS apparat
Veiledning i bekkenbunnstrening og avspenning
Pusteøvelser

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Underlivsprolaps

Sun, 02 Aug 2020 07:39:44 GMT

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Fremfall av blære, livmor og/eller tarm i eller ut av skjeden

Underlivsprolaps betegnes som en tilstand hvor skjedeveggene gir etter for blære, livmor og/eller tarm. Bekkenbunnen består av muskler, bindevev og sener som har en viktig støttefunksjon for organene i bekkenet. Ved svakhet i disse strukturene vil en eller flere av disse organene kunne «falle» inn mot skjeden.

Det er forskjellige former for underlivsprolaps:

Fremre skjedevegg (blærefremfall/cystocele)
Bakre skjedevegg, tarmen dytter bakre skjedevegg (rectocele/eterocele)
Livmor (decens av uterus)
Totalprolaps, der hele livmoren kommer ut av skjeden
Kombinasjon av flere

Hvem får underlivprolaps:

Den vanligste årsaken er svangerskap og fødsel (spesielt ved vakum- og tangforløsning). Fremfall kan også oppstå i forbindelse med overgangsalderen, hvor østrogenproduksjonen avtar. Andre faktorer som øker risikoen er overvekt, underlivsoperasjoner, kronisk hoste, og gjentagende forstoppelser.

Vanlige symptomer:

Det finns forskjellige grad av fremfall, og mange kvinner lever fint uten plager. For de kvinnene som plages som følge av fremfallet, vil symptomene oppleves som trykk eller tyngdefornemmelse, eller en følelse av at noe komme ut av skjeden. Andre vanlige symptomer kan være urinlekkasje og forstoppelse.

Undersøkelse og behandling på Atlasklinikken i Bergen

Mange tror at operasjon er eneste utvei, og selv om flere blir operert for fremfall, har bekkenbunnstrening og hjelpemidler vist seg å ha god effekt. Fremfall er svært ubehagelig, men en helt ufarlig tilstand. Derfor unngås operasjon hos spesielt kvinner som ønsker flere barn.

For å oppnå god effekt av bekkenbunnstrening er det viktig at du utfører selve «knipene» riktig, kombinert med tilstrekkelig intensitet.

På Atlasklinikken i Bergen har vi en fysioterapeut med spesialkompetanse i undersøkelse og behandling av forskjellige plager i bekkenbunnen. Det prioriteres alltid god tid, og undersøkelsen utføres på pasientens premisser. Du vil få god informasjon og veiledning i funksjon og trening av bekkenbunnen. Du vil få tilbud om vaginal undersøkelsen av bekkenbunnen, hvor det blir lagt vekt på grad av fremfall, evne til å aktivere bekkenbunnen riktig, samt vurdere styrke og utholdenhet med hjelp av et måleapparat som heter manometri (Camtech).

Det ønskes at du i forkant av timen utfyller et spørreskjema, henvend deg gjerne til klinikken dersom du ikke har mottatt en mail 24 timer før timen. Spørreskjemaet tar utgangspunkt i vanlige tilstander og plager kvinner kan kjenne på. Dette for å gi en enda bedre kartlegging av dine plager.

Behandlingen tar utgangspunkt i plagene dine, funn fra undersøkelsen og hva som er viktig for deg. Ta gjerne kontakt med klinikken vår i Bergen dersom du har noen spørsmål angående selve undersøkelsen eller plagene dine.

Reduksjon av risikofaktorer ved å gå ned i vekt, slutte å røyke (for å lindre hoste) og forstoppelse kan være med å forhindre en forverring av tilstanden.

Hva sier forskning om bekkenbunnstrening:

En norsk forskningsstudie, hvor kvinner med fremfall trente bekkenbunnen intensivt i 6 mnd har blant annet oppnådd gode resultatet på følelse av trykk og tyngdefornemmelse, forbedring av urin-, og luftlekkasje og seksualfunksjon.

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Urinlekkasje

Sat, 01 Aug 2020 08:02:10 GMT

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Stressinkontinens, urgeinkontinens eller blandingsinkontinens

Lekkasje ved svangerskap og etter fødsel

Lekkasje av urin, luft eller avføring er vanlig hos kvinner etter svangerskap og fødsel. Ved vaginal fødsel strekkes muskulaturen rundt skjeden, urinrøret og endetarmen opptil tre ganger sin egen lengde. Det er ingen annen muskel i kroppen som er i stand til. Det er derfor helt naturlig med lekkasje etter fødsel og skal normalisere seg etter ca. 8 uker. Flere kvinner opplever å ha plager med lekkasje lengre enn disse ukene.

Dessverre er lekkasje et tabubelagt tema blant unge kvinner og derfor er det få som velger å oppsøke hjelp. Vi oppmuntrer alle gravide kvinner til å ta kontakt med en fysioterapeut for vurdering av bekkenbunnen, både før og etter fødsel. Veiledning i enkle øvelser, kan i mange tilfeller være tilstrekkelig får unngå store lekkasjer og andre svangerskaps relaterte plager.

Stressinkontinens

Stressinkontinens er urinlekkasje som skjer ved fysisk aktivitet, brå bevegelser, tunge løft, hopp, løp, hoste eller nys. Hele 25% av norske kvinner opplever å være plaget med stressinkontinens på et tidspunkt i livet.

Som oftest skyldes dette svak bekkenbunnsmuskulatur. Når du løfter tungt, hopper eller nyser oppstår det et økt buktrykk. Muskulaturen i bekkenbunnen skal være med å støtte urinrøret når dette økte trykket presser på blæren. Urinlekkasje kan da skje når muskulaturen er for svak til å motstå dette trykket.

Lekkasje kan oppstå i etterkant av fødsel, kronisk hoste, overvekt, mangel på østrogen, urinveisinfeksjon, hjerneslag, demens samt andre tilstander med redusert kognitiv tilstand.

Urgeinkontinens

Urigeinkontinens er definert som en plutselig ufrivillig trang til å late vannet, uten evne til å holde igjen. Ofte store mengder urin, hyppig vannlating og behov for å gå på toalettet flere ganger om natten. Urgeinkontinens er den vanligste typen inkontinens hos menn. Dette kommer som oftest av en forstørret prostata. Som oftest er årsaken uklar, men urgeinkontinens kan oppstå ved dårlig samspill mellom muskulatur i blære og bekkenbunn.

Blandingsinkontines

Noen kan oppleve blandingsinkontinens – som vil si en kombinasjon av stressinkontinens og urgeinkontinens. Du vil da kunne oppleve plutselig trang til å gå på toalettet, hyppig toalettbesøk både dag og natt, men også vansker med å holde på urin ved host, nys og løp.

Undersøkelse for urinlekkasje

Atlasklinikken i Bergen har fysioterapeut med spesial kompetanse innenfor bekkenbunnsplager.

Det sitter alltid av god tid, og undersøkelsen skjer på dine premisser. Hun bruker vanlig benk, og ikke noe spekulum. De aller fleste syns at undersøkelsen er uproblematisk. Det er ønskelig, at du i forkant av undersøkelsen utfyller et spørreskjema. Den tar utgangspunkt i vanlige symptomer og plager kvinner kan kjenne på. Dette er for å gi oss en enda bedre kartlegging av dine plager. Undersøkelsen begynner med en samtale rundt svarene dine, og ikke minst hva du ønsker å få ut av undersøkelsen og behandlingen.

En typisk undersøkelse består av å vurdere din evne til å aktivere bekkenbunnsmuskulaturen ved å gjøre et «knip». Mange opplever dette som vanskelig og det er ikke uvanlig at kvinner presser og/eller inkluderer mage, sete og lårmuskulatur. Når du føler du har kontroll på selve knipet, vil du få målt styrke og utholdenhet ved manometri. Målingen gjøres gjennom en probe, som føres inn i skjeden. Proben er som en myk tampong. Ved manometri får du konkrete målinger, som vil brukes videre til å vurdere effekt av treningen.

Behandling av urinlekkasje

Uavhengig av grad av problematikk vil behandlingen alltid ta utgangspunkt i symptomene dine, funn fra undesøkelse, retningslinjer og hva som er viktig for deg.

Behandling for stressinkontinens er i første rekke opptrening av bekkenbunnsmuskulatur og det er internasjonal enighet om at trening skal være prøvd før en vurdere operasjon. Det kan ofte ta opptil 4-6 mnd med intensiv trening før en opplever effekt.

Ved behov for operasjon, er den vanligste operasjonen TVT/TOT (tensjonsfri vaginal tape). Et bånd føres da opp bak symfysen og legges under midtre del av urinrøret. Formålet med operasjonen er å stabilisere urinrøret. Ved behov for operasjon vil du typisk behøve en undersøkelse av en gynekolog samt en urodynamisk utredning ved uroterapeut. Dette gjøres via henvisning fra fastlege.

Behandling for urgeinkontinens kombinerer bekkenbunnstrening med blæretrening. Blæretrening er et tilpasset treningsprogram, hvor du skal «holde deg» og over tid øke tiden mellom vannlatning.

Ved lett til moderat grad av urgeinkontinens, kan transkutan tibialisstimulering være en aktuell behandlingsmetode. Tibialisstimulering i behandling av overaktiv blære er godt dokumentert, men den konkrete virkningsmekanismen er ikke kjent. Tanken er at tibialisstimulering hemmer blæren og at ved å bruke aparatet over tid vil normalisere trangen til å gå på toalettet.

Apparatet lånes ut av hjelpemiddelsentralen. Vår fysioterapeut hjelper med å bestille apparatet og veileder deg i hvordan du skal bruke det. Elektrostimulering skal benyttes i 20 minutter, 1-2 ganger daglig i 3 måneder, noen ganger lengre.

Medikamentell behandling kan også forsøkes dersom kombinasjonen av blære-, og bekkenbunnstrening sammen med elektrostimulering ikke er tilstrekkelig.

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Allergi og akupunktur

Sat, 25 Apr 2020 14:31:58 GMT

Gjennom erfaring har akupunktørene på Atlasklinikken i Oslo og Bergen sett at mange pasienter kan få lindret allergiplagene ved hjelp av akupunktur. Både symptomer ved allergi for pollen, støv, dyrehår og tobakksrøyk kan lindres ved akupunktur. Redusert immunforsvar, stress, astma og bihulebetennelse er ofte sett i sammenheng med allergi, og riktig diagnose er derfor svært viktig for å få gjennomført riktig behandling. Klinisk erfaring viser at noen blir kvitt symptomene for en sesong eller flere år.

Allergi

Luftveisallergi eller allergisk rhinitt, er en tilstand der kroppen reagerer på luftpartikler som hos de fleste ikke gir symptomer. Det er derfor en overreaksjon av immunforsvaret, som ikke finner sted hos friske personer. Man deler luftveisallergier inn i to hovedgrupper, sesongbetont allergi og helårsallergi . Det som skiller de to gruppene er at de reagerer på forskjellige typer partikler i luften.

I kinesisk medisin brukes begrepet ”Vind” for å beskrive kroppens reaksjon på pollen og andre allergifremkallende luftpartikler. Dette er interessant fordi disse partiklene spres med vinden og mange opplever at plagene forverres av vind.

Sesongbetont allergi eller pollenallergi

Sesongbetont allergi kalles vanligvis pollenallergi fordi dette er en reaksjon på pollen i spredningssesongen. Sesongen varer fra februar til august, men når man får plager er avhengig av hvilken type pollen man reagerer på. Det vanligste er å reagere på bjørkepollen , som har spredning fra slutten av april til begynnelsen av juni. Man kan være allergisk mot flere typer pollen som or og hassel , gress og burot . Når man er allergisk mot en eller flere typer pollenstøv, er det helt normalt at man kan få en allergisk reaksjon mot diverse matvarer. Denne reaksjonen er som regel sterkere under allergisesongen enn ellers i året, og det er dette som kalles kryssallergi.

For å finne ut hva din pollenallergi kryssreagerer med kan du snakke med en av våre akupunktører her ved Atlasklinikken. Når en kryssreaksjon oppstår så er det fordi de allergifremkallende stoffene i pollenet likner på proteinene som er i den aktuelle maten. Les mer om de forskjellige typene pollenallergi i underartiklene.

Helårsallergi

Ved helårsallergi reagerer man på andre typer partikler som husstøv eller partikler fra dyr. En del personer reagerer allergisk på midd. Midd finnes i husstøv, og kalles derfor ofte støvallergi eller husstøvallergi. Ved dyreallergi kan man reagere på døde hudceller, også kjent som flass, eller partikler fra dyrets spytt eller urin. Det kan være lurt å unngå det dyret man er allergisk mot. Hvis man utsettes for en allergikilde, for eksempel at man har klappet en hund, er det lurt å ikke ta seg i ansiktet, men å vaske hendene straks. I tillegg til tiltak i hjemmet, kan akupunktur også bidra med å lindre symptomer og behandle den underliggende årsaken ved helårsallergi.

Symptomer

Hovedsymptomene ved luftveisallergier er tett eller rennende nese og nysing. I tillegg kan flere oppleve symptomer som kløende eller rennende øyne, og kløe i hals og nese. Noen opplever også å bli irritable eller slappe, særlig i pollensesongen. Selv om det er svært sjeldent, er det er hensiktsmessig å få avklart at symptomer relatert til disse plagene ikke er et tegn på underliggende sykdom; og selv om akupunktøren raskt vil henvise tilbake til fastlegen ved slik mistanke, er det likevel anbefalt at man undersøker dette hos primærkontakt i forkant.

Råd og veiledning

Det viktigste rådet er å holde seg unna det stoffet du reagerer på. I helårsallergi kan det være viktig å unngå dyrene du reagerer på, eller å sørge for å holde huset fritt for støv. Pollenallergikere rådes til å ikke lufte på dagtid, siden spredningen er mindre på natten. Et annet tips er å skylle håret før man legger seg slik at man ikke drar med seg pollen inn i sengen.

Akupunktur og allergi

Ved hjelp av akupunktur kartlegger vi den underliggende årsaken basert på tradisjonell kinesisk medisin og tilhørende diagnostiske verktøy. Vi vil se etter flere symptomer for å danne grunnlag for en akupunkturdiagnose. Det kan være symptomer som tørrhet i hud og slimhinner, samt smerter i muskulatur. Det kan også være svimmelhet, varme hender og føtter, forstoppelse, hyppig vannlating, øresus, irritabilitet, hjertebank, dårlig hukommelse, kalde hender og føtter, blekt ansikt, hovenhet, tretthet.

Ved pollenallergi vil vi behandle symptomene i pollensesongen og den underliggende årsaken utenfor sesong. Dette skiller seg fra helårsallergi, der symptomene er til stede hele året. Her behandler vi både symptomer og den underliggende årsaken samtidig.

Behandling

Mange opplever en umiddelbar lindring av allergiplagene ved bruk av akupunktur. Det er mulig å benytte akupunktur både for å lindre akutte plager, men også for å behandle den underliggende balansen. Internasjonalt så ser vi nå at akupunktur blir stadig mer anerkjent for sin lindrende effekt på en rekke helseutfordringer som allergi og astma. Internasjonalt ser vi at for eksempel at det Amerikanske Akademi for Otolaryngologi og Hode og Nakke kirurgisk Institutt, anbefaler at leger tilbyr akupunktur til de som ikke ønsker farmasøytisk behandling eller ønsker akupunktur som et tillegg.

Antihistaminer er førstelinjebehandling for allergi men noen opplever ubehagelige bivirkninger eller har liten effekt av antihistaminer, og her kan akupunktur være et godt alternativ eller i noen tilfeller et supplement til farmakologisk behandling. For de som ikke ønsker nåle-akupunktur kan vi tilby LASER-akupunktur med topp moderne akupunktur-LASER.

Ved akutt behandling vil det som regel ikke være behov for mer enn noen få behandlinger. Vi anbefaler likevel flere behandlinger for å behandle den underliggende ubalansen for å forhindre at plagene gjenoppstår i løpet av sesongen. I tillegg anbefales det en behandlingsrekke når pollensesongen er over for å styrke kroppen mot neste sesong. Det kan også lønne seg å forebygge i forkant av sesongen for å minimere allergiplager. Vi har god erfaring med at det er mulig å bli kvitt allergiplager for flere år fremover. Andre vil styrke sin motstandskraft slik at de bare reagerer når spredningen er over normal, og noen trenger hyppigere og flere behandlinger enn andre. Dette blir det gjort en individuell vurdering på underveis i behandlingsforløpet.

�� Gå tilbake til hovedsiden: Akupunktur

Vanlige allergier:

Artikkel om bihulebetennelse i Helsemagasinet

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Tue, 10 Mar 2020 11:45:01 GMT

Vår akupunktør, Anette Bratberget Jensen, har nylig publisert en artikkel som omhandler akupunktur og tilbakevendende bihulebetennelse.

Tilbakevendende bihulebetennelse er noe som plager mange, og flere symptomer følger med. På Atlasklinikken har vi erfart at flere oppsøker oss for å få akupunkturbehandling for nettopp denne plagen. Mange opplever en lindring av plagene, og i artikkelen kan du lese om erfaringen til en av Anettes pasienter.

Du kan også lese hele artikkelen og flere andre artikler om helse på Helsemagasinets hjemmeside.

Aleksander tildelt etterutdanningsutvagets fagpris 2019

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Wed, 13 Nov 2019 11:52:47 GMT

Aleksander Chaibi ble nylig hedret for sin mangeårig og pågående forskning innen kiropraktikk, da han fikk tildelt Etterutdanningsutvalgets fagpris 2019 av Norsk Kiropraktorforening.

Aleksander leverte i 2016 en doktorgrad på hodepine, og ved siden av doktorgradsavhandlingen har han også forsket på svimmelhet og sikkerhet innenfor manuell behandling. Nå er han hovedveileder i et nytt og stort forskningsprosjekt på akutte nakkesmerter, som arrangeres ved Head and Neck Research Group, Forskningssenteret, Akershus Universitetssykehus.

I forbindelse med prisen ble Aleksander intervjuet av Norsk kiropraktorforening. Les hele saken her!

Vitenskapelig artikkel om sikerhet innen manuell behandling

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Fri, 29 Mar 2019 11:27:18 GMT

Vår kiropraktor og fysioterapeut, Aleksander Chaibi , forsetter sitt viktige arbeid med å publisere vitenskapelige artikler i høyt rangerte medisinske tidsskrift. Denne gangen har han satt et ettertrykkelig fotspor på sikkerhet innenfor manuell behandling. Artikkelen omhandler sikkerhet ved manuell nakkebehandling og cervikal arterie disseksjon. Dette gjenspeiler klinikkens målsetning om å levere resultater gjennom solid kompetanse og kunnskapsfokus.

Les hele artikkelen her

Vår kiropraktor Aleksander informerer NRK om medisinbruk innenfor hodepine

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Tue, 05 Jun 2018 14:24:11 GMT

Vår kiropraktor og fysioterapeut, Aleksander Chaibi, informerte nylig i NRK om medisinbruk innenfor hodepine. Det begynner etter hvert bli allmenkjent at mange har et overforbruk av hodepinemedisiner, men at 120 000 nordmenn har det er noe overraskende. Aleksander som fullførte en doktorgrad i 2017 på migrene, fortsetter med folkeopplysning for å bevisstgjøre hodepine og spesielt medisinoverforbruk som vi ser er et økende problem.

Les hele intervjuet her.

Kronikk i Dagens medisin om samarbeid i primærhelsetjenesten

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Tue, 01 May 2018 14:13:16 GMT

To av våre kiropraktorer, Aleksander Chaibi og Pernille Irgens, har skrevet en kronikk i Dagens Medisin som omhandler muskel- og skjelettplager, og samarbeid i primærhelsetjenesten. Kronikken tar opp et vesentlig tema som omhandler samarbeid på tvers av profesjoner, og pasienten i fokus.

Les kronikken i sin helhet her!

Kiropraktor Aleksander Chaibi gir ekspertråd om bh-størrelse og ryggplager

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Sun, 07 Jan 2018 10:54:12 GMT

Atlasklinikken | Kiropraktor i sak om ryggplager og bh

Vår kiropraktor, Aleksander Chaibi, har nylig gitt ekspertråd i en sak som omhandler blant annet bh-størrelse og ryggplager, i nettmagasinet kk.no. Sakens humoristiske tittel, "Hjelper bh-en mot hengepupper?", hadde naturligvis ikke Aleksander eller Atlasklinikken for øvrig, noe innflytelse på. I artikkelen påpeker blant annet Aleksander at kvinner bør velge en bh som passer i henhold til målene sine og komfort bør veie tyngre enn design for å unngå ryggplager. I tillegg vil det i 99 av 100 tilfeller være fordelaktig å ha en aktiv tilnærming til eventuelle muskel- og skjelettplager. Det bør fokuseres på styrketrening og holdningsendring fremfor passive tiltak; men en kombinasjon av disse vil trolig være gullstandarden for å forebygge slike plager.

Du kan lese hele artikkelen ved å trykke på denne linken .

Kiropraktor Ole Sommerseth har skrevet kronikk i Dagens Medisin

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Sun, 01 Oct 2017 10:06:54 GMT

Kiropraktor med kronikk i Dagens Medisin!

Nakke- og ryggsmerter påvirker enormt mange mennesker og koster samfunnet opp mot 200 milliarder hvert år. Det er samtidig bekymringsverdig å se at kunnskapen om nye forskningsretningslinjer ikke følges. Artikkelen tar for seg de nyeste retningslinjene for behandling av nakke- og ryggsmerter. Disse viser at det nå anbefales en aktiv tilnærming til mange muskel- og skjelettlidelser, og at bruk av medikamenter og kirurgi ikke lenger er førstevalget til pasienter med smerter/plager i nakke, korsrygg, knær og skuldre.

Les artikkelen i sin helhet her!

Vi forklarer de vanligste årsakene til spenningshodepine til leserne av kk.no

lena@atlasklinikken.no (Lena Vedå) — Mon, 01 Jun 2015 13:12:05 GMT

Vår kiropraktor Aleksander Chaibi forklarer de vanligste årsakene bak spenningshodepine

Vår kiropraktor Aleksander Chaibi forteller leserne av kk.no om de vanligste årsakene til spenningshodepine. Han forklarer hvordan slik hodepine ofte starter i nakken og sprer seg deretter til hode og kjeve og at det er kan skyldes flere forskjellige årsaker. Ifølge Chaibi er det er viktig å holde seg i aktivitet til å stimulere muskulaturen men hvis spenninger oppstår kan kiropraktor, fysioterapeut eller massør hjelpe med å myke opp.

Les hele saken på kk.no

Dagblandet omtaler forskning om cervikogen hodepine

kullandjonas@gmail.com (Step2web As) — Thu, 21 Nov 2013 09:49:02 GMT

Den 10. april 2012 omtalte Dagbladet forskningen på cervikogen hodepine gjort av kiropraktor Aleksander Chaibi på Atlasklinikken, ved å bruke hele forsiden sin i papirutgaven. Du kan se kopi av forsiden her .

Forskningen som er omtalt er som overnevnt skrevet av doktorgradsstipendiat Aleksander Chaibi på Atlasklinikken og hans veileder Prof. Michael Russell ved Akershus Universitetssykehus. Studien antyder at manuelle behandlingsformer som fysioterapi og manipulasjonsbehandling er effektiv for denne hodepineformen. Studien er spesielt viktig da pasienter med cervikogen hodepine ikke responderer på medisiner.

Forekomsten av cervikogen hodepine er noe usikker da ulike studier presenterer ulike tall. Kombinasjonshodepiner er svært vanlig i den norske befolkning, men en del er også feildiagnostisert med migrene. Flere tidligere studier har også antydet de mange vanskeligheter det er å diagnostisere denne ukjente hodepineformen fra migrene og spenningshodepine. Det er derfor trolig at mange personer med migrene kan ha cervikogen hodepine. Aleksander Chaibi anbefaler derfor at pasienter får undersøkt sine hodepineplager hos erfaren primærkontakt (kiropraktor, lege) slik at riktig behandling kan iverksettes. Last ned hele forskningsartikkelen gratis her .

Atlasklinikken | Kiropraktikk, Fysioterapi, Akupunktur, Osteopati og Massasje

Er du vår nye resepsjonsmedarbeider i Oslo?

Vi søker resepsjonsmedarbeider i deltidsstilling på vår avdeling i Oslo ﻿

Er du vår nye Osteopat i Bergen?

Vi søker osteopat til vår klinikk i Bergen

Vi søker kiropraktor i Bergen

Vi søker kiropraktor til vår klinikk i Bergen

Vi søker fysioterapeut til vår klinikk i Oslo

Er du vår nye fysioterapeut i Oslo?

Vi søker fysioterapeut i Bergen (Besatt)

Vi søker fysioterapeut til vår klinikk i Bergen

Cervikogen svimmelhet

Underliggende mekanismer - cervikogen svimmelhet

Årsaker til cervikogen svimmelhet

Hvordan diagnostiserer vi cervikogen svimmelhet?

Differensialdiagnoser for cervikogen svimmelhet

Behandling for cervikogen svimmelhet

Hvorfor velge Atlasklinikken?

Relaterte plager:

Vi søker Osteopat i Oslo (Besatt)

Vi søker Osteopat til vår klinikk sentralt i Oslo sentrum

Er du vår nye resepsjonsmedarbeider i Bergen? (Besatt)

Vi søker resepsjonsmedarbeider i deltidsstilling på vår avdeling i Bergen

Fysioterapeut – 6 ukers kontroll av mor etter fødsel

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Husk på at det aldri er for seint å oppsøke hjelp!

Etter fødsels kontroll gjøres fysioterapeuter

Slik utfører vår fysioterapeut kvinnehelseundersøkelse og behandling:

Keisersnitt

Retningslinjer for aktivitet etter keisersnitt

Slik utfører vår fysioterapeut keisersnittundersøkelse og behandling:

Råd for å unngå triggere som kan gi smerte i operasjonssåret

Delte magemuskler (diastase)

Slik utfører vår fysioterapeut diastaseundersøkelse og behandling

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Kvinnehelsefysioterapi

Vår terapeut har sluttet, så vi tilbyr for øyeblikket ikke disse tjenestene.

Bekkenbunnplager

Undersøkelse av bekkenbunnen

Svangerskapsrelaterte plager

Behandling

Forsikring (privat eller via jobb)

Lignende plager relatert til kvinnehelse:

Andre plager våre fysioterapeuter behandler:

Supraspinatustendinitt

Musculus supraspinatus

Årsaker til tendinitt

Vanlige symptomer ved supraspinatustendinitt

Undersøkelse av supraspinatustendinitt

Behandling på Atlasklinikken

Andre vanlige skulderplager:

Forskningsprosjekt på akutte nakkesmerter

Nakkehodepine - en glemt eller ignorert hodepine?

Ny daglig vedvarende hodepine i koronaperioden

Pandemihodepine: Hva - Hvorfor – Hvor lenge?

Vi søker ny akupunktør i Oslo

Vi søker ny akupunktør til vår klinikk i Oslo sentrum

Vi søker ny akupunktør i Bergen

Vi søker motivert og engasjert akupunktør til klinikken i Bergen

Manipulasjonsbehandling mot akutte nakkesmerter

Økt og bedre samarbeid mellom fastleger, kiropraktorer og fysioterapeuter

Skisesongen nærmer seg! Unngå skader ved hjelp av våre enkle råd

Unngå skiskader ved hjelp av Atlasklinikkens enkle råd.

Ryggplager og langrenn

Skiutstyr

Hva kan våre terapeuter hjelpe med?

Ny forskning på akutte nakkesmerter

Ny forskning fra en av våre kiropraktorer

Våre forskere har bidratt i ny forskningsartikkel om høyaktuelt tema for kvinnelige idrettsutøvere

Spenningshodepine

Årsaker til spenningshodepine

Behandling av spenningshodepine

Prolaps og isjias

Utbredelse og varighet av Isjias

Vanligste symptomer ved prolaps

Det finnes fire forskjellige grader av prolaps

Kjeveplager

Hvorfor får man kjevesmerter?

Symptomer på kjeveplager

Vi søker resepsjonsmedarbeider i deltidsstilling på vår avdeling i Oslo