Daniel ble kåret til «Årets kiropraktor»

Daniel ble kåret til «Årets kiropraktor» – som den yngste noensinne

Håndplukket av verdenseliten

Da Daniel var nyutdannet, ble han håndplukket til å jobbe for den australske Gonstead-kiropraktoren David Lourie, som har utallige VM og World Games bak seg. Da han vendte snuten hjemover til Norge, ble han ansatt av Atle Torstensen, som omtales som en av verdens dyktigste kiropraktorer. Torstensen har blant annet jobbet som kiropraktor for den legendariske fotballklubben AC-Milan og holder foredrag rundt om i hele Europa. Daniel ble også headhuntet av sin nåværende sjef, Aleksander Chaibi, som er ledende på klinisk kiropraktorforskning i Norge.

At Daniel skulle nå så langt så fort, er kanskje ingen overraskelse. Han beskriver seg selv som en kiropraktor-nerd, og har alltid vært uvanlig interessert i kroppen. Eksempelvis lærte han seg tarmsystemet på latin som 9-åring og hele muskelsystemet på videregående.

Da Daniel skulle i militæret, valgte han sanitetsbefalsutdanningen. Allerede som 19-åring ble han del av medisinsk team på NATO-øvelser i Norge og Danmark. Han lå ikke på latsiden den gang heller, og tok medisinsk grunnfag som fulltidsstudiet ved siden av å jobbe en 100 prosents stilling i militæret. De siste seks måneder før han skulle starte studietiden i Australia, studerte han parallelt biologi, kjemi og universitetsstudier som tilsvarte 70 studiepoeng.

Ved siden av kiropraktorstudiet, ferdigstilte Daniel også en bachelor i ernæring, var leder for studentorganisasjonen for kiropraktikk og idrettsvitenskap, jobbet 15 timer på en deltidsjobb og var med å starte Australian Student Science Association (ASSA). Denne nye studentforeningen inkluderte på det meste over 20.000 medlemmer innenfor tverrfaglige utdannelser rundt om i Australia.

Den enorme arbeidskapasiteten gjorde at han stakk av med den høytstående prisen «Student Choice Award» tildelt av Western Australia Chiropractic Association.

Da koronapandemien for alvor traff Norge, bestemte Daniel seg for å bidra i dugnaden. Han søkte på en generell stilling i helsevesenet, som «korona-hjelp». Det gikk ikke lang tid før Daniel hadde fått ansatt en gruppe bestående av åtte kiropraktorer ved Storgata legevakt i Oslo. De jobbet primært som såkalt «pre-triage», som betyr at du er den første kontaktpersonen pasienten møter på legevakten.

Rett etter å ha startet arbeid med legevakten, gikk han politisk til verks – faktisk helt opp til Helsedirektoratet. Han, med ledelsen ved legevakten i ryggen, ønsket begge at kiropraktorene skulle få behandle de ansatte ved legevakten, som naturlig nok også hadde muskel- og skjelettplager etter den iherdige jobbingen. Forespørselen ble vedtatt i direktoratet og gruppen ble historiske, da det var første gang noen har vært ansatt som kiropraktorer ved en legevakt i Norge.

I klinikken behandler Daniel alt fra toppidrettsutøvere til kontorplager. Studenter til pensjonister. Han er spesielt interessert i vanskelige problemstillinger, og gjerne caser som andre har gitt opp.

– Å hjelpe noen med vanskelige problemstillinger er utrolig givende. Kroppen er jo helt vill! Med de riktige forutsetningene så klarer og tåler den bortimot alt, og kan ofte hente seg inn fra skikkelig store skader! Jeg har sett folk reise seg fra rullestol og kjempe seg tilbake fra skikkelig omfattende plager, sier han og fortsetter:

– Det er jo ikke meg som har gjort dette, men pasienten gjennom hard jobbing. Senest i dag hadde jeg en pasient som fortalte meg at han for første gang på over 25 år ikke lenger lever i smerter. Dette etter at smertene har satt ham ut av spill i mange av disse 25 årene.

– Jeg kjenner meg veldig heldig som får lov til å få være med på mange slike reiser, og det gir meg veldig mye. Ofte gjør problemstillingen det slik at jeg ønsker å jobbe tverrfaglig, i et team med fysioterapeuter, leger, osteopater og andre behandlere for å komme raskest og best til mål. De forskjellige behandlertypene har ofte spisskompetanse på litt forskjellige deler av behandlingsforløpet. Det gjør at teamwork er utrolig effektivt og givende. Min viktigste jobb er å forstå hva det er i kroppen som ikke gjør jobben sin og hvorfor. Derifra kan man se om det er noe som kan gjøres, hvordan det burde gjøres og hvilke fagfelt som eventuelt burde involveres.

Daniel sier videre at det er viktig å jobbe systematisk, og regne ut hva som er den mest og minst sannsynlige årsaken til plagene. Så gjør man tiltak, behandlinger, tester og jobber gjennom listen med alternativer, samt måler fremgang med så objektive tester og målsetninger som mulig.

– Hvis ikke vi bruker konkrete, objektive tester for å måle fremgang til pasienten, så bommer vi fort på målet. Smertenivå er viktig, men vi må teste stryke, bevegelse, koordinasjon, stabilitet osv. Hvis pasienten ikke klarer å bøye seg fremover lengre enn til knærne og så plutselig klarer å bøye seg frem og ta seg på tærne etter en behandling, så vet vi at vi har gjort noe som sannsynligvis var smart.

Når problemet er oppdaget, jobber han sammen med pasienten og sørger for at hver enkelt forstår hva som gir dem smerter og hvorfor.